Om drapet på femåringen i Telemark

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det er greit det. Noen ganger kan faktisk de du absolutt ikke tror har vært borti det, uttale seg på bakgrunn av at de har det.

Ja, selvfølgelig. Jeg har ikke spekulert i hvem i denne tråden som har eller ikke har opplved dette.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tove, her.

Dette er utrolig vanskelig, og jeg tror alle tilfeller er forskjellige. Derfor er det vanskelig å komme med et fasitsvar på hva som er til det beste i alle situasjoner.

Men det er faktisk det som gjøres hvis det skal utarbeides et regelverk om det. Da er man nødt til å si noe ala "Det og det og det medfører de og de og de konsekvensene." Problemet med regelverk er at alle tilfeller rett og slett ikke fanges opp. Per i dag har vi utvilsomt et regelverk som lar foreldrene få en viss grad av slakk, tvilen kommer dem til gode. Kanskje burde det ikke være slik, kanskje tvilen burde komme barna til gode? Men det kommer til å skje feil der også. Det vil være foreldre som faktisk er egnet til å ha omsorgen som kommer til å miste den.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av him

Poenget er ikke at situasjonene er ekstreme, men de er bestemte. Hvis en mann reagerer med vold når kona flørter med andre og kun da vil ikke dette nødvendigvis være et problem i far-barn relasjonen.

Nå har forsåvidt Tove allerede skrevet det, for jeg mente det samme som henne. Hvordan kan man vite at det ikke utvikler seg og også går utover barna? Hvordan vet man at det bare er den situasjonen?
Hvis en person er kapabel til å utøve vold mot et annet menneske, så sier det veldig mye om den personen tenker jeg. Er man kapabel til det, så er man jo det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Nå har forsåvidt Tove allerede skrevet det, for jeg mente det samme som henne. Hvordan kan man vite at det ikke utvikler seg og også går utover barna? Hvordan vet man at det bare er den situasjonen?
Hvis en person er kapabel til å utøve vold mot et annet menneske, så sier det veldig mye om den personen tenker jeg. Er man kapabel til det, så er man jo det.

Da kan du kanskje svare på spørsmålet mitt i innlegg #76?

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men det er faktisk det som gjøres hvis det skal utarbeides et regelverk om det. Da er man nødt til å si noe ala "Det og det og det medfører de og de og de konsekvensene." Problemet med regelverk er at alle tilfeller rett og slett ikke fanges opp. Per i dag har vi utvilsomt et regelverk som lar foreldrene få en viss grad av slakk, tvilen kommer dem til gode. Kanskje burde det ikke være slik, kanskje tvilen burde komme barna til gode? Men det kommer til å skje feil der også. Det vil være foreldre som faktisk er egnet til å ha omsorgen som kommer til å miste den.

Du sier det jeg mener.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Da kan du kanskje svare på spørsmålet mitt i innlegg #76?

Jeg tenker i grunnen helt likt som Tove på det spm. også.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Jeg tenker i grunnen helt likt som Tove på det spm. også.

Jeg håper du og Tove skjønner at hvis dere ikke kan svare på spørsmålet - og det er det dere gjør - så er det veldig vanskelig å diskutere dette, fordi dere nekter å ta et standpukt. Dette er et tenkt tilfelle hvor dere har full mulighet til å synse, dette er RL hvor det fort kan ramle dusinvis av skjeletter ut av skapet.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men det er faktisk det som gjøres hvis det skal utarbeides et regelverk om det. Da er man nødt til å si noe ala "Det og det og det medfører de og de og de konsekvensene." Problemet med regelverk er at alle tilfeller rett og slett ikke fanges opp. Per i dag har vi utvilsomt et regelverk som lar foreldrene få en viss grad av slakk, tvilen kommer dem til gode. Kanskje burde det ikke være slik, kanskje tvilen burde komme barna til gode? Men det kommer til å skje feil der også. Det vil være foreldre som faktisk er egnet til å ha omsorgen som kommer til å miste den.

Og her er jeg helt på linje med deg. Automatiske konsekvenser i sånne saker kan få utilsiktede virkninger.

Men å si at fars vold mot mor er en separat sak, og ikke vedkommer fars forhold til barna, det er jeg ikke med på. Lar han barna være vitne til sånt, sier det mye om omsorgsevnen hans.

