Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Men, som flere har vært inne på, blir jo det en definisjon som neppe egentlig dekker det som er spørsmålet slik jeg forstår det heller. Jeg har venner fra Istanbul og Brasil, men de jobber jo med IT, telefoni eller reklame de også, og på fest hjemme hos en av dem i Istanbul kom nå deltagerne – av begge kjønn – med hver sin pose øl eller vin, og musikken skilte seg ikke mye fra det vi spiller hjemme heller, så fra mitt ståsted er nok de fleste fra bygden der jeg er vokst opp mer fremmedkulturelle enn de nevnte muslimene og katolikkene.

Ben "urbanistan" Murphy

Hvis vi ser bort fra uttrykket fremmedkulturell (som jeg altså er enig i at var et dårlig uttrykk) så synes jeg egentlig tyrkiske og brasilianske venner hører hjemme innunder hva jeg tenkte på. Med det mener jeg at de kanskje har vanskeligere for å få innpass i Norge enn f eks en danske. Og at de fleste nordmenn kanskje ikke kan skilte med et nettverk som innbefatter tyrkere, brasilianere, somaliere, indere eller colombianere. Det er vanskelig å forklare hva jeg mener, jeg kjenner jeg får krøll på fingrene når jeg skriver. Og det skyldes muligens at jeg ikke hadde et klart formål med innlegget mitt. Men altså; det ser ut til at nordmenn ikke er så flinke til å involvere mennesker med ikke-vestlig bakgrunn i sitt kontaktnett, som hindrer god integrering.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hvis vi ser bort fra uttrykket fremmedkulturell (som jeg altså er enig i at var et dårlig uttrykk) så synes jeg egentlig tyrkiske og brasilianske venner hører hjemme innunder hva jeg tenkte på. Med det mener jeg at de kanskje har vanskeligere for å få innpass i Norge enn f eks en danske. Og at de fleste nordmenn kanskje ikke kan skilte med et nettverk som innbefatter tyrkere, brasilianere, somaliere, indere eller colombianere.

Vi har jo faktisk brasilianske venner, men dem tenkte jeg ikke på som fremmedkulturelle i det hele tatt, selv om de jo faktisk bor i Brasil. De har samme utdanning begge to, som det mannen min og jeg har. Mannen der i huset studerte i Sveits sammen med mannen min og kona jobber for et norsk firma. Det er faktisk en studiekamerat av meg som er sjefen hennes. Selv om de er litt mer omstendelige, litt mer blomstrende i talemåtene sine og litt mindre opptatt av klokka enn det vi er, så føler jeg vel i grunnen at vi har mer til felles med dem enn mange nordmenn. Jeg sliter litt med det fremmedkulturellbegrepet jeg. Såpass mye at jeg ikke tenkte på dem en gang.