Egne klasser for de flinkeste?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Problemet er veldig ofte at skulekulturen er konservativ og motarbeider endring.

Det er virkelig ikke min erfaring. Min erfaring er at lærere som virkelig vil prøve å legge til rette for alle nivåer, motarbeides av manglende ressurser, både når det gjelder tid og penger. Uten noen styrking av lærerressursene KAN ikke en lærer med 24 unger i klassen greie å legge til rette for unger som er på alt fra 3. klasse til 10. klassenivå.

Det gjøres sikkert godt forskningsarbeid, men i skoler som opplever flate kutt årvisst er det ikke mye TPO selv om viljen er aldri så mye tilstede. Festtaler og valgflesk er alt jeg ser og hører, mens anstendige lærere river seg i håret over å ikke få gjort det de gjerne vil.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er virkelig ikke min erfaring. Min erfaring er at lærere som virkelig vil prøve å legge til rette for alle nivåer, motarbeides av manglende ressurser, både når det gjelder tid og penger. Uten noen styrking av lærerressursene KAN ikke en lærer med 24 unger i klassen greie å legge til rette for unger som er på alt fra 3. klasse til 10. klassenivå.

Det gjøres sikkert godt forskningsarbeid, men i skoler som opplever flate kutt årvisst er det ikke mye TPO selv om viljen er aldri så mye tilstede. Festtaler og valgflesk er alt jeg ser og hører, mens anstendige lærere river seg i håret over å ikke få gjort det de gjerne vil.

Sjølvsagt treng skulen fleire ressursar for å optimalisere TPO. Det er eg ikkje usamd med deg i.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ikke er det sunt å vokse opp og tro at man alltid har rett heller.

Men hva hvis man HAR det, da?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men hva hvis man HAR det, da?

Nei, da kan man jo realitetsorientere andre! Også de superflinke. (Ikke sett ditt lys under en skjeppe etc etc)

[elg]

Jeg har ikke lest alle svarene, men i mange år har det vært helt OK å lage egne skoler for de som er flinke i sport - NTG. Hvorfor kan man ikke gjøre tilsvarende for folk som er flinke i andre ting være seg fiolin, realfag eller språkfag?

[rine]

Jeg synes generelt det blir tatt for mye hensyn til de svakeste/uroligste på skolene her i landet.- Klatrer i gardinene og lugger Per mens han regner brøk, sier du? Ja, ja, han har RETT til et tilbud sammen med de andre, og må få være i klasserommet han også. Jeg blir litt oppgitt over sånt, jeg, og ser jo at skolen hadde blitt mer effektiv (som i lærerrik) hvis elever hadde gått i grupper ut fra sitt eget nivå. Alt koker vel ned til hva som er viktigst for oss- å lære mest mulig mens man er på skolen, eller å bidra til at ingen føler seg utenfor? All fornuft (siden vi tross alt snakker skole her) taler jo for det første, men...
Når jeg leser om alle FP-erne som har halvsovet seg gjennom timene mens de løste tredjegradsligninger med venstre hånd, lurer jeg alltid litt på hvorfor jeg aldri møter så flinke elever. Altså, jeg har mange flinke elever med femere og seksere i fleng, men de har aldri gitt uttrykk for at de ønsker egne grupper/oppgaver, eller at de kjeder seg i timene. Selv ikke når de blir spurt direkte. Jeg lurer på om dette er slikt som stort sett er en greie for foreldrene (kult å ha poden i spesialklasse for de flinke?) eller om det først senere, som i voksen alder, går opp for en at man ikke fikk nok utfordringer på skolen. Nei, jeg klarer ikke å ha en bestemt mening om dette. Mange ting som taler for å nivådele tidlig, men vi mister også noe positivt med norsk skole hvis vi gjør det. Om man hører til enerne eller taperne i samfunnet blir forsåvidt tydelig fort nok, man trenger kanskje ikke prente det inn allerede i første klasse.

Og så heter det ikke klasser lenger.

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Jeg har ikke lest alle svarene, men i mange år har det vært helt OK å lage egne skoler for de som er flinke i sport - NTG. Hvorfor kan man ikke gjøre tilsvarende for folk som er flinke i andre ting være seg fiolin, realfag eller språkfag?

Jeg skjønner faktisk at musikk og sport skiller seg ut fordi det er aktiviteter som trenger kontinuerlig øvelse og trening for å bli god og holde seg på et nivå. Da forstår jeg at man må gå på egne skoler for det for å kunne dyrke interessen i tilstrekkelig grad til å hevde seg.

Nå kjenner ikke jeg forslaget til Oslo kommune - innebærer det økt timeantall til de flinke elevene?

Jeg ser på forslaget som en billig løsning og ideologisk markering som ikke løser de egentlige problemene i norsk skole. Det man egentlig burde gjøre er å halvere klassene (maks 15 elever), slik at lærerne har reell mulighet til å gi tilpasset undervisning til alle. Det kan også være fleksible grupper på grunnlag av evner og interesse i noen fag. Men det koster penger.

