Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Tjorven]

Jeg skjønner deg godt jeg, Pelle. Når jeg hørte om saken så tenkte jeg først "Oi. Det var flott gjort", så "Glad hun ikke fikk gave av meg" og så "Hjelp. Hvorfor i all verden tenkte jeg det?"

Det kommer sikkert av at jeg var litt overordentlig da jeg ble konfirmert. Pengene ble brukt til å kjøpe noe jeg mente jeg kom til å få bruk for når jeg skulle flytte hjemmefra. Og at pengegavene var et bidrag til å gjøre det enklere for meg og mamma når jeg flyttet. Vi hadde ganske så dårlig råd på den tiden.

På den annen side; det var jo ingen av de som ga pengegaver som sa noe om at det var noen klausul på at pengene skulle brukes fornuftig. Og å gi dem til et veldedig formål er utrolig mye mer fornuftig enn hva de fleste andre ungdommer bruker konfirmasjonspengene sine på.

[rine]

Sur fordi konfirmanten gir bort pengene til noen som trenger dem mer?

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

..men hvorfor ønske seg noe hvis man ikke trenger det? Hvorfor ikke da heller ønske at folk gir noe til veldedig formål?

Fordi mange folk ville følt seg forpliktet til å gi gave to ganger.
Fordi mange folk "helst vil gi en ordentlig gave".
Fordi noen ikke vil støtte veldedig formål.
Fordi folk sannsynligvis vil gi mindre til et veldedig formål enn til henne.

Kanskje hun ikke var sikker før hun sto der, hun ville jo opprinnelig ikke engang konfirmere seg.
Kanskje hun syns det var en fin overraskelse til sine nære og kjære (jeg hadde blitt både rørt og stolt), en slags tilbakegave.
Kanskje hun ikke ønsket seg noe som helst, men folk ga henne penger og gaver likevel?
Kanskje hun ikke tenkte over det, hun bare tenkte "får jeg penger til konfirmasjonen min, gir jeg de til Leger uten Grenser". Og så gikk hun hen og tok på seg den skikkelig stygge Marilyn Manson t-skjorta si og gjorde noe annet. ( )

Personlig har jeg ikke så mye annet å si om saken enn "go Nadia!"

Jeg en omvendt. Om min sønn vil gi konfirmasjonspengene sine til et veldedig formål så er det helt greit. Om han vil bruke dem på et større prosjekt eller innkjøp ala moped eller førerkort - helt greit. Men om han ikke ønsker å være enig i at pengene skal brukes relativt fornuftig så får han ikke like mye, faktisk. Jeg blakker meg gjerne for at han skal få det alle andre får og ikke skille seg ut. Men jeg blakker meg ikke for enda en haug med spill til ps3 eller noen kasser med øl til mindreårige.

Og ja. Det skal vi snakke om før jeg avgjør hvor mye han skal få.

[Blondie]

Jeg må innrømme at jeg blir litt satt ut av at dette kan oppfattes negativt, altså. Jeg for min del ga gave til konfirmantene i år for at de skulle få en oppmerksomhet på merkedagen sin. Hvis de hadde valgt å gi det videre til veldedighet hadde jeg blitt rørt, stolt og fryktelig glad. Løper de på kjøpesenteret med dem vil jeg nok humre lett i skjegget og tenke at de nok lærer på den harde måten tilslutt.

[Niobe]

Enig med Blondie.

[Eia]

Jeg fatter ikke at givere kan bli sure for at mottaker av en pengegave gir den videre til et veldedig formål. Virkelig ikke. Jeg hadde vært superstolt dersom jeg hadde bidratt til en slik gave. Jeg sitter faktisk og måper over at det i det hele tatt blir diskutert.

Jeg er til og med stolt over at hun er fra min region.

Hva man lærer ...

Opprinnelig lagt inn av gnuri, her.

For en fantastisk ting å gjøre

Det hadde jeg tenkt også. Enn å være så lite selvopptatt?! Og reflektert til å være så ung. Jeg hadde overhodet ikke blitt sur fordi noen ga bort pengene de hadde fått av meg. Som Eia sa, så ville jeg også blitt mektig stolt.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av gnuri, her.

For en fantastisk ting å gjøre

Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen jeg ga penger hadde gjort det. Hvis de hadde solgt et arvestykke de hadde fått av meg for å gi bort pengene hadde det blitt noe annet. Da ville jeg gjerne hatt forkjøpsrett så jeg kunne gitt den til en annen i familien. Men å gi bort kontanter er helt greit for meg.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg må innrømme at jeg blir litt satt ut av at dette kan oppfattes negativt, altså.

Jeg er fullstendig enig.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

I sosialantropologien kaller man gaver som kommer med forventninger til mottakeren for en forgiftet gave.

Gjør man? Er du sikker på at ikke dette er beskrivelse fra et bestemt samfunn?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Gjør man? Er du sikker på at ikke dette er beskrivelse fra et bestemt samfunn?

Ja, det er jeg helt sikker på. I utgangspunktet så stammer uttrykket fra Marcel Mauss forskning, men uttrykket blir også brukt generalisert.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

http://www.ta.no/nyheter/article5609209.ece

Jeg ser jo at denne historien er hyllet i media i dag. Bevares, det er jo generøst og nestekjærlig av henne. Selv ser jeg på meg selv som ganske idealistisk, gir til diverse gode saker.

