Streikerett?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Incentivlønn kan jo gjøres på mange måter:
- Kvalitative vurderinger: En god leder vil/skal ha såpass koll på det de ansatte driver med at de også har en ganske klar fornemmelse av hvordan en lærer gjør det: Han hun løftet en vanskelig klasse? Håndtert vanskelige situasjoner godt eller dårlig? Etterlatt seg rot og kaos slik at neste års kontaktlærer får et himla styr med å få det på linje igjen? NB: Dette fordrer selvsagt en god skoleledelse, og jeg vet at der er det et godt stykke igjen å gå
- Kvantitative vurderinger:
1. Basic vurderinger for eksempel ut fra resultat på nasjonale prøver el.l.
2. Utvikling over tiden man har hatt en klasse (om man klarer å "løfte" en klasse fra et år til et annet
3. Kred for å ta de tøffe jobbene: Søke seg til en utfordrende skole, påta seg den klassen med lavest score året før, el.l.

- Kompetanse: Jeg syns man bør få masse igjen for å utvikle seg faglig: Etterutdanning, å ta en ekstra master, kurs, etc.

Jeg konstaterer at jeg er enig med både Polyanna og rine her...

Polyanna har veldig gode poeng. Resultatlønn hadde vært glitrende for å øke lønna til de gode lærerne. Glimrende faktisk.

rine har også veldig gode poeng: Resultatlønn er faktisk en katastrofe i skolen. Been there, done that. Som tillitsvalgt ved en skole i Oslo for noen år siden ble jeg deltager og vitne til et spill om lokal lønn (resultatlønn) som ødela en ellers velfungerende skole. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette - men kortversjonen er trynetillegg, rektor med en personlig agenda mot enkeltlærere, skeive forhandlinger med beskjed om at rektors linje ville bli fulgt om vi tillitsvalgte gikk til brudd, mistillit til oss som tillitsvalgte fordi vi ikke gikk til brudd, dårlig samarbeidsklima i etterkant, mange som sluttet, osv.

Og hvordan skal man måle resultater? Nasjonale prøver? Faglig nivå? Ja - fint, men hva med den læreren som etter iherdig innsats klarte å få slutt på en vanskelig mobbesak (les andre tråder på forumet, dette er også en viktig bit av en lærers jobb). Hva med den som trådde støttende til da kollegaen på trinnet ble syk, men som på grunn av denne sykdommen ikke maktet å få trinnet høyt opp på nasjonale prøver? Hva med den læreren som fikk jentemiljøet i klassen opp og stå igjen etter noen vanskelige år? Osv, osv. Sumasumarum kan man alltid finne en grunn til at noen fortjener høyere lønn. Og sumasumarum kan rektor derfor alltid argumentere for at akkurat de hun (jeg skriver hun ja) liker best fortjener lønnstillegg - og altså andre ikke gjør det.

Trynetillegg, trynetillegg og atter trynetillegg. Og det skaper et arbeidsmiljø som er elendig. Og et slikt arbeidsmiljø bidrar minst av alt til et godt læringsmiljø.

Så i teorien er jeg altså enig med Polyanna, i praksis enig med rine. Og jeg er også enig i at det aldri kommer til å bli et kollektivt løft. Det blir for dyrt rett og slett for kommunene. Men faktisk vil jeg heller tjene kollektivt dårlig (og sååå dårlig er det jo ikke, vi lever greit i Bærum på to lærerlønninger vi) enn at noen skal tjene veldig bra og andre veldig dårlig. Mulig det ville rekruttere enkelte veldig dyktige lærere, men ulempene som jeg beskrev over ville mer enn oppveie for dette synes jeg.

(Og for å være litt personlig: Jeg hadde 5,6 i snitt fra videregående. Jeg kunne blitt mye annet enn lærer, men jeg valgte det fordi det er det jeg brenner for. Jeg regnes for å være en god lærer og fikk mye i lokalt tillegg den tiden jeg jobbet i Osloskolen. Og likevel er jeg altså i mot ordningen. Den fungerer rett og slett ikke i skolen slik jeg ser det).