Planleggingsdag i barnehagene, ansatte fri?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Jeg har lest gjennom tråden og må bare skrive noen ord om hva jeg sitter igjen med.

Jeg må innrømme at jeg er veldig overrasket over en del av de holdningene til læreryrket og førskolelæreryrket som kommer frem i denne tråden. Noen av de samme holdningene har jeg også møtt IRL, og for meg vitner det om hvor lite kunnskap det er blant folk. Har dette med høy og lav status å gjøre? Terskelen for å kritisere og stille spørsmålstegn til andre typer yrker opplever jeg er mye større. Jeg har hatt flere arbeidsforhold i privat sektor innenfor petroleum og IT, og nå jobber jeg som lærer. Jeg har aldri før opplevd så mange uvettige og smålige kommentarer til min arbeidssituasjon som etter at jeg ble lærer. Eksempel: Mange tar det som en selvfølge at jeg har valgt dette yrket fordi jeg får lang sommerferie.

Jeg vil tro det er fordeler og ulemper med alle yrker, og det er jo et valg man tar når man velger hvor man vil jobbe. At det skulle være så mange som tydeligvis har et problem med hvordan pedagogers yrkeshverdag er organisert og tilrettelagt hadde jeg aldri trodd. Diskusjonene preges jo veldig av at alle godene lærerne har trekkes frem og liksom skal mane til overtakknemlighet og ydymkhet. Mens de stakkars som måtte finne på å trekke frem utfordringene og ulempene ved yrket blir avspist med å være "sutrete og klagete".

For min del har jeg lært en viktig lekse:

Jeg unner de ansatte i mine barns barnehage alt det gode de kan oppnå i yrket sitt. Jeg vet at de materielle gevinstene er små sammenlignet med mange andre yrker men jeg håper at de har det godt i jobben sin. Hadde jeg bestemt skulle de gladelig fått en dag fri hvert eneste år som en takk for alt de tilbyr mine barn når jeg er på jobb. All den trøsten, omsorgen og lærdommen de gir barna mine er uvurderlig. Jeg SER at de jobber, jeg merker at de jobber, og de gjør så godt de kan. Jeg håper de skjønner hvor takknemlig jeg er for den jobben de gjør!

Når mine barn begynner i skolen (som er snart) vil jeg ta med meg denne holdningen dit. Og når læreren tar ferie, da vet jeg at han/hun er sliten, og jeg kommer til å unne vedkommende hver time av den! Når planleggingsdagene kommer skal jeg gladelig være hjemme med ungene for at lærerne skal få tid og rom til å planlegge en god skolehverdag for barna mine. Hvis læreren ser trøtt og uopplagt ut, og ikke møter meg med stormende entusiasme etter 6 timer med non-stop undervisning, for å diskutere mitt elskelige avkom, så skal jeg vise medfølelse og forståelse.

Kjenner jeg kunne skrevet langt akkurat nå, men lar det være før frustrasjonen tar overhånd. Den energien jeg har vil jeg bruke på ungene (mine og andres), så får utakknemlige og uvettige foreldre/voksne feie for sin egen dør.

Til dette har jeg bare en ting å si, er det ikke normalt med fordommer mot de fleste andre yrkesgrupper også, zeppelin? Nok en gang uttrykker man seg som om lærere er den eneste og siste yrkesgruppen på jordkloden som folk har fordommer mot.

Man må faktisk tåle at folk har fordommer mot det yrket man har valgt, UANSETT hvilket yrke det gjelder. Jeg må daglig tåle "Dere er da bare høytbetalte servitører i lufta", "kaffe eller te?", "Dere bare streiker dere" osv osv. og slik går no' dagan