Å lytte til foreldres magefølelse

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er jo slik at man venner seg til typer behandling også, og som både esme og jeg har skrevet om i en annen tråd; vi har møtt menensker som har takket oss fordi vi har behandlet dem som om de tilhørte "vår" samfunnsklasse. Altså med respekt og forståelse, enkle ting som at de er biltt tatt i hånden eller møtte høflig og vennlig på telefon. For en fra lavere samfunnslag er stort sett alle møter emd det offentlige, fra legevakt til NAV, møter med nederlag og fornedrelse, steder de føler seg dumme, de kan kanskje ikke lese skikkelig, fylle ut skjemaer skikkelig, de kan kanskje ike språket skikkelig, de føler avmakt og fortvilelse og blir sinte osv.

Jeg mener man har krav på den respekten uansett hvilken "klasse" man tilhører, og om man er over eller under den man prater med "klassemessig".
Det skulle faktisk ikke være nødvendig å måtte takke for at man har blitt behandlet som et medmenneske.

Behandle andre som du vil bli behandlet selv.

Når man får noen år på baken blir man trygere på seg selv, og tør å ta kampene på en helt annen måte en man gjorde som ung.
Den gangen vi fikk beskjed om å bruke munn-til-munn metoden på guttungen vår på 9 mnd, så var vi ikke så gamle og ganske ferske foreldre. Jeg var 23 og mannen min 25. Jeg hørte ikke hva legen sa, mannen min fortalte det når vi kom hjem, hadde jeg hørt det hadde jeg nektet å reise hjem.
Nå var det ikke akkurat veldig livsfarlig det gutten vår hadde, skikkelig Falsk krupp og astmaanfall (viste ikke om astmaen da).