En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Etter min mening har Norge en svært familievennlig politikk. Vi har et utdanningssystem og et jobbmarked, som i veldig stor grad legger vekt på at det skal være mulig å kombinere familie med utdanning og jobb. Vi har svært generøse permisjonsordninger og et godt tilbud til de som ønsker å være hjemme med barn (åpne barnehager og kontantstøtte).

Vi har en kultur der det faktisk er mulig å velge hva man ønsker å gjøre etter at man har fått barn. Selv om vi liker å pepre hverandre litt her, så mener jeg fremdeles at Norge er et av de landene i verden der mødre og fedre har størst frihet til å velge sitt eget liv og det de selv mener er familiens beste.

Jeg er både enig og uenig. Enig i at det er lett å kombinere jobb og barn / familie.Men ikke enig i at valgfriheten av den grunn er så stor.

Det å være hjemme med barn er nærmest "uglesett". Stadig får vi høre hvordan undervisningsminister og andre hevder at foreldre ikke er i stand til å ta vare på barna like godt som barnehagene. (Ta vare på i vid betydning). Stadig får vi høre fra lærere at de ser så STOR forskjell på barn som har gått i barnehage og de som ikke har det - og oppfordringen er klar og entydig: få ungene i barnehage før du ødelegger dem selv. Nesten alle problemer et barn står overfor (talevansker, hørselsproblemer, atferdsvansker, sykdom, skilsmisse, spiseforstyrrelser, osv) - løses selvsagt ved å sende barnet i barnehagen eller på SFO.

Det er i dag ikke et reelt valg, all den tid vi blir fortalt fra myndigheter og andre at barnehage er det eneste som er bra for barna. Og at vi kvinner må ha jobb for å fremme likestillingen.

Det er heller ikke et reelt valg å være hjemme med barn av økonomiske årsaker. Ja, man kan klare det for et år, som dere har gjort. Men tenk på fremtiden. De som velger å være hjemme med barna sine taper pensjonsopptjening. Er de hjemme lenge nok (flere barn, for eksempel) går det hardt ut over pensjonen. Videre - de fleste av oss velger å ta utdanning, og pådrar oss studielån. Lånet i seg selv er en belastning selv når man ikke har inntekt (det skal jo betales før eller senere). Dessuten "forfaller" utdanningen, og man blir mindre attraktiv i arbeidsmarkedet. Det å "bare" ha gått hjemme i 5 år er ikke akkurat jubel-punktet på CV-en.

De som går hjemme sakker dermed akterut på arbeidsmarkedet, lønnsmessig og i forhold til pensjon. Dette i tillegg til å bli uglesett.

Så nei, det er ikke mye reelt valg.