Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Ja, det er jeg helt sikker på. I utgangspunktet så stammer uttrykket fra Marcel Mauss forskning, men uttrykket blir også brukt generalisert.

Hmm, jeg er ikke sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede. Mauss skrev om hvordan ordet "gave" og "gift" hadde de samme røttene i enkelte germanske språk (hvis jeg husker riktig) og brukte denne sammenhengen til å si noe om dobbeltheten i gaven, om hvordan man blant annet kan konkurrere med gaver eller skade en mottaker ved å gi alt for overdådige gaver (spesielt relevant for samfunn med gaveøkonomi eller hvor gavebytte er langt mer kompliserte og omfattende prosesser enn det man er vant til i Norge). Men han brukte også begrepet "hau" fra Maori for å si noe om essensen eller sjelen i gaven, hvordan gaven er forbundet til giveren, i forhold til gjenytelser, og dette er vel en like stor inspirasjon for seinere studier av gavebytte.

Jeg synes forøvrig at det var en flott og forbilledlig handling av jenta å gi bort pengene - uavhengig av gavenes hau eller essens eller gift.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Hmm, jeg er sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede.

Men kan/skal forventning om gjenytelse sidestilles med en forventning om hva pengene skal brukes til?

Jeg har nå tenkt mye på dette. Jeg kjenner at jeg bryr meg veldig lite om hva nabojenta brukte de 200 kronene hun fikk av oss til sin konfirmasjon på. Men hvis det er tilstrekkelig mange som ga 200 kroner så blir det jo en anseelig sum med penger. Kanskje synes jeg ikke det er så galt at de ble brukt til å gi til et veldedig formål, men jeg tenker også på at denne summen kan brukes til bygge et fundament. Det er greit å si at man har penger nok når man er 14-16 og bor hjemme. Det er verre når du er 24, nyutdannet og trenger et sted å bo med skyhøyt depositum.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har nå tenkt mye på dette. Jeg kjenner at jeg bryr meg veldig lite om hva nabojenta brukte de 200 kronene hun fikk av oss til sin konfirmasjon på. Men hvis det er tilstrekkelig mange som ga 200 kroner så blir det jo en anseelig sum med penger. Kanskje synes jeg ikke det er så galt at de ble brukt til å gi til et veldedig formål, men jeg tenker også på at denne summen kan brukes til bygge et fundament. Det er greit å si at man har penger nok når man er 14-16 og bor hjemme. Det er verre når du er 24, nyutdannet og trenger et sted å bo med skyhøyt depositum.

Jeg er helt enig med deg. Dersom jeg hadde gitt bort et stort beløp til konfirmasjonen til en nær slektning, ville jeg forventet at foreldrene hadde noenlunde kontroll på hva pengene ble brukt til. Og da at det ble noen som var noenlunde nyttig; type lappen, bolig, studier eller en fin ferie. Jeg hadde faktisk ikke hatt sansen for at hele beløpet gikk rett videre til en veledig organisasjon, med mindre jeg visste om dette på forhånd.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men kan/skal forventning om gjenytelse sidestilles med en forventning om hva pengene skal brukes til?

Nei, det er ikke nødvendigvis det samme. Men viktig poeng ingen gaver er "rene", det vil si fri for forpliktelser. Selv om vi liker å tenke på dem sånn.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Nei, det er ikke nødvendigvis det samme. Men viktig poeng ingen gaver er "rene", det vil si fri for forpliktelser. Selv om vi liker å tenke på dem sånn.

Og som jeg har avslørt i denne tråden så ser jeg ikke på dem som forpliktelsesløse heller. Kanskje det er derfor jeg er uenig med så mange av dere?

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men kan/skal forventning om gjenytelse sidestilles med en forventning om hva pengene skal brukes til?

Nei, kanskje ikke, med mindre man ser på det å bruke pengene til noe giveren synes er riktig som en form for gjenytelse, en slags uutalt plikt.

Når Mauss skrev om "gift" i forhold til gaver, som vel var bakgrunnen for at Darth skriver om forgiftede gaver, så handlet det om (igjen hvis jeg husker riktig - det er en stund siden sist jeg leste boka) om plikten til å motta gaver og gi tilbake.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Hmm, jeg er sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede. Mauss skrev om hvordan ordet "gave" og "gift" hadde de samme røttene i enkelte germanske språk (hvis jeg husker riktig) og brukte denne sammenhengen til å si noe om dobbeltheten i gaven, om hvordan man blant annet kan konkurrere med gaver eller skade en mottaker ved å gi alt for overdådige gaver (spesielt relevant for samfunn med gaveøkonomi eller hvor gavebytte er langt mer kompliserte og omfattende prosesser enn det man er vant til i Norge). Men han brukte også begrepet "hau" fra Maori for å si noe om essensen eller sjelen i gaven, hvordan gaven er forbundet til giveren, i forhold til gjenytelser, og dette er vel en like stor inspirasjon for seinere studier av gavebytte.

Forventning om gjenytelse er vel mer regelen enn unntaket når det gjelder gaver i forskjellige samfunn? I mangel av akademiske referanser: http://videnskab.dk/kultur-samfund/e...n-gave-tilbage

Her refereres det også Mauss, for øvrig, men til støtte for at gjenytelsen er universell.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Forventning om gjenytelse er vel mer regelen enn unntaket når det gjelder gaver i forskjellige samfunn?

Joda, jeg sa ikke at det ikke var det, det jeg forsøkte å si var at termen "forgiftet" ikke er det som generelt brukes om forventningen om gjenytelse - i hvert fall ikke i den antropologien jeg kjenner. I Mauss sin bok brukes parallellen til "poison" til å beskrive de negativt ladede sidene ved gavebyttene, mens det han skriver om gavens essens og uavhendelighet (i forhold til gjenytelser) oppfatter jeg som å være grunnlaget for den mer generaliserte forståelsen av gaver.

(Nå blir jeg litt engstelig, kjenner jeg, for sist jeg forsøkte å skrive noe om dette på FP, fikk jeg beskjed om å "get a life". )

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Joda, jeg sa ikke at det ikke var det, det jeg forsøkte å si var at termen "forgiftet" ikke er det som generelt brukes om forventningen om gjenytelse - i hvert fall ikke i den antropologien jeg kjenner. I Mauss sin bok brukes parallellen til "poison" til å beskrive de negativt ladede sidene ved gavebyttene, mens det han skriver om gavens essens og uavhendelighet (i forhold til gjenytelser) oppfatter jeg som å være grunnlaget for den mer generaliserte forståelsen av gaver.

(Nå blir jeg litt engstelig, kjenner jeg, for sist jeg forsøkte å skrive noe om dette på FP, fikk jeg beskjed om å "get a life". )

Ser det var litt uklart, men jeg er altså helt enig med deg.