Tankevekkende om lekser?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Hvis man skal fjerne lekser, må man vel fjerne det i hele løpet? Inkludert i høyere studier? Eller hva mener dere som ikke ønsker lekser?

Det er da nok av de som har kommet seg gjennom høyere studier ved å jobbe med faget 8-16 på alle hverdager? Hadde lekser kun representert selvstendig jobbing (hvor selvstendig jobber man forresten om foreldrene skal være med hele veien?) hadde det vært en ting. Men det er også noe med kveldsjobbing på toppen av en "arbeidsdag" og hvorvidt man får noe særlig utbytte av det.

[oslo78]

Jeg ser ikke behovet for kveldsjobbing hvis man også har jobbet 8-16. Enten er man på SFO og har fritid der og gjør lekser etterpå, eller så kommer man rett hjem etter skolen og kan gjøre lekser fram til 16 eller så gjør man lekser på SFO og er også ferdig klokka 16.

Og selvstendig jobbing er målet. I første klasse trenger de hjelp, etter hvert er målet at de skal klare det selv - men at de kan spørre om hjelp hvis det er noe man lurer ekstra på. Nå i slutten av andre klasse ser jeg at vi har kommet dit. Det har vært en lang vei for Storebror å lære å jobbe selvstendig og effektivt, men løsningen er jo ikke å ta bort leksene slik at han slipper å lære å det. Han klarer alt det faglige med leksene med glans, men arbeidsvanene har vært det viktigste for HAN med leksene. Nå har arbeidsdisiplinen hjemmefra smittet over på skolen, og han jobber skikkelig også der.

Jeg mener absolutt ikke at foreldrene skal være med hele veien, nesten alle mine elever fra 5. - 7. klasse gjør lekser før foreldrene kommer hjem. Og så sparer de det de ikke får til til foreldrene kommer slik at de kan få hjelp til det.

Og ja, han satt opp til 3 timer med leksene enkelte dager (når de skulle skrive historier og tegne til, for det likte han ikke). Fordi han surret bort tiden. Og da fant han ut at han ikke fikk noe fritid, det var jo dumt. Dermed kom motivasjonen for å øve seg på å jobbe mer effektivt.

Og kie - leksene er da den delen av skolearbeidet som er lettest å tilpasse. Hvis leksene ikke hjelper, hadde jeg som lærer blitt sjeleglad hvis foreldre hadde påtatt seg å lære barnet matte ved å bygge slede. Bedre kan det da ikke bli.

[kie]

Når det gjelder holdningen til forskningsbaserte metoder ser det ut til at også førsteamanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Christian W. Beck har noen tanker om dette. Blant annet beskrevet i artikkelen Uvitenskaplig skolepolitikk.

Bl.a. dette fikk meg til å stusse:

Sitat:

Professor Nordahl forteller om en studie han var med på som så på sammenhenger mellom PISA-rangering og antall timer i den obligatoriske skolen.
- Her fant vi svært svake sammenhenger. Hva som foregår i timen er mer avgjørende, og kvaliteten på lærerne er langt viktigere enn antall timer.
Han forteller at studien ble gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og ble levert dit da den var ferdig. Til tross for det noe oppsiktsvekkende resultatet var ikke departementet interessert i å offentliggjøre studien.

Jeg mener lekser bør være et område man ser nærmere på. Selv om man risikerer å få svar som ikke samsvarer med det man var sikker på i utgangspunktet. Det vil jo være ganske nyttig å vite om øving kan gjøres på en bedre måte, eller for den saks skyld om hva som gjør en lekse god/nyttig og en annen ikke, slik at man legge opp praksis etter dette.

Jeg ønsker mer at opplæringen skal bli god enn at forskning skal underbygge en teori jeg har forelsket meg i fordi den passer meg best.

På et mer personlig erfaringsnivå: Jeg var selv et såkalt skolelys som elsket lekser, gjerne gjorde mer enn forventet og tidvis tok kurs på det som den gangen het Friundervisningen i tillegg for moro skyld. For meg var lekser uproblematisk. Men dette var jo fordi jeg i utgangspunktet mestret meg gjennom skoledagen og var sulten på mer av det samme. Hadde moren min derimot hengt over meg mens jeg gjorde leksene eller skulle "følge opp" og sjekke slik det forventes i dag, ville jeg neppe ha likt lekser noe særlig lenger. Selv om hun på et tidspunkt var lærer for paralellklassen min og sikkert hadde mye å bidra med. Den gangen var dessuten holdningen til foreldrehjelp litt annerledes. Hjelp ble ansett som juks og det er ikke få medelever som forklarte mine gode resultater med at jeg sikkert fikk hjelp av moren min.

