En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er heller ikke et reelt valg å være hjemme med barn av økonomiske årsaker. Ja, man kan klare det for et år, som dere har gjort. Men tenk på fremtiden. De som velger å være hjemme med barna sine taper pensjonsopptjening. Er de hjemme lenge nok (flere barn, for eksempel) går det hardt ut over pensjonen. Videre - de fleste av oss velger å ta utdanning, og pådrar oss studielån. Lånet i seg selv er en belastning selv når man ikke har inntekt (det skal jo betales før eller senere). Dessuten "forfaller" utdanningen, og man blir mindre attraktiv i arbeidsmarkedet. Det å "bare" ha gått hjemme i 5 år er ikke akkurat jubel-punktet på CV-en.

De som går hjemme sakker dermed akterut på arbeidsmarkedet, lønnsmessig og i forhold til pensjon. Dette i tillegg til å bli uglesett.

Så nei, det er ikke mye reelt valg.

Og dette er ikke et valg fordi …?

Slik jeg ser det, kan du velge å være hjemme med barna dine i flere år, med de udiskutable fordelene dette vil ha for en mor eller far som ønsker å tilbringe så mye tid med ungene som mulig, men med den ulempen at økonomien blir dårligere og at man risikerer å bli mindre attraktiv på arbeidsmarkedet etter noen år. Eller man kan velge å jobbe deltid, og ha fordelen av å både se ungene mye og tjene en del penger. Ulempen er at man ikke nødvendigvis kan velge og vrake i jobber og at det også har en del langtidsulemper i form av pensjon osv. Eller man kan velge å jobbe fullt, noe som gir store fordeler i forhold til økonomi og karriere, men som betyr at man får tilbringe langt færre timer i uken med barna sine enn de som er hjemme på hel- eller halvtid.

På hvilken måte er dette ikke reelle valg? Hva slags eventyrtilværelse forventer du, hvis du tror at de valgene du tar ikke vil gi noen konsekvenser av det ene eller det andre slaget? "Jeg vil være hjemme med barna mine på fulltid, men jeg vil ikke tape økonomisk på det og det skal ikke ha noen karrieremessige konsekvenser for meg?" Dog ikke! Det hadde vært like saklig om jeg hevdet at som fulltidsarbeidende yrkeskvinne og skattebetaler burde jeg ha rett til å se ungene mine hele døgnet selv om jeg jobber åtte timer hver dag. Nope! Det går bare ikke i hop.

De som velger å være hjemme med ungene betaler for dette med dårligere råd og eventuelt tap av sosial status. De som velger å jobbe fulltid og ha en god inntekt betaler for dette ved å se ungene sine mindre. Hvor mye man verdsetter gevinsten og hvor mye man synes at kostnaden svir, er selvsagt veldig individuelt, men det er en kostnad for alle, enten de velger slik eller slik, og ingen småbarnsforeldre får både i pose og sekk.