Mild avstraffelse av barn bør tillates

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Jeg ser på meg selv som et generelt snilt menneske, som utfører snille handlinger til beste for andre, men jeg vet jo at jeg har vært slem enkelte ganger jeg også. Uten at jeg kan huske noen bakenforliggende grunn til den slemme handlingen. Som da jeg klippet over tråden i min mors vevstol på grunn av at jeg var sinna på henne. Og da jeg stjal penger fra min bestemor,fordi jeg hadde lyst på penger jeg også. Eller da jeg stengte meg inne på rommet mitt på bursdagen min fordi min søster hadde invitert en jente jeg ikke likte. Mine handlinger dekket mine behov, uten at jeg hadde noen større tanke for hvordan andre følte seg. Når jeg ser tilbake på dette i dag (dette skjedde for over 30 år siden) føler jeg meg slett ikke snill. Og jeg kan overhodet ikke skylde på andre for dette. Jeg hadde snille foreldre, snille søsken, men var i perioder veldig styrt av, ikke søsken sjalusi, men av sjalusi ovenfor min nevø og niese som er få år yngre enn meg. Er jeg alene om å ha vært et slikt barn? Jeg har hørt om foreldre som har opplevd sine små barn forsøke å kvele søsken på grunn av sjalusi. Barna ønsker sine søsken langt bort, uten å forstå konsekvensen av sine handlinger overhodet. Barn som daglig plager sine søsken på grunn av sjalusi. Krangel og slåssing, erfaringer fra barndommen de tar med seg langt inn i voksen alder, og som noen ganger totalt ødelegger forhold søsken i mellom. Mulig barna ikke er slemme, men det de gjør er slemt. Er det da riktig å gi barnet en ørefik fordi det ikke oppfører seg slik som omgivelsene forventer. Nei mener jeg. Omgivelsene må gå inn og endre sin oppførsel ovenfor det enkelte barnet. Og dette er ikke lett og krever noen ganger god veiledning.

Det er en ganske interessant debatt, dette. Jeg vil ikke betegne deg som "slem" selv om du i barndommen har gjort og sagt ting du angrer på i ettertid. Men i lys av denne debatten (og dens utvikling), lurer jeg på hvor grensen går. Jeg mener også at enkelte barn og voksne er slemme, men da må de gjøre gjennomført slemme ting. Hadde du klippet over tråden fordi du kjedet deg, klandret søsteren din for handlingen og ledd rått sammen med vennene dine, og hvis dette mønsteret gjentok seg gjennom forskjellige (men lignende) handlinger, ville jeg betegnet deg som slem. Det betyr nødvendigvis ikke at du er slem nå, det er jo et forbedringspotensiale hos alle, men du ville vært et slemt barn i min bok. Men, det er jo ikke slik at det eksisterer en universal liste hvor det ramses opp hva du må gjøre for å kvalifisere deg som slem.

Det er altså en gråsone her også. Hvor mye slemt må et menneske gjøre for å ikke lenger bare gjøre slemme handlinger?