Liker alle solbrun hud?

[Kanina]

Jeg er naturlig blek, og har stort sett trivdes med det det meste av livet (bortsett fra den gangen jeg ble sendt på legevakta med annengrads solforbrenninger, da, men det er jo en annen sak). Det var en liten periode på ungdomsskolen at jeg prøvde å "sole" meg av og til (med faktor 25, mind you), og det eneste det førte med seg var at jeg fungerte som et ypperlig trøste-middel for skuffede solturist-venninner etter endt ferie. Bare å sammenligne med Kanina, liksom. Nå om dagen bruker jeg svakt selvbrunende bodylotion for å bli litt mindre blåhvit på leggene. Som aC har jeg også en del blåmerker på beina, og kombinert med at huden ser gjennomsiktig ut, synes jeg det er litt finere med et litt mer gyllent preg. Men jeg kommer aldri til å bli brun av den grunn.
Jeg kjenner en som blir så brun at huden enkelte steder ser ut som svidd elefant-skinn, (antakelig fordi hun ikke bruker solkrem og bare lar det stå til), og det synes jeg er mindre pent (hun er meget lyshudet i utgangspunktet). Men generelt er det bare fint med litt farge på de som får det. Jeg forbeholder meg dog retten til å kunne gå i hvitt og duse farger om sommeren, selv om det angivelig får meg til å se ut som et spøkelse.

[Primrose]

Jeg synes hvit hud er veldig fint, men selv er jeg blålig hvit og det er ikke fullt så vakkert. Tilhører også dem som ser best ut med litt farge på kroppen.

[Pepper Lemon]

Jeg synes at jeg ser best ut med solbrun hud, men har ikke gjort meg opp noen mening om andre. Jeg legger vel egentlig ikke merke til om andre har blåhvite eller gyldne legger. Hvorfor er det noen som knapt kan få farge? Er det mengden pigmenter i huden som avgjør?

[mkj]

Hvit pen hud er veldig nydelig, men det er ikke så mange som har det.

Jeg er mer blek og dvask, og jeg synes det hjelper seg fælt med litt farge på flesket. Jeg blir aldri kjempebrun, men bare det å bli kvitt det lyseblå, se litt friskere ut gjør godt for meg.

Og jeg liker å være i sola, men MÅ ikke være der. Har vært ganske mye i syden og har begynt å være litt i skyggen midt på dagen, da det faktisk ikke er sunt med mange lange soldager etterhverandre.

[sindrome]

Jeg blir bra brun på sommeren (hvis jeg er ute), og blir veldig blek på vinteren. Jeg er komfortabel med begge. Jeg synes det er fint for da har jeg sjansen til å bruke litt forskjellige farger og ha variasjon i fargene mine igjennom året. Jeg synes ikke at solbrun hud er "finere" enn blek hud, hvert til sitt bruk synes jeg. Men når det gjelder bena mine så liker jeg dem best brune for da føler jeg at de ser slankere ut.

[Apple]

Jeg synes generelt det er finere med litt brunfarge. På de fleste, ja. Men det er jo ikke sånn at jeg ser ned på de som er hvite. Jeg antar bare at de ikke liker å sole seg, ikke har hud som blir brun, har hud som blir frarådet for mye sol osv.

Jeg ser at det er lett å snu seg motsatt vei i diskusjonen her. Det er tillatt å snakke nedlatende om dem som er brune. Noen blir jo kjempefort neste svarte, skal de da unngå sola for ikke å se sånn ut, liksom.

Og så er det det med hvor viktig sol er for oss. Jeg kjenner mange eldre som er kjemperynkete av sol. Vi kan synes det er harry osv, men disse bryr seg hverken om rynker eller nødvendigvis brunhet. Men har stor glede av å oppholde seg mye i sola. Da må vel det være greit.


Og jeg er en av de med dritstygg kløft (som ble nevnt her). Jeg har rett og slett fått solskader der. Jeg smører meg, men akkurat der er huden så tynn at den har fått skader, rett og slett. Dumt, men får ikke gjort noe med det. Jeg elsker å oppholde meg i sol og varme og nekter å holde meg i skyggen av frykt for rynker.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg synes at jeg ser best ut med solbrun hud, men har ikke gjort meg opp noen mening om andre. Jeg legger vel egentlig ikke merke til om andre har blåhvite eller gyldne legger. Hvorfor er det noen som knapt kan få farge? Er det mengden pigmenter i huden som avgjør?

Noen er perfekt tilpasset for et liv i et land med lite sol, og har lite pigmenter. De tar opp masse D-vitaminer fra sola, selv med lite eksponering.

Noen andre er resultat av en eller annen portugisisk strandet sjømann en gang i tida, og har pigmenter som tilsier et liv med en god del mer soleksponering, og bedre tilgang på d-vitaminer i sol-lys. Vi trenger faktisk å være mer i sola, også.

Folk som er helt mørke i huden risikerer faktisk d-vitaminmangel av å bo i Norge.

Og blekasikter risikerer å bli brente som tomater av å være i sydligere strøk.

