Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg er oppriktig overrasket over at så mange på et forum jeg oppfatter som ganske så ikkerelgiøst er så opptatt av riter og hva som skjer med ens egen/andres døde kropp.

Jeg synes ikke dette har noe med religiøsitet å gjøre i det hele tatt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Da skjønner jeg hva du mener. Tror jeg. Jeg har tenkt en del på hva jeg skal gjøre når et par av slektningene mine faller fra. All den tid jeg ikke kunne brydd meg mindre om hva de måtte ha av ønsker og ikke akter å finne ut hva de eventuelt måtte ønske engang så har igrunnen grublingen vært mest på om man kan ringe et eller annet byrå og bestille den billigste tilbudspakken med null innsats, om man kan la være å holde noen begravelse i det hele tatt, eller om man burde finne ut om det er et eller annet menneske der ute som bryr seg så mye om den døde at jeg burde engasjere meg i å finne vedkommende og se hva denne vil.

Det er jo ikke alle som er elsket av noen hverken når de lever eller dør - og disse har vel noen ønsker de også som regel. Som jeg ikke kan skjønne hvorfor noen skal bry seg om å anstrenge seg for å innfri. Hvis vi tar forbehold om at man skal avholde begravelse for noen man er glad i så blir det veldig annerledes. Men noen ganger skal man begrave noen man ikke er glad i også.

Nettopp. Jeg synes det er en helt grei sak å gi blanke i sære ønsker hos en avdød man ikke var glad i. Da kan man være ærlig på det.

Men jeg synes det ikke henger på greip at man går i mot avdødes klare ønsker når det ikke koster en noe å følge dem og at avdøde er noen man påstår var glad i og respekterte.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes ikke dette har noe med religiøsitet å gjøre i det hele tatt.

Da må du forklare meg hva det dreier seg om. Hvorfor det er så uendelig viktig at det ikke står et relgiøst ordtak på gravsteinen til en ateist feks. Det er jo bare ord på en stein, over en haug med jord?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes ikke dette har noe med religiøsitet å gjøre i det hele tatt.

Kan ikke se hvor religiøsiteten kommer inn her.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Da må du forklare meg hva det dreier seg om. Hvorfor det er så uendelig viktig at det ikke står et relgiøst ordtak på gravsteinen til en ateist feks. Det er jo bare ord på en stein, over en haug med jord?

Det dreier seg om respekt, ikke religion.

[Blondie]

Fordi gravstedet like mye er et sted å minnes personen som den var? Da vil det jo være helt merkelig med et slikt eksempel du nevner.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nettopp. Jeg synes det er en helt grei sak å gi blanke i sære ønsker hos en avdød man ikke var glad i. Da kan man være ærlig på det.

Men jeg synes det ikke henger på greip at man går i mot avdødes klare ønsker når det ikke koster en noe å følge dem og at avdøde er noen man påstår var glad i og respekterte.

Det er vel her hele aspektet i diskusjonen ligger?
Avdøde ville ha sort kiste, de etterlatte har ingen preferanser på kiste farge. Da ville det vært rart å velge hvit kiste.

Avdøde ville ha svart kiste, de etterlatte ønsker sterkt å ha hvit kiste, det er svært viktig for dem og en svart kiste vil føre til at deler av familien splittes. Da vil det vel kanskje koste mer enn det smaker å velge svart kiste? På tross av avdødes øsnke...

[Skilpadda]

De eksemplene dine, altså, Floksa. :gir opp:

[Røverdatter]

Det er jo ikke slik at mennesker en er glad i slutter å bety mye for en i det sekundet de dør fordi da er de borte likevel. Det er da naturlig at en føler den samme respekten og kjærligheten til det mennesket også etter døden. At den fysiske relasjonen er borte betyr ikke at den følelsesmessige relasjonen opphører å eksistere. Det har ingenting med religion og ritualer å gjøre, men med respekt for dem man er glad i.

[Olympia]

Hele diskusjonen understreker i grunn bare hvor viktig det er å ha diskutert slikt med de som (sannsynligvis) en dag kommer til å organisere begravelsen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Fryd, her.