Likevel tror jeg at jeg hadde blitt litt sur hvis jeg ga en gave, og så ble den bare gitt bort. Særlig ved en større høytidelighet som en konfirmasjon/bryllup gjerne er. Så da sitter jeg her og føler meg utrolig snerpete, ego og lite gavmild på de fattiges vegne. For hun har jo rett. Så hvorfor er jeg så snerpete da?

(Forutsetter her at gjestene ikke hadde fått beskjed om at gaver ville gå til veldedig formål, har ikke sett noe om dette. Har de fått beskjed er det selvsagt noe annet)

Jeg hadde blitt rørt og glad dersom jeg hadde opplevd lignende og aldeles ikke sur!

Har ikke lest linken, btw.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

..men hvorfor ønske seg noe hvis man ikke trenger det? Hvorfor ikke da heller ønske at folk gir noe til veldedig formål?

Her tar du utgangspunkt i at folk konfirmerer seg for å få gaver/penger slik jeg oppfatter det. Det finnes heldigvis ungdom som konfirmerer seg av innholdsmessige årsaker, og jeg tror ikke det er så ofte det deles ut ønskeliste sammen med innbydelsen. Det har vært mye kritikk av eksempelvis borgerlig konfirmasjon, og her ser man et godt eksempel på at det er mulig å konfirmere seg borgerlig fordi man faktisk ønsker å konfirmere seg borgelig, med alt det innebærer. Ikke bare for å få gaver.

[Pelle]

Jaja. Jeg får nok innse at jeg er uvanlig sur og snerpete i dette henseendet.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Her tar du utgangspunkt i at folk konfirmerer seg for å få gaver/penger slik jeg oppfatter det. Det finnes heldigvis ungdom som konfirmerer seg av innholdsmessige årsaker, og jeg tror ikke det er så ofte det deles ut ønskeliste sammen med innbydelsen. .

nei, det tok jeg faktisk ikke utgangspunkt i. Selv konformerte jeg meg av innholdsmessige årsaker, men i min krets er det helt vanlig å få gaver og ønskelister. De deles dog ikke ut, men går visa jungeltelegrafen. Det er jo relativt vanlig hvis man skal gi en gave og sjekke litt rundt hva mottakeren kunne tenke seg.

[Katta]

Jeg håper at dette ble gjort av egen fri vilje og uten suggesjon noe sted fra. I såfall synes jeg det er en flott ting å gjøre som jenta sikkert lever meget godt med i ettertid. Hvis det er noen som helst form for ytre påvirkning her, synes jeg det lukter litt dårligere. Hensynet til de som har gitt gaver, synes jeg ikke har noen vekt her, en gave er i utgangspunktet gitt uforbeholdent.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Ja, det er jeg helt sikker på. I utgangspunktet så stammer uttrykket fra Marcel Mauss forskning, men uttrykket blir også brukt generalisert.

Hmm, jeg er ikke sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede. Mauss skrev om hvordan ordet "gave" og "gift" hadde de samme røttene i enkelte germanske språk (hvis jeg husker riktig) og brukte denne sammenhengen til å si noe om dobbeltheten i gaven, om hvordan man blant annet kan konkurrere med gaver eller skade en mottaker ved å gi alt for overdådige gaver (spesielt relevant for samfunn med gaveøkonomi eller hvor gavebytte er langt mer kompliserte og omfattende prosesser enn det man er vant til i Norge). Men han brukte også begrepet "hau" fra Maori for å si noe om essensen eller sjelen i gaven, hvordan gaven er forbundet til giveren, i forhold til gjenytelser, og dette er vel en like stor inspirasjon for seinere studier av gavebytte.

Jeg synes forøvrig at det var en flott og forbilledlig handling av jenta å gi bort pengene - uavhengig av gavenes hau eller essens eller gift.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Hmm, jeg er sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede.

Men kan/skal forventning om gjenytelse sidestilles med en forventning om hva pengene skal brukes til?

Jeg har nå tenkt mye på dette. Jeg kjenner at jeg bryr meg veldig lite om hva nabojenta brukte de 200 kronene hun fikk av oss til sin konfirmasjon på. Men hvis det er tilstrekkelig mange som ga 200 kroner så blir det jo en anseelig sum med penger. Kanskje synes jeg ikke det er så galt at de ble brukt til å gi til et veldedig formål, men jeg tenker også på at denne summen kan brukes til bygge et fundament. Det er greit å si at man har penger nok når man er 14-16 og bor hjemme. Det er verre når du er 24, nyutdannet og trenger et sted å bo med skyhøyt depositum.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har nå tenkt mye på dette. Jeg kjenner at jeg bryr meg veldig lite om hva nabojenta brukte de 200 kronene hun fikk av oss til sin konfirmasjon på. Men hvis det er tilstrekkelig mange som ga 200 kroner så blir det jo en anseelig sum med penger. Kanskje synes jeg ikke det er så galt at de ble brukt til å gi til et veldedig formål, men jeg tenker også på at denne summen kan brukes til bygge et fundament. Det er greit å si at man har penger nok når man er 14-16 og bor hjemme. Det er verre når du er 24, nyutdannet og trenger et sted å bo med skyhøyt depositum.

Jeg er helt enig med deg. Dersom jeg hadde gitt bort et stort beløp til konfirmasjonen til en nær slektning, ville jeg forventet at foreldrene hadde noenlunde kontroll på hva pengene ble brukt til. Og da at det ble noen som var noenlunde nyttig; type lappen, bolig, studier eller en fin ferie. Jeg hadde faktisk ikke hatt sansen for at hele beløpet gikk rett videre til en veledig organisasjon, med mindre jeg visste om dette på forhånd.