Altså: Jeg tror utifra egen erfaring at det som skjer i skolen har mye å si for lekser og jeg er ikke så sikker på om det vi nå tror er "det beste" og "god oppfølging" funker like bra for alle. Kom jeg tilbake med en lekse med en feil fikk jo læreren innblikk i hvor støtet skulle rettes for videre undervisning, mens om moren min hadde rettet alt ville kanskje dette blitt mindre synlig?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Og kie - leksene er da den delen av skolearbeidet som er lettest å tilpasse. Hvis leksene ikke hjelper, hadde jeg som lærer blitt sjeleglad hvis foreldre hadde påtatt seg å lære barnet matte ved å bygge slede. Bedre kan det da ikke bli.

Ja, det er kanskje litt det som noen ganger irriterer også. For det foregår veldig mye læring mellom foreldre og barn på mange forskjellige områder. Og da får jeg noen ganger litt fnatt når jeg kun skal fungere som "skolens forlengede arm" og det legges for mye føringer på de få timene vi har igjen sammen etter skoledagen. I alle fall når jeg ser at dette blir helt feil for den som tross er hovedpersonen. Noen elever trenger kanskje langt mer konkretisering enn andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Her er det bare gloseprøver hver uke. (Norsk og engelsk) Har dere prøver i alle fag hver uke?

Her er det ukessluttprøver - begynte i 5 så vidt jeg husker. Jeg opplever dog ikke at det gir meg et like bra bilde over hva min eldste jobber med som leksene gjør. (Men det gir et mye bedre bilde over hvordan hun ligger an i klassen. Jeg regner i alle fall med at lærerne gir prøvene slik at de skal få en nogenlunde normalfordelt kurve, det er i alle fall det som er vanlig. De dårligste skal klare litt, de fleste skal klare det meste og de aller flinkeste skal klare alt. Jeg har ikke spurt lærerne om det, men jeg regner med at de legger seg der, det er vel de færreste lærere som vil "miste" de aller svakeste eller aller flinkeste, og da blir det den type tester.)

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er sikkert ansvarsfraskrivelse fra skolen til foreldrene også, men jeg nekter å tro at det er like mye som omvendt.

Det er selvfølgelig mye mer ansvarsfraskrivelse fra foreldrene sin side enn fra lærerens side - det er mange flere foreldre enn lærere. Idotien er nok jevnt fordelt utover. Er det 10% idioter rundt om (må vel nesten presisere at dette er et tenkt tall ) så vil det være 5 idiotforeldre på et trinn med 50 elever, men ingen idiotlærere (statistisk sett). Men at det er flere foreldre enn lærere i antall som driver med ansvarsfraskrivelse behøver ikke å bety så mye. En foreldre påvirker jo bare ett barn, en idiotlærer påvirker kanskje 20 unger.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En studie på elever i Norge (4. og 8. klasse mener jeg det var) har vist at de elevene som hadde en lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser.

Ja, det stemmer. Denne har jeg sett mye forskning på, men grunnen er som flere her presiserer: De som har foreldre med lav sosiøkonomisk bakgrunn har ingen som hjelper dem med leksene hjemme. Klart de gjør det dårligere, det blir lagt opp til et løp hvor de skal ha 6 timers undervisning (5 timer på skolen og 1 time på lekser) og så har de i praksis 5 timers undervisning. Det er ikke det minste rart at de scorer dårligere enn de hvor det legges opp til et løp hvor de skal ha 5 timers undervisning (på skolen) og de også har det i praksisk. Teori og praksis må samsvare.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er jo bare de fire første årene at skoledagen er så veldig mye lenger enn den var for 30 år siden. Fra femte klasse er det vel omtrent samme timetallet som det "alltid" har vært.

Usikker på skoledagen, men pensum er mye større.