[him]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men å si at fars vold mot mor er en separat sak, og ikke vedkommer fars forhold til barna, det er jeg ikke med på. Lar han barna være vitne til sånt, sier det mye om omsorgsevnen hans.

Jeg sier ikke at fars vold mot mor er en seperat sak, men jeg sier til de som mener at vold er vold, uansett at det er jeg ikke enig i. Det finnes forskjellige typer vold og det er mer sannsynlig at noen typer vold ikke vil eskalere, smitte over i nye situasjoner eller relasjoner. Men det er selvfølgelig ikke noen garanti.

Selv er jeg usikker på hva jeg mener. Jeg vet at jeg ønsker bedre beskyttelse av barna enn de har i dag. Men akkurat hvordan det skal gjøres er jeg usikker på. Kanskje barna burde hatt en egen advokat i barnefordelingsaker? Slik at mor, far og hver og ett av barna hadde sin egen talsperson? Dette er bare en løs tanke. Jeg tenker også at det at man blir dømt for vold burde være uforenelig med å ha hovedomsorgen for barn. (NB! Det siste forslaget har ikke mye med vold i et forhold)

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg håper du og Tove skjønner at hvis dere ikke kan svare på spørsmålet - og det er det dere gjør - så er det veldig vanskelig å diskutere dette, fordi dere nekter å ta et standpukt. Dette er et tenkt tilfelle hvor dere har full mulighet til å synse, dette er RL hvor det fort kan ramle dusinvis av skjeletter ut av skapet.

Jeg har svart på det.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Og her er jeg helt på linje med deg. Automatiske konsekvenser i sånne saker kan få utilsiktede virkninger.

Men å si at fars vold mot mor er en separat sak, og ikke vedkommer fars forhold til barna, det er jeg ikke med på. Lar han barna være vitne til sånt, sier det mye om omsorgsevnen hans.

Det er da ingen her som sier at det er en separat sak. Det er heller ingen som sier at det ikke vedkommers fars forhold til barna.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg sier ikke at fars vold mot mor er en seperat sak, men jeg sier til de som mener at vold er vold, uansett at det er jeg ikke enig i. Det finnes forskjellige typer vold og det er mer sannsynlig at noen typer vold ikke vil eskalere, smitte over i nye situasjoner eller relasjoner. Men det er selvfølgelig ikke noen garanti.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det er da ingen her som sier at det er en separat sak. Det er heller ingen som sier at det ikke vedkommers fars forhold til barna.

Det er mulig at det ikke er noen her som sier det, men det sies. Jeg hører det ofte.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Hvordan er det det? Den trenger jeg en nærmere forklaring på.

Etter min mening er det ofte et sprik mellom hva som juridisk sett ikke er et et problem, men som hos de aller fleste mennesker ansees for å være forkastelig både etisk og moralsk. Det at far har slått mor tidligere, eller kommet med trusler overfor henne når de lenger ikke bor sammen er kanskje ikke straffbare handlinger, men de er ikke handlinger som "folk flest" aksepterer. Retten vil sikkert ikke se på det som vold mot et barn, kanskje ikke en gang se på det som psykisk vold, men spør du f.eks. en psykolog om det er vold mot et barnesinn å vite at far har slått mor og truer med å slå henne (eller ev. drepe henne) så vil du nok få et ubetinget ja. Jeg tror også at de aller fleste mennesker også anser det som psykisk vold mot et barn å true dets mor (eller omvendt om det er mor som er den voldelige parten) uavhengig av om partene bor sammen.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Barn kan være vitne til ting som blir gjort mot mor.

Som han så sjarmerende sa da han truet med å skade noen jeg var glad i: "Det er verre å se en du er glad i lide, enn å lide selv".

Ja, de kan være vitner til det rent bokstavelig, men de kan også oppleve at den ene parten snakker nedsettende om den andre, kommer med trusler vedr. mor slik at barnet hører det osv. (... og jeg mener også at det er psykisk vold mot et barn når tilsvarende skjer f.eks. ved samlivsbrudd uten at det er vold med i bildet. Det å snakke nedsettende om en av de viktigste personene for barnet er ille - uansett hvilken part det kommer fra.)