[elg]

Rine: Det avhenger nok mye på læreren om man ønsker seg nivådelte klasser eller ikke. Som flink i matte var det mange år hvor jeg gjerne skulle ha vært i en nivådelt klasse da man ikke fikk noen utfordringer. Jeg har hatt én mattelærer som virkelig klarte å få med seg hele klassen slik at det var gøy både for de svake og de sterke. Kanskje du er en slik lærer?

[rine]

Vel, jeg har mer enn ett løp for hver time, iallfall.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Når jeg leser om alle FP-erne som har halvsovet seg gjennom timene mens de løste tredjegradsligninger med venstre hånd, lurer jeg alltid litt på hvorfor jeg aldri møter så flinke elever. Altså, jeg har mange flinke elever med femere og seksere i fleng, men de har aldri gitt uttrykk for at de ønsker egne grupper/oppgaver, eller at de kjeder seg i timene. Selv ikke når de blir spurt direkte. Jeg lurer på om dette er slikt som stort sett er en greie for foreldrene (kult å ha poden i spesialklasse for de flinke?) eller om det først senere, som i voksen alder, går opp for en at man ikke fikk nok utfordringer på skolen.

Jeg tror det er en kombinasjon. Det du sier, eller rettere sagt antyder, kan kanskje forklare litt av det. Men sånn ellers så kan det blant annet komme av at det primært er i grunnskolen dette skjer (du er i videregående, er du ikke?), at det ikke er en veldig stor prosentandel det er snakk om (slik at det er godt mulig du ikke har hatt noen slike elever, uten at det beviser at de ikke finnes), og at det ofte kan være vanskelig for barn å vurdere om deres egen situasjon er (eller burde være) utenfor normalen.

Og så kan det jo hende at du er en så god lærer og skolen din er så god at alle elevene får utmerket oppfølging på sitt nivå. (Eventuelt at du er en så sløv lærer at du ikke får med deg problemene. )

[Pelle]

Synes det høres flott ut jeg. Om man plukker ut noen få eliteelever, så skulle det likevel værer mer enn nok flinke barn igjen til å stå for mangfold i klasserommet. Ikke en gang sikkert alle elitebarn vil gå på eliteskole.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Altså, jeg har mange flinke elever med femere og seksere i fleng, men de har aldri gitt uttrykk for at de ønsker egne grupper/oppgaver, eller at de kjeder seg i timene. Selv ikke når de blir spurt direkte.

Eg har akkurat den samme erfaringa. Og erfaringa mi er også at det ofte er dei som ligg på type 4 i snittkarakter som ofte, i størst grad, utfordrar den typiske "supereleven" på både meiningar og oppgåveløysing.

Karakternivået er (og skal juridisk sett vere) basert på standardiserte kompetansemål. Fagkompetanse rommar langt meir enn dei (meir eller mindre tilfeldige) kompetansemåla.

[him]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Når jeg leser om alle FP-erne som har halvsovet seg gjennom timene mens de løste tredjegradsligninger med venstre hånd, lurer jeg alltid litt på hvorfor jeg aldri møter så flinke elever.

Har kanskje litt med alderen å gjøre? Jeg var veldig heldig og hadde en ultramoderne lærer med oppgaveark, stasjonsundervisning og "frioppgaver", men det var ikke vanlig. Eneste gangene jeg kjedet meg på skolen var da vi hadde høytlesning (husker jeg hadde min egen bok inne i den som ble lest opp - jeg hadde jo lest ut boken for lengst), men jeg er sikker på at jeg hadde syntes det var grusomt å følge noen form for skjemavelde. Skolen i dag er jo generelt sett mer fleksibel? (For ikke å snakke om kranglingen ... ehem ... jeg mener diskusjonene i samfunnsfagtimene. Ingen var enig med meg. Jeg elsket det! Nett som på nett i dag med andre ord )

[rine]

Skilpadda: Jeg er ganske sløv på mange områder, altså, men jeg har jo halvårlige samtaler med elevene der vi bl.a kommer inn på faglige utfordringer (både av positiv og negativ art) og jeg tror jeg ville fått det med meg dersom noen sa at faget ble for lett og de ønsket nye utfordringer. Noen sier jo det motsatte, og det får jeg jo med meg.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

Jeg skjønner faktisk at musikk og sport skiller seg ut fordi det er aktiviteter som trenger kontinuerlig øvelse og trening for å bli god og holde seg på et nivå.

Du mener at dette ikke gjelder språkfag og matematikk?

Jeg tror absolutt ikke disse tiltakene nødvendigvis er det eneste saliggjørende, og at det kan finnes mange gode måter å gjøre dette på. Men det er så uhorvelig sjelden noen foreslår noe for de sterkeste elevene, og hver fordømte gang kommer noen og sutrer om at dette kommer til å føre til stigmatisering og taperskoler, nær sagt uansett hva forslaget er. Det irriterer meg grenseløst.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Skilpadda: Jeg er ganske sløv på mange områder, altså, men jeg har jo halvårlige samtaler med elevene der vi bl.a kommer inn på faglige utfordringer (både av positiv og negativ art) og jeg tror jeg ville fått det med meg dersom noen sa at faget ble for lett og de ønsket nye utfordringer. Noen sier jo det motsatte, og det får jeg jo med meg.