[Katta]

Jeg ser ikke for meg at det skal være et leksefritt løp med fritid fra tidlig ettermiddag for større elever, men jeg synes at lekser for de yngste elevene bør begrenses til det som er helt nødvendig at de gjør hjemme. Ikke ut fra foreldrenes behov for å følge med, men ut fra elevens behov for å lære. Til nå har det kun vært øving til prøve og lekser jeg synes kommer i den kategorien. Alt annet kunne det fint vært satt av tid til i skoletiden eller på SFO (nå er det jo kommet leksehjelp, det hjelper noe).

Når man har leselekser og øvelekser som en start, vil det være helt logisk at dette utvides når det etterhvert blir behov for mer øving på studieteknikk, øving til større prøver og etterhvert pløying av fagbøker. Men frem til de normalt slutter på SFO og de kommer hjem tidligere, synes jeg det bør være lite lekser. Og jeg synes alle lekser bør være gjennomtenkte og nødvendige også når de blir større. Det er ganske vanlig at det ikke er en opsjon for barn å gå hjem selv og gjøre lekser tidlig for så å ha fritid på ettermiddagen, derfor må man ta utgangspunkt i en familie som må ha barnet på SFO til stengetiden når man ser på hva som vil være grei mengde hjemmearbeid for barn. SFO oppleves heller ikke som fritid av mange barn, de fortsetter skoledagen sammen med de samme elevene i de samme lokalene og med fortsatt høyt innsatsnivå.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg regner i alle fall med at lærerne gir prøvene slik at de skal få en nogenlunde normalfordelt kurve, det er i alle fall det som er vanlig. De dårligste skal klare litt, de fleste skal klare det meste og de aller flinkeste skal klare alt. Jeg har ikke spurt lærerne om det, men jeg regner med at de legger seg der, det er vel de færreste lærere som vil "miste" de aller svakeste eller aller flinkeste, og da blir det den type tester.)
.

Nei. Det kan vi ikke gjøre. Det er målene i K06 som testes, uansett nivå på elevene.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei. Det kan vi ikke gjøre. Det er målene i K06 som testes, uansett nivå på elevene.

OK, da antar jeg at læreren intensiver undervisningen sin hvis de ligger under normalfordelingen. (Min erfaring er i alle fall at det er veldig uvanlig at lærere slår seg til ro med at halve klassen "stryker" på prøver)

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

OK, da antar jeg at læreren intensiver undervisningen sin hvis de ligger under normalfordelingen. (Min erfaring er i alle fall at det er veldig uvanlig at lærere slår seg til ro med at halve klassen "stryker" på prøver)

Selvsagt skal man heve kompetansen hos alle elever. Men normalfordelingskurver kan ikke brukes På en klasse. Og hvis det hadde vært mulig, så har vi uansett ikke lov. Kompetansemålene i k06 er de målene som skal oppnås, med mindre eleven har enkeltvektak. Og det har få.

[Katta]

De jobber med enkeltelever hvis de har hull ja, problemet er de elevene som ligger foran og som greier de testene uansett hvor mye eller lite de lærer. Læreren er ganske fornøyd så lenge læringsmålene oppfylles selv om eleven egentlig ikke har lært noe.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

OK, da antar jeg at læreren intensiver undervisningen sin hvis de ligger under normalfordelingen. (Min erfaring er i alle fall at det er veldig uvanlig at lærere slår seg til ro med at halve klassen "stryker" på prøver)

Mange av klassene jeg underviser i ligger under den såkalte "normalfordelinga" - det ligger litt i sakens natur siden elevene mine hovedsaklig er sanket fra de lavere karakterskalaene på ungdomsskolen. Selv ikke Håvard Tjora hadde fått normalfordeling i mine klasser - det er jeg villig til å vedde sjela mi på.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Mange av klassene jeg underviser i ligger under den såkalte "normalfordelinga" - det ligger litt i sakens natur siden elevene mine hovedsaklig er sanket fra de lavere karakterskalaene på ungdomsskolen. Selv ikke Håvard Tjora hadde fått normalfordeling i mine klasser - det er jeg villig til å vedde sjela mi på.

Hehe! Jo, om han hadde 8 elever og et par pedagoger og et par sosialarbeidere med seg så.