... og som Allium sier over her: Det er verre å se en du er glad i lide, enn å lide selv.

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

... Jeg snakker heller ikke om engangstilfeller. Jeg syns bare det er søkt å si at er han voldelig mot mor så kommer han garantert å bli det mot barna også. ...

Jeg har forresten aldri sagt det og mener det heller ikke. Men jeg mener at det er psykisk vold mot barnet.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

... Men å si at fars vold mot mor er en separat sak, og ikke vedkommer fars forhold til barna, det er jeg ikke med på. Lar han barna være vitne til sånt, sier det mye om omsorgsevnen hans.

[Ariel]

Jeg har ikke lest alle innleggene i denne tråden, da dette er et litt for "personlig område" for meg.
Det jeg uansett vet, er at vold mot mor overhodet ikke regnes som vold mot barn. Og at fars samværsrett går foran barnets/morens behov for beskyttelse. Det har blitt endringer i loven siden jeg var i retten, men essensen er fremdeles den samme. Dessverre. Barna beskyttes ikke i disse sammenhengene. Og bare så det er sagt; Det var en sakkyndig tilstede hos oss, som representant for barnet. Uten at det hjalp noe særlig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Etter min mening er det ofte et sprik mellom hva som juridisk sett ikke er et et problem, men som hos de aller fleste mennesker ansees for å være forkastelig både etisk og moralsk. Det at far har slått mor tidligere, eller kommet med trusler overfor henne når de lenger ikke bor sammen er kanskje ikke straffbare handlinger, men de er ikke handlinger som "folk flest" aksepterer

Jo, det er straffbart. Men så vidt jeg vet er det vanskelig med dommer. Ord mot ord, lav anmeldelsesrate, anmeldelser trekkes ofte, og straffene er heller ikke "passende". For vold i familierelasjoner ville kanskje tvangsflytting vært en passende straff - ikke bøter. Hva skal man med penger hvis vedkommende som slo en sitter i stua?

[tvillingmamma83]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvorfor skulle de fleste mene det? Fordi faren drepte barnet, og fordi hun ble truet av den samme faren? Dermed er hun en habil omsorgsperson? Jeg synes dette er naive synsinger, med mindre du vet noe mer om saken enn det som har kommet fram i media. Jeg kjenner at jeg ikke ønsker å mene så mye om foreldrenes omsorgsevner før man evt. har mer konkret informasjon. At det er en ufattelig tragedie er det uansett ingen tvil om.

hun har vel gjort det hun kunne for å få omsorgsretten, det er vel ikke noe naivt i det

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Etter min mening er det ofte et sprik mellom hva som juridisk sett ikke er et et problem, men som hos de aller fleste mennesker ansees for å være forkastelig både etisk og moralsk. Det at far har slått mor tidligere, eller kommet med trusler overfor henne når de lenger ikke bor sammen er kanskje ikke straffbare handlinger, men de er ikke handlinger som "folk flest" aksepterer. Retten vil sikkert ikke se på det som vold mot et barn, kanskje ikke en gang se på det som psykisk vold, men spør du f.eks. en psykolog om det er vold mot et barnesinn å vite at far har slått mor og truer med å slå henne (eller ev. drepe henne) så vil du nok få et ubetinget ja. Jeg tror også at de aller fleste mennesker også anser det som psykisk vold mot et barn å true dets mor (eller omvendt om det er mor som er den voldelige parten) uavhengig av om partene bor sammen.



Ja, de kan være vitner til det rent bokstavelig, men de kan også oppleve at den ene parten snakker nedsettende om den andre, kommer med trusler vedr. mor slik at barnet hører det osv. (... og jeg mener også at det er psykisk vold mot et barn når tilsvarende skjer f.eks. ved samlivsbrudd uten at det er vold med i bildet. Det å snakke nedsettende om en av de viktigste personene for barnet er ille - uansett hvilken part det kommer fra.)

... og som Allium sier over her: Det er verre å se en du er glad i lide, enn å lide selv.




Jeg har forresten aldri sagt det og mener det heller ikke. Men jeg mener at det er psykisk vold mot barnet.

Jeg har da ikke sagt annet enn at det er psykisk vold mot barnet å se far slå mor eller høre far komme med trusler.