Når er man fattig?

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Poenget mitt er at det ikke er så enkelt for alle å gjennomføre en flytting. Det er faktisk ikke alle som har så mange hjelpere som alle dere her i tråden her har. Og det trenger ikke å gå så lett med koordinering av salg av bolig og leie av ny bolig. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg og alle barna får bo hos mine foreldre i en overgangsperiode. Vi har enda ikke fått solgt den gamle leiligheta vår som vi betaler 15 700 kr i mnd på. Men ja, vi har foreløpig råd til det siden vi er to voksne med full inntekt.

Jeg tror du er bittelitt opphengt i akkurat det med flytteprossesser for tiden?

Det er som regel ikke flyttejobben eller flyttekostnadene som er den kjente faktoren som knekker alenemødre. Og det er heller ikke slik at hver gang en alenemor flytter noe sted så flyttes det 80 mil og full pakke. Det er sånt som skjer en sjelden gang - man kan ikke lage et statlig apparat som skal hjelpe alenemødre å eie boligene sine slik at de skal slippe å flytte 80 mil hele tiden og gå under på flyttekostnader. Eller - det er ihvertfall ikke sånn ekstremt vanlig såvidt jeg vet.

Greia er at alle må sette forbruk i forhold til inntekt. Noen er heldige og har inntekt nok til å prioritere - andre har ikke det. Jeg har erfart å ha dårlig råd selv - i en periode levde barna og jeg på 2700 per måned. Da er det ikke mye rom for å skeie ut. Det jeg gjorde med dette var jo da å sette meg ned, gjøre en vurdering av prioritering og muligheter og ut fra dette velge hva jeg skulle ta av grep videre.

For vår del ønsket barna sterkt å unngå å flytte ved skilsmisse - det ble meget tøft de første par årene da vi på den måten endte med meget høye bokostnader. Jeg tjente ikke spesielt dårlig, men hadde da prioritert så mye inntekt til bolig at det var meget, meget trangt. Siden det ville bedres i løpet av et par år valgte vi å gjøre det slik og dette er vi fornøyde med i dag.

Slik bør alle planlegge og vurdere sin økonomi - se realiteter og handle deretter. For eksempel måtte vi forberede september - som er en stor regningsmåned for oss - allerede fra mars og sette av penger hele veien for å greie oss den måneden. Det er ikke lett å leve på 2700 per måned når man vet at det står penger i banken. Men når september kom så var vi rimelig glade for at vi hadde valgt å gjennomføre.