Man burde egentlig ikke flytte til andre breddegrader enn man har hud til, sånn sett.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Jeg ser at det er lett å snu seg motsatt vei i diskusjonen her. Det er tillatt å snakke nedlatende om dem som er brune. Noen blir jo kjempefort neste svarte, skal de da unngå sola for ikke å se sånn ut, liksom.

Hvis det var mitt svar du siktet til, så svarer jeg: ja, noen burde i alle fall beskytte seg bedre mot sola. Selv om man blir brun, blir man utsatt for kreftfremkallende stråling fra sola. Og man får lettere rynker, hvis det er noe man bryr seg om. Jeg ser jo ikke ned på hun jeg nevnte over her, fordi hun lar være å bruke solkrem og dermed ser helt svidd ut, det er jo hennes valg. Men jeg har litt vanskelig for å forstå at man virkelig ønsker å se sånn ut, når det er så enkelt å smøre seg litt før man går ut om morgenen. Nå siktet jeg ikke til solskader, altså, mer det at hun blir så brunsvidd i selve solingssesongen. Det er jo også klart at har man først fått rynker av sola, er jo ikke det noe å gjøre med. Og det er jo også en form for skjønnhet å være en som stråler av solskinn!

Jeg synes solbrun hud er fint, det også.

[knøttet]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Selv om man blir brun, blir man utsatt for kreftfremkallende stråling fra sola.

Det kan jo være at man bruker solkrem selv om man er blitt brun. Mannen min er en sånn som går fra vinterhud til mørkebrun på 1-2-3, og han fortsetter å smøre seg med høy faktor, og blir bare brunere og brunere for det. Så han beskytter seg mot sola, men blir brun allikevel. Og sånn er det jo for noen -skulle bare ønske det var sånn for meg også
Når vi har vært i syden en uke, så ser det ut som om han har vært der én mnd, og at jeg kom dagen før..

[ItsOnlyMe]

Stygg hud, ser myyye bedre ut med litt farge! Kritthvite legger feks med store fremmhevede blodårer er noe av det verste. Sol eller noen runder med selvbruningskrem gjør huden og bena finere!
Hvit porselenshud er dermed fint.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av knøttet, her.

Det kan jo være at man bruker solkrem selv om man er blitt brun. Mannen min er en sånn som går fra vinterhud til mørkebrun på 1-2-3, og han fortsetter å smøre seg med høy faktor, og blir bare brunere og brunere for det. Så han beskytter seg mot sola, men blir brun allikevel. Og sånn er det jo for noen -skulle bare ønske det var sånn for meg også
Når vi har vært i syden en uke, så ser det ut som om han har vært der én mnd, og at jeg kom dagen før..

Ja, det er jo sant. Jeg møtte forøvrig noen i familien i går, og de var både knallbrune og knallrøde på én gang. Jeg nekter å tro at det går an å bli solbrent med solfaktor 30 om man samtidig blir så brun altså.

Jeg ser helt klart mest fresh ut med litt farge, og blir fort brun.
Fortsetter å smøre med solkrem selv om jeg blir mørkebrun, for solbrent kan man jammen bli for det. Men ikke like høy faktor etter at fargen har kommet, men aldri under faktor 6.

[Neket]

Jeg syns brun hud er mye finere enn hvit *misunnelig*. Men jeg syns også at det kan bli for mye av det gode. Overdose selvbruning blir sjelden pent, og heller ikke overdreven soling. Selv er jeg kritthvit om vinteren, og off-white om sommeren, så her er det liten fare for brun og pen hud

[Nessie]

Jeg synes det er penere med litt gyllen hud (eller hudfarge), enn blåhvit som jeg er, ja. Alt "vises" liksom på meg, ting blir mye mer fremtredende når man er blåhvit. Dessuten synes jeg de aller fleste sommerklærne er penest på når man har litt farge på kroppen.

[Candy Darling]

Rhett er antagelig et sånt portugisisk avkom som Poly snakker om, mens mine vikingforfedre har vært begredelig trofaste. Jeg blir så sakte brun at det stort sett ikke er verdt strevet, men jeg foretrekker helt klart det lett gylne fremfor skummet melk.

Barna ser ut til å ha arvet Rhett, særlig storebror. Jeg er glad for det, det er virkelig ukult å få disse medlidende blikkene i tenårene.

[Dronningen]

Jeg synes det er pent å være litt brun, huden min blir penere, klærne blir penere og verden blir hyggeligere. Jeg liker sol/solarium foran selvbruningsprodukter.

[Maverick]

Ungene mine har stjålet alle pigmentene mine. :fnys:

[Bloppy]

Jeg trives desidert best med litt farge på huden ja. Jeg er veldig glad i solen, men ligger ikke som et slakt og slikker sol hele dagen for det.

Men jeg blir veldig mye blidere når solen skinner

Jeg blir brunere og brunere med årene har jeg merket. Og mer og mer fornuftig mtp solkrem og øvrig beskyttelse. Så selv om jeg blir brunere nå enn før, er jeg bedre beskyttet mot skadelige ettervirkninger.

Jeg blir ganske fint brun synes jeg. Ikke skjoldete og får en fin gylden farge all over :fornøyd: