5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg klarer ikke helt å se utifra det du skriver om det er en "normalt småspist" kar, eller om han har utviklet en eller annen fobi/forstyrrelse rundt dette med mat. Hvis det første er tilfelle tror jeg at jeg ville latt han være i fred og latt ham styre matinntaket selv. Er det andre tilfelle, er det noe å ta opp med legen. Hva gjelder ferien hadde jeg sikkert tatt med en pakke knekkebrød eller noe annet han liker, sånn alle i familien kan slappe av med at han får i seg litt. Jeg hadde ikke tatt noen kamper i ferien.

Dette er jeg helt enig i.

Opprinnelig lagt inn av guttemamma, her.

Han spiser godt av det han liker hjemme også. Kan spise en pakke fiskepinner til middag han, men kun det og ingenting ved siden av. I kveld spiste han 7 knekkebrød (kun de tynne rugknekkebrødene, ingen andre)med kaviar på, sikkert utsultet etter helga. Så problemene er egentlig ikke mengden men som ei påpekte er det nok heller adferden hans. Aldri smake samt problemer når vi ikke er hjemme eller i barnehagen.

Dette tror jeg også er kjernen i problematikken, her ligger nok også nøkkelen uten at det bør spekuleres for mye i den. Helt uten å ha møtt din gutt sier denne adferden en god del og det er definitivt en oppgave for fagfolk å ta tak i slik at han får hjelp.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men uansett sitter jeg fremdeles med tanken om en porsjon trass også når han sier fra på forhånd at han akter å sulte seg i to uker. Den trassen kan det være smart å prøve å gjøre en avtale om å legge vekk.

Det trenger definitivt ikke være trass, det kan være noe så enkelt som angst for å spise på fremmede steder, som da utarter seg på en slik måte at han kan si fra om dette på forhånd. Nesten litt asberger-preg på akkurat den delen av adferden (uten at jeg sier at guttemammas gutt har en slik diagnose).

[Gwen]

Etter å ha lest alle innleggene sitter jeg igjen med en tanke. Spiser han bare mat som er tilberedt hjemme/brakt med hjemmefra? Det høres ut som problemet er at maten som er servert ute ikke er "kjent" nok når ikke opphavet er kjøleskapet hjemme. Hvis han har blitt tilbudt samme matvarer på ferie og han ikke ønsker dette kan det være fordi noen andre har "fikset" maten? Vet ikke om det er en søkt tanke, men jeg spør nå likevell.

Jeg skjønner godt at dere er bekymret for gutten deres.
Når dere skal på ferie ville jeg tatt med kjent mat til ham slik at han får en fin ferie og dere foreldre kan slappe litt av. Når dere er hjemme igjen ville jeg nok snakket med noen profesjonelle da dette høres ut som en fobi han har. Jeg ser ikke helt at han er kresen, men han har nok noen tanker rundt temaet mat som kanskje ikke gagner ham.

[guttemamma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når jeg leser det siste innlegget ditt så blir jeg sittende midt mellom to retninger å gå i.

Den ene retningen er der hvor jeg tenker at dette er en frisk, rask og trygg gutt som har det bra. Han er bare kresen på maten. Men den maten han spiser er faktisk tross alt ikke så ille, så kanskje han bare skal holde på til han en dag finner ut av seg selv at han vil prøve noe. Kanskje finner han ut at han liker lukten på noe en gang eller noe sånt.

Den andre siden sier meg at han har så store problemer med selve maten og med at han er så innmari tynn så han bør få hjelp. En henvisning til bup kan være på sin plass.

Men uansett sitter jeg fremdeles med tanken om en porsjon trass også når han sier fra på forhånd at han akter å sulte seg i to uker. Den trassen kan det være smart å prøve å gjøre en avtale om å legge vekk.

Men igjen - maten han spiser er jo variert nok til at han kan leve på den. Hadde vært fint med noe mer vitaminrikt enn bare epler, men det går jo.

Der har du egentlig tankene mine også! Jeg blir dratt i to retninger. Føler jeg er hysterisk mor når jeg tar opp problemene hos legen, han tar oss ikke på alvor. Samtidig som det ringer noen varslelamper som sier at dette har vart for lenge og at det ikke er normal reaksjon i forhold til mat. I tillegg er maten sunn nok den og han spiser godt av det han liker.

[guttemamma]

Opprinnelig lagt inn av Gwen, her.

Etter å ha lest alle innleggene sitter jeg igjen med en tanke. Spiser han bare mat som er tilberedt hjemme/brakt med hjemmefra? Det høres ut som problemet er at maten som er servert ute ikke er "kjent" nok når ikke opphavet er kjøleskapet hjemme. Hvis han har blitt tilbudt samme matvarer på ferie og han ikke ønsker dette kan det være fordi noen andre har "fikset" maten? Vet ikke om det er en søkt tanke, men jeg spør nå likevell. .