Fordi gravstedet like mye er et sted å minnes personen som den var? Da vil det jo være helt merkelig med et slikt eksempel du nevner.

Men hvem er gravstedet for? Altså hvem skal bruke det?
Hvordan jeg oppfatter meg selv behøver ikke å gjenspeile hvordan mine nærmeste oppfatter meg. Selv om jeg ønsker meg "høyt elsket, dypt savnet" på min sten, kan kanskje føles riktigere for mine etterlatte å skrive "det var faen meg på tide"....

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Da må du forklare meg hva det dreier seg om. Hvorfor det er så uendelig viktig at det ikke står et relgiøst ordtak på gravsteinen til en ateist feks. Det er jo bare ord på en stein, over en haug med jord?

Man respekterer vel folk man bryr seg om selv om de ikke er her?

Det ville aldri falt meg inn å røpe en hemmelighet mamma betrodde meg (som ikke påvirker noen andre) selv om hun var død. For eksempel. (Mamma er ikke død, altså. Heldigvis.)

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er vel her hele aspektet i diskusjonen ligger?
Avdøde ville ha sort kiste, de etterlatte har ingen preferanser på kiste farge. Da ville det vært rart å velge hvit kiste.

Avdøde ville ha svart kiste, de etterlatte ønsker sterkt å ha hvit kiste, det er svært viktig for dem og en svart kiste vil føre til at deler av familien splittes. Da vil det vel kanskje koste mer enn det smaker å velge svart kiste? På tross av avdødes øsnke...

Meh. Disse familiene er dømt til å splittes når arveoppgjøret starter likevel, så det er ikke så nøye om det braker løs en dag eller to før.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

De eksemplene dine, altså, Floksa. :gir opp:

Du altså, svart eller hvit kiste, det kan splitte familier. Jeg tuller ikke!
Folk blir aldeles gale

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Meh. Disse familiene er dømt til å splittes når arveoppgjøret starter likevel, så det er ikke så nøye om det braker løs en dag eller to før.

Arv ja, der får man se alle sider av familien...

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men hvem er gravstedet for? Altså hvem skal bruke det?
Hvordan jeg oppfatter meg selv behøver ikke å gjenspeile hvordan mine nærmeste oppfatter meg. Selv om jeg ønsker meg "høyt elsket, dypt savnet" på min sten, kan kanskje føles riktigere for mine etterlatte å skrive "det var faen meg på tide"....

Da ville jeg mistenke at dine etterlatte verken er glad i deg eller har respekt for deg, og da vil du vel heller ikke ha noen forventninger til at de skal oppfylle dine gravstensønsker.

Samme med han fyren på oppnedkorset, han satt helt urimelige krav til sin mor og viste henne ingen respekt ved å be om den begravelsen der. Det burde han jo forstå selv og dermed justere seg til noe moren kunne etterfølge uten å gå så sterkt på siden av sin egen overbevisning.

[mkj]

Mannen min påstår stadig vekk at han skal stoppes ut og bli til stuebord. Men jeg tror nok ikke han egentlig blir overrasket når han allikevel kommer til å få en ganske vanlig begravelse (sånn i tilfelle det faktisk går an å følge med i sin egen begravelse)

[mkj]

For meg koker alt ned til følgende - man tar hensyn til avdødes ønsker så langt det praktisk, økonomisk og følelsesmessig er mulig.

Det synes jeg også har blitt gjort i Wenches sted, som jeg kan se fra utsiden i hvertfall.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

For meg koker alt ned til følgende - man tar hensyn til avdødes ønsker så langt det praktisk, økonomisk og følelsesmessig er mulig.

[Toffskij]

Jeg mener at å ta hensyn til avdødes ønsker ofte sammenfaller med å ta hensyn til (andre) pårørende. Jeg har vært i et par begravelser der det var tatt valg som avdøde ville rotert i graven over, og det var mange av oss levende som roterte ganske kraftig også.