Det Tjora hadde av ressurser, burde jo ideelt sett vært satt inn i forhold til alle som dropper ut av videregående. Det tror jeg nesten hadde lønt seg på samfunnsnivå, og i hvert fall for de elevene det gjelder. 5 uker med intensivkurs - det burde opprettes overalt i landet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Selvsagt skal man heve kompetansen hos alle elever. Men normalfordelingskurver kan ikke brukes På en klasse. Og hvis det hadde vært mulig, så har vi uansett ikke lov. Kompetansemålene i k06 er de målene som skal oppnås, med mindre eleven har enkeltvektak. Og det har få.

Jeg har nok uttrykt meg klossete. Jeg mener selvfølgelig ikke at det skal være en perfekt normalfordelt kurve i alle klasser, dog eksisterer normalfordelingen som en kurve nettopp fordi dette er den normale fordelingen. Det er helt ordninært at de fleste ligger "midt på treet", noen få helt på toppen og noen få helt nederst. Dette er noe som kommer av "seg selv" i større grupper, med mindre det er noe spesielt som ligger bak.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Mange av klassene jeg underviser i ligger under den såkalte "normalfordelinga" - det ligger litt i sakens natur siden elevene mine hovedsaklig er sanket fra de lavere karakterskalaene på ungdomsskolen. Selv ikke Håvard Tjora hadde fått normalfordeling i mine klasser - det er jeg villig til å vedde sjela mi på.

Men her vet du jo hvorfor ting har forskjøvet seg.

[Hyacinth]

Him, jeg benekter ikke at den eksisterer. Men den må inneholde et representativt utvalg, altså flere enn tjue personer. Det gir lite mening å snakke om Gausskurver på så få mennesker.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Him, jeg benekter ikke at den eksisterer. Men den må inneholde et representativt utvalg, altså flere enn tjue personer. Det gir lite mening å snakke om Gausskurver på så få mennesker.

Men du sier jo at leseprøvene er forankret i et pensum som innkluderer mange, mange flere enn 20 personer? (Jeg sa opprinnelig at jeg regnet med at læreren ville tilrettelegge undervisningen sin for å - intuitivt - skape en normalfordelt kurve - det skjer i alle sammenhenger, det er grunnleggende. Og du repliserer med at det som avgjør lekseprøvene ligger på et høyere nivå og derfor kan gi en skjevfordeling i en klasse. Det er greit nok, men da kan du ikke samtidig argumentere med at innholdet i prøvene bare gjelder de 20 personene som er i ett trinn.)

[Hyacinth]

Hm? Jeg er riktignok veldig trøtt nå, men det der skjønte jeg ikke så mye av?

[Hyacinth]

Jeg mente bare at læreren ikke kan legge opp prøvene som hdn/ hun vil. Prøvene legges opp etter k06. At det vil oppstå en Gausskurve er klart (ikke nødvendigvis i en klasse), men det er ikke sånn at læreren kan legge opp prøvet etter det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hm? Jeg er riktignok veldig trøtt nå, men det der skjønte jeg ikke så mye av?

Du har nok bare vært uheldig og truffet på mitt yndlingstema.

Det jeg påstår er:
1) I nesten (jo flere elever, jo mer treffsikkert) alle situasjoner hvor læreren får bestemme, vil man havne opp på en normalfordelt kurve. Dette skjer intuitivt, læreren ønsker å "treffe" flest mulig med undervisningen sin og da blir resultatet som det blir.
2) Hvis det ikke er læreren som bestemmer, men det bestemmes på et høyere nivå, vil man fremdeles havne på en normalfordelt kurve på alle som deltar. Men antall deltakere vil jo da være alle som er med, ikke bare den enkelte klasse.

Nåja. Poenget mitt er bare at hvis barnet ditt aldri har noe rett på ukesluttprøvene bør det ringe en bjelle, og hvis det alltid har alt rett bør man være fornøyd - det var ikke mer enn det jeg mente.

[Hyacinth]

Jeg er enig i punkt nr 2 og i siste avsnitt. Antakrltg i punkt 1 også, men vi har ikke lov å styre undervisningen/ læringsmålrne etter det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg er enig i punkt nr 2 og i siste avsnitt. Antakrltg i punkt 1 også, men vi har ikke lov å styre undervisningen/ læringsmålrne etter det.

Tror nok vi er enige, ja. Jeg synes bare statistikk er fasinerende. Jeg liker det at man kan "se" ting i tallene.