Å lytte til foreldres magefølelse

[Harriet Vane]

Som Glitter og Gajamor så riktig påpeker; vi vet hva som skal til, ikke sant? Vi har kulturelle koder som stemmer overens med de som jobber der sine kulturelle koder, vi vet hva som skal vektlegges, vi vet hva slags ordbruk vi skal bruke og hvis man i tillegg kan hoste opp stammespråk, slik min helseutdannete mann kan, da er det uproblematisk. (men et desto større sjokk når man faktisk ikke får hjelp, men da gjør man noe med det, man klager, man anmelder, man ringer pressen osv.)

Det er jo slik at man venner seg til typer behandling også, og som både esme og jeg har skrevet om i en annen tråd; vi har møtt menensker som har takket oss fordi vi har behandlet dem som om de tilhørte "vår" samfunnsklasse. Altså med respekt og forståelse, enkle ting som at de er biltt tatt i hånden eller møtte høflig og vennlig på telefon. For en fra lavere samfunnslag er stort sett alle møter emd det offentlige, fra legevakt til NAV, møter med nederlag og fornedrelse, steder de føler seg dumme, de kan kanskje ikke lese skikkelig, fylle ut skjemaer skikkelig, de kan kanskje ike språket skikkelig, de føler avmakt og fortvilelse og blir sinte osv.