Du skjønte at parentesen med kneggesmileyen i var en spøk, håper jeg - men at avsnittet foran var ment på alvor?

[Blå]

Jeg gikk faktisk til rektor på ungdomsskolen og ba om lov til å følge både fransk og tyskundervisningen. Delta halvparten på hver og ta igjen resten ved selvstudium. Jeg er overbevist om at det hadde gått også. Men det kunne jeg ikke få, for da kunne noen andre også be om å få det, og da kunne han ikke si nei dersom jeg hadde fått ja. Så der stoppet i hvert fall mitt forsøk på å få utfordringer på ungdomstrinnet.


Og rine, på vår skole snakker i hvert fall både ledelsen og lærerne om klasser. Vi har, som foreldre, gått inn og bedt om mer "trinnorientering", altså at de planlegger for hele gruppen under ett slik at de kan bruke læreressursene mer effektivt og legge opp til at barnene blir mer kjent med hverandre utenom SFO, men det hjelper ikke.

Og Alfa, jeg beklager, jeg betviler ikke at det finnes mye god forskning, men jeg ser veldig få tegn til tilrettelagt opplæring pg det forstår jeg godt. Uten tolærersystem ser jeg simpelthen ikke hvordan det skal la seg gjøre i småskolen.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Når jeg leser om alle FP-erne som har halvsovet seg gjennom timene mens de løste tredjegradsligninger med venstre hånd, lurer jeg alltid litt på hvorfor jeg aldri møter så flinke elever. Altså, jeg har mange flinke elever med femere og seksere i fleng, men de har aldri gitt uttrykk for at de ønsker egne grupper/oppgaver, eller at de kjeder seg i timene. Selv ikke når de blir spurt direkte. Jeg lurer på om dette er slikt som stort sett er en greie for foreldrene (kult å ha poden i spesialklasse for de flinke?) eller om det først senere, som i voksen alder, går opp for en at man ikke fikk nok utfordringer på skolen.

Jeg er litt atypisk, tydeligvis, for jeg kjedet meg ikke særlig på skolen, til tross for at jeg kunne lese og skrive lenge før skolestart. Jeg hadde en veldig god lærer, da, må sies. Dette var barneskolen. På ungdomsskolen og videregående hadde jeg musikken som en arena hvor jeg kunne strekke meg og få utfordringer. Men jeg tror det er noe i det du sier, at man nok ser det fra et voksenperspektiv. Mannen min har uttalt at han har skjønt som voksen at han fikk et elendig grunnlag for studieteknikk av å ikke oppleve særlig motgang og utfordringer på skolen. Hadde han sittet på skolebenken da han innså det, kunne han nok kanskje heller ha gjort noe med det, vel?

[Katta]

Rine: Jeg tror ikke du får noen ungdommer til å takke ja til et tilbud som er såpass stigmatiserende som å bli silt ut som selvopptatt og genierklært og puttet i en gruppe for spesielt begavede barn. Det viktigste er jo tross alt å være lik vennene sine. For det er ikke spesielt kult å være flink heller. Og jeg tror ikke en slik nivådeling blir riktig heller med mindre det er et valg på grunn av interresse mer enn evner og uten å falle utenfor sosialt. Hadde jeg som 12-åring fått muligheten til å velge matematikk og naturfag med et tøffere løp for spesielt interresserte, hadde jeg nok gjort det tror jeg. Rett og slett fordi det var gøy. Hadde jeg fått spørsmål om jeg trodde jeg selv var så god at jeg burde gå i spesialklasse av den grunn, hadde jeg sett sjokkert ut og ristet på hodet. Nå var jeg ikke en elev av den typen Esme sikter til som man kanskje bør skille ut i helt egne talentprogrammer heller, det er mange som meg. Og det synes jeg er litt skremmende. Det er veldig mange elever som sitter og kjeder seg og ikke blir pushet/stimulert til å utnytte sitt eget potensiale. Faktisk oppleves det normalt etterhvert til og med.

Jeg tenker at nesten alle skoler og i det minste alle bydeler bør ha programmer for spesielt interresserte i matematikk og kanskje naturfag. Så kan det kanskje være en skole for de idrettsgale og en for musikktalentene, men det trengs ikke overalt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vel, jeg har mer enn ett løp for hver time, iallfall.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og så kan det jo hende at du er en så god lærer og skolen din er så god at alle elevene får utmerket oppfølging på sitt nivå. (Eventuelt at du er en så sløv lærer at du ikke får med deg problemene. )

Ja, det er flere som har mer enn ett løp ser jeg. Dere er jo tvillingsjeler! Dere har i alle fall en delt fan (<- meg, for de mer tungnemte. Altså jeg er ikke fan av de tungnemte, eller? Det ble ganske tvetydig her etterhvert. )