Meningsløst å lese romaner?

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

[Bluen]

Jeg har også lest hele Sagaen om Isfolket uten at det forvoldte skade på verken sjelen, språket eller leselysten. Videre kan jeg godt innrømme at jeg leste andre Sandemo-serier så seint som i studietida, parallelt med de norske, tyske og engelskspråklige romanklassikerne i fagkretsen min. Alt til sitt bruk! Jeg synes det er mye snobberi knyttet til hva som er gangbar litteratur, og kjenner at jeg blir irritert når det antydes at man blir dum av å lese noe annet enn allment aksepterte verker.

Nå, for eksempel, er jeg atter inne i en lesetørkeperiode, og skulle gjerne hatt en Sandemo eller en halvdårlig krim for å komme i siget igjen.

Jeg leser for øvrig aldri skjønnlitteratur fordi det er lærerikt rent faktamessig, og faglitteratur har jeg ikke rørt siden studiedagene. Det er jeg altfor lat til. Kanskje jeg har tatt skade av lesevanene allikevel, gitt.

[Bokormen]

Jeg synes det er deilig å koble av med litteratur som ikke krever noe av deg. Da vi var på ferie i sommer rakk jeg fire romaner i løpet av en drøy uke.

[Hasselnøtt]

Støtter him.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

Ikke på detaljplanet, nei - som jeg sier over. Men jeg fikk en viss oversikt som faktisk kom til nytte da jeg kom på videregående og begynte å lære historie på ordentlig. Jeg følte og føler at det vi hadde av historie i grunnskolen ga meg veldig lite oversikt; det var bare masse løsrevne tema som jeg aldri klarte å få plassert ordentlig i forhold til hverandre tidsmessig eller å se sammenhengene mellom. Sandemo sine bøker er jo kronologiske, og uansett om det sikkert var mange feil i dem (som jeg ikke hadde kunnskap til å se da og som jeg selvsagt ikke husker nå), var de det første møtet mitt med noe som fikk meg til å se for meg ei tidslinje.