Har sendt melding til bestekompisen hans for å høre om han spiser noe hos dem. Han er ofte på besøk rett etter barnehagen, men jeg har aldri kommet på å spørre om/hvor mye/hva han spiser hos dem!

Han spiser litt hos besteforeldre, spiser kjent mat som han liker, smaker ikke nye ting der heller selv om morfar er verdens største helt!

[guttemamma]

Tusen takk for masse meldinger. Blir helt rørt her jeg sitter. Tenk at mange ukjente mennesker kommer med tanker og ideer på matproblemene i huset vårt! Dere har satt meg på mange nye tanker. Ikke minst ser jeg at det jeg tenker ikke er helt på jordet!

Tips, tanker og ideer mottas ennå med stor takk!

Opprinnelig lagt inn av guttemamma, her.

Der har du egentlig tankene mine også! Jeg blir dratt i to retninger. Føler jeg er hysterisk mor når jeg tar opp problemene hos legen, han tar oss ikke på alvor. Samtidig som det ringer noen varslelamper som sier at dette har vart for lenge og at det ikke er normal reaksjon i forhold til mat. I tillegg er maten sunn nok den og han spiser godt av det han liker.

Fastlegen burde vært filleristet og det samme med helsesøster som ikke tar dere på alvor. Det er til syvende og sist foreldrene som kjenner sitt eget barn best og som bør høres. Ikke gi deg på dette her!

[goldnugget]

Jeg ville tatt med mat hjemmefra til ferien og fikset problemet vel hjemme igjen. Han kan spise fish &chips til middag hver dag om han vil - hvis han tørr!

Vi har en gutt (3 år) med sterke allergier og han spiser kun medbrakt mat. Han vet at han blir syk og får vondt om han får noe han ikke tåler. Kanskje det er det gutten din er redd for?

Gutten vår vil heller ikke smake nye ting, men gjør det når jeg er med og forteller at det er greit. Han spørr alltid om maten er god for han når vi er borte.


Jeg ville bedt om henvisning til barnelege og ernæringsfys derfra.
I hverdagen er det ikke fokus på mat i det hele tatt for alle kjenner rutiner og hva som er trygg mat. På ferie blir det noe helt annet!

Har han lyst til å bli med på ferie? Gleder han seg til å dra på ferieturer?

[Trois]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

For å ikke snakke om Pommes Frites. Jeg har til god å treffe på en unge som ikke liker det. Men det er klart; Man vil gjerne ikke at ungene skal spise Pommes Frites i 14 dager.

Du kan få hilse på seksåringen min

[Pamina]

Dette er mer enn et vanlig kresenproblem, tror jeg.

Er han inneforstått med at dere tar med knekkebrød, leverpostei og kaviar hjemmefra, så hadde jeg gjort det og hatt så lite fokus på mat som mulig på ferien.

En ting som slo meg, er det maten eller det at dere er på et nytt sted som er problemet? Han høres ut som om han trenger sterk kontroll på maten og omgivelsene?

Eller overtolker jeg nå?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Trois, her.

Du kan få hilse på seksåringen min

Nei, trenger ikke det - tror deg. Men de aller fleste barn liker Pommes Frites. Jeg sier ikke at det ikke finnes unntak. Og nå viser det seg jo at hovedinnleggers sønn også liker det, og det er vel det som er poenget i akkurat denne tråden.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men uansett sitter jeg fremdeles med tanken om en porsjon trass også når han sier fra på forhånd at han akter å sulte seg i to uker. Den trassen kan det være smart å prøve å gjøre en avtale om å legge vekk.

Jeg sitter også igjen med en smak av trass etter å ha lest hva guttemamma skriver, spesielt siden han får i seg såpass mye i barnehagen.

Men det høres også ut som en spsiseforstyrrelse som dere trenger hjelp til å takle.
Siden du sier at han ikke spiste NOENTING på 14 dager i Danmark, så tror jeg ikke jeg hadde turt å satse på å ta ham med 14 dager til syden før spiseatferden hans var betraktelig endret.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jeg sitter også igjen med en smak av trass etter å ha lest hva guttemamma skriver, spesielt siden han får i seg såpass mye i barnehagen.

Men det høres også ut som en spsiseforstyrrelse som dere trenger hjelp til å takle.
Siden du sier at han ikke spiste NOENTING på 14 dager i Danmark, så tror jeg ikke jeg hadde turt å satse på å ta ham med 14 dager til syden før spiseatferden hans var betraktelig endret.

Jeg tror ikke det er trass, jeg tror det er noe mer enn bare det. En unge som "bare" var trassig ville spist etterhvert, tror jeg.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg tror ikke det er trass, jeg tror det er noe mer enn bare det. En unge som "bare" var trassig ville spist etterhvert, tror jeg.

