Dersom du måtte på uføretrygd om et år?

[gnuri]

Jeg tjener såpass lite, at jeg ville nok ha hatt mer å rutte med på uføretrygd enn jeg har nå. Men om mannen min hadde blitt ufør, er jeg redd situasjonen hadde blitt helt uholdbar økonomisk for oss...

[Elisabet]

Det hadde nok fint klart oss, men måtte nok gjort om på en del vaner og litt innskrenkelse av ting vi ikke nødvendigvis må handle/gjøre. Har forsikring som dekker lønnstap om jeg skulle bli ufør også, men det hadde sikkert tatt litt tid før utbetalinger kom i gang kjenner jeg forsikringsselskapet rett.

[Minty]

Dagpenger utgjør vel ca det samme, og jeg klarte meg greit da jeg gikk arbeidsledig en periode. Det er det mentale + det at alle bestandig skal ha så mange meninger om det å "gå hjemme og sulle" som er slitsomt. Som en ikke spesielt god kompis sa: "Hvorfor får du deg ikke en jobb, istedet for å gå på dagpenger?"

[dharma]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det verste er ikke egentlig å føle seg som annenrangs borger av Norge, men å føle at mannen min endte opp med en annenrangs kone. Jeg kan aldri bidra til hjemmet vårt på lik linje med de aller fleste andre. Hverken økonomisk eller praktisk.

Akkurat sånn føler jeg og det.

Det har vært så mye følelser i den prosessen frem mot og bli uføretrygdet og det er det fortsatt, så jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer når det kommer kommentarer som viser at enkelte ikke skjønner i det hele tatt hvordan man har det.
Samtidig, så var heller ikke jeg full av forståelse som frisk og arbeidsfør.

Ang. hovedspørsmålet, så har det gått bra takket være at jeg har en mann som tjener bra.

[Canisa]

Jeg har levd på 66 % av en vanlig sykepleierlønn i noen år nå. Det går, men det var tøft i fjor høst da renta var så høy. Det skal bli vanvittig godt å komme i jobb igjen. Både for jobben i seg selv, men også det sosiale og det økonomiske.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Nettopp.
For vi ØNSKER jo å gå hjemme, liksom.

Jeg har flere ganger fått høre fra folk at de "har også hatt vondt i achillesen altså, men har DET hindret dem i å gå på jobb? NEIDA!"
(Jeg sleit da altså min achilles helt av, ble operert og har fått det som er å oppdrive av følgeskader. En ortopedisk kirurg på SUS sa det var noe av det verste han hadde sett som følge av achillesseneruptur, men kan skjønne det kan sammenlignes med øm achilles etter fotballtrening. )

En taktfull svigerinne spurte meg om når jeg hadde tenkt å komme meg ut i jobb igjen, jeg kunne da ikke bare gå hjemme og surre som en anna pensjonist ...
Den kvelden gråt jeg.

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Nettopp.
For vi ØNSKER jo å gå hjemme, liksom.

Jeg har flere ganger fått høre fra folk at de "har også hatt vondt i achillesen altså, men har DET hindret dem i å gå på jobb? NEIDA!"
(Jeg sleit da altså min achilles helt av, ble operert og har fått det som er å oppdrive av følgeskader. En ortopedisk kirurg på SUS sa det var noe av det verste han hadde sett som følge av achillesseneruptur, men kan skjønne det kan sammenlignes med øm achilles etter fotballtrening. )

Jeg prøver å la sånne kommentarer gå inn det ene øret og ut det andre men det er jaggu ikke lett. Mye dumt folk klarer å lire utav seg.