Det tror jeg også. Dette høres litt mer alvorlig ut, synes jeg.

[pulverheksa]

Kan du ta gutten med deg på butikken og kjøkkenet og la han pakke med seg mat som han spiser? Da eier han det dere har med og det blir lettere å få dette i han i det minste.

Her i huset ber jeg femåringen sitte ved bordet når vi spiser. Hun kan få smake på alt og det er ok om hun ikke liker det. Men hun styrer hva hun vil spise hele veien, jeg tilbyr henne og forteller hvor godt det smaker f.eks. med god saus på potetene.

Jeg har tro på å ikke presse og ikke stresse i matsituasjonen. Her hadde jeg god hjelp av boken "Smil vi skal spise" av Jesper Juul, den fikk meg til å arbeide med meg selv. Mange gode tips i den boka.
Du kan også endre tankene hans om seg selv dersom du flytter fokuset fra at han er kresen og vanskelig til at han faktisk spiser ganske mye. Det kan hjelpe på å løse den knuten han har satt seg inn i.

[m^2]

Bare sånn for å være djevelens advokat her da...
Ok, så pakker dere kofferten full med mat, fiskeboller og havregrøt og leverpostei og knekkebrød nok til en liten bataljon. Så kommer dere ned dit, og han vil ikke ha noe, ingenting, zilch, og blir skikkelig slapp og stusselig og dårlig.

Da reiser dere bare hjem igjen Verre er det tross alt ikke.
Lurer på om det kunne lønt seg å sjekket om spisevegring teller som sykdom ift reiseforsikring (evt. sørget for å "pakke det inn" - om det nå skulle gå skikkelig dårlig - på en slik måte at hjemreisen blir dekket). Prøve må man jo, ellers blir dere jo sittende hjemme redde for hva som kunne komme til å skje til evig tid!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Dette er mer enn et vanlig kresenproblem, tror jeg.

Er han inneforstått med at dere tar med knekkebrød, leverpostei og kaviar hjemmefra, så hadde jeg gjort det og hatt så lite fokus på mat som mulig på ferien.

En ting som slo meg, er det maten eller det at dere er på et nytt sted som er problemet? Han høres ut som om han trenger sterk kontroll på maten og omgivelsene?

Eller overtolker jeg nå?

Nei, det tenker jeg også.

Det høres for meg ut som om han vegrer seg for ukjente ting i forbindelse med mat, både å smake på nye ting og å spise når han er på ukjente steder, og med ukjente mennesker rundt seg.

Den er vanskelig, høres svært kjent ut, og jeg håper noen kan hjelpe ham på en eller annen måte.

(Og jeg tror ikke tvang er greia. Det forsterker bare kvalmen og klumpen i halsen.)

[Liljekonvall]

Høres ut som en sak for en spesialist dette her. Dette ville jeg tatt tak i så fort jeg kom hjem.!
Problemet NÅ er jo ferien.:
Ville prøvd å ta en prat med gutten og hørt hva han ville ha med seg av mat. Prøvd å forklare at man ikke kan være 2 uker uten mat. Fortelle ham at dere skal på ferie, slappe av, leke og bare kose dere, men at han faktisk trenger litt mat for å klare dette. Så kan dere kanskje pakke ned maten (knekkebrød, leverpostei, havregryn osv...slik at han ser at denne maten faktisk er NORSK .
Videre ville jeg ha gitt ham maten i leiligheten (frokost) og også tilbudt ham mat "hjemme" ,der det er kjent for ham og ingen andre trenger å se på ham mens han spiser , før dere andre evt skal ut å spise.
Og så kan dere jo evt tilby ham å smake når dere er ute og spiser, bare som en liten bisetning.....uten press, forventninger eller noe.... Kanskje det er en bitteliten sjanse for at han blir nyskjerrig nok til å prøve, når det ikke er noe som helst fokus på mat til ham når dere spiser ute ???

Håper iallefall han er villig til å spise maten dere har med hjemmefra, sånn at dere kan nyte og kose dere i ferien og slippe bekymringen for at han skal bli syk der nede.....

Lykke til

[gullet]

Min eldstemann torte ikke å smake på mat før han var langt opp i tenårene fordi han husket at han ble syk av å spise mat han ikke tålte som bitteliten. Det var aldri noe som ble fokusert på, han hadde på tross av matallergier et variert kosthold, men han forteller selv at det var fordi han husker at han ble syk at han ikke ville smake. Ferieturer i Europa ble reddet av plain hamburger og pommes frites på McDonalds ...
Han er i dag en voksen mann med et naturlig forhold til mat, og spiser det han får servert og lager også mat selv.