Hei og hopp, alle folk. Dette var en diskusjon jeg ikke klarte å holde meg vekk fra. 
Jeg beklager for at dette blir langt, men jeg håper noen der ute tar seg tid til å lese hva jeg har å si.
Jeg ser det er veldig mange skeptikere her. Og det er forståelig, da ettersom Norge har mystifisert reptiler og de fleste nordmenn har et ganske ødelagt syn på hva reptiler er, hva slags mennesker som velger å være reptileiere på tross av hva loven sier og hva faktisk disse dyrene betyr for mennesker som elsker dem.
En pet-peeve jeg har utviklet de siste ukene nå er dette; Vi som ønsker reptiler lovlige må under enhver omstendighet forsvare hvorfor vi ønsker å ha slike dyr, forsvare hvorfor vi elsker slike dyr. Hvor mange dyreeiere i Norge må forsvare med gode argumenter på hvorfor de ønsker å ha akvariefisk, hamster eller kanarifugl? Faktisk, jeg utfordrer dere til å komme med GODE argumenter for hvorfor akkurat du skal ha en hest, en gnager, fisk - hva som helst av hva som allerede er lovlig i Norge. Kom igjen, jeg vil høre! 
Den generelle feedback'en vi får er "Fysj, slanger er ekle", "Reptilfolk er egoistiske", "bare syke mennesker ønsker å ha et reptil", og så videre. Er det rart det er mye frustrasjon ute å går? Ikke nok med at vi må komme med gode argumenter på hvorfor vi ønsker et knøttlite utvalg av lettstelte og harmløse reptiler lovlige i Norge - vi må faktisk overbevise en hel del mennesker, både av privatpersoner og politikere om at en hel dyregruppe faktisk ikke er så skremmende og farlig og vanskelige som folk vil ha dem til å være. Dette er en situasjon en gjennomsnittelig katteeier aldri vil kunne kjenne seg igjen i. Det å overbevise livredde mennesker om at slanger faktisk ikke er så ille som de skulle tro føles ofte som en umulig oppgave. Og i mange tilfeller er det det. Og dessverre så er det nettopp disse menneskene som er med på å bestemme om jeg skal få lov til å ha en liten slange hjemme i mitt eget hus.
Jeg kan virkelig ikke se for meg et liv uten disse dyrene. Jeg elsker dem. De er livet mitt. På samme måte som andre elsker hunden sin. Disse dyrene gir meg så mye, de gir meg mening. Og tilbake forsøker jeg å gi dyrene det beste livet jeg kan tilby dem. Hvilket jeg velger å påstå slettes ikke er så ille.
De får god mat servert, de vil aldri føle på frykten eller angsten for å bli spist av noe, de slipper å slåss for territorium og maker, og blir de syke så får de legehjelp. Dette er en luksus jeg er glad jeg kan tilby de dyrene jeg elsker.
Jeg ser mange argumenterer med at de ikke ønsker eksotiske dyr som kjæledyr. Vel, hva er et eksotisk dyr? Sauen kom opprinnelig fra Midt-Østen, hvilket tilsvarer at en gang i tiden var sauen "eksotisk" for Norge. Katten kom fra Afrika, og går nå fritt i Norske skoger og dreper det meste av smådyr. Det er egentlig skrekkelig få dyr, hvis noen, av de lovlige kjæledyr vi allerede har som faktisk er "ekte norske".
De fleste dyrene som er på positivlisten av reptiler er semi-domestisert. Hva vil det si? De har ikke endret seg fysisk eller spesielt psykisk for å tilpasse seg et liv med mennesker, sånn som katten og hunden har gjort. Men mange av dyrene har allikevel endret seg til det punktet at de fint tåler håndtering og ikke blir stresset av å ha mennesker rundt seg. Mange har også endret litt på utseendet (fargemutasjoner), noe som er et typisk tegn på domestisering. Bare se hvor endret hunden er fra ulven, eller kuen er fra villkyr. Reptiler er fortsatt ikke klassifisert som "tamme", da disse dyrene oftest krever håndtering og sosialisering for å godta at mennesker utgjør ingen trussel. (og med tanke på hvor jævlige folk kan være mot f.eks slanger, så klandrer jeg dem virkelig ikke for at det kreves litt overbevisning...)
Hvordan ser man dette? Hvordan ser man forskjell på et vilt reptil og et "semi-domestisert" reptil?
Reptiler er av natur veldig, veldig sky. En slange i naturen vil forsvare seg med "nebb og klør" hvis man forsøkte å plukke den opp. En øgle vil flykte så fort den anser deg som trussel.
Reptiler som er semi-domestisert ligger stort sett stille, lar deg plukke dem opp og gjør sjeldent noe stort fuss ut av å bli håndtert. Eller at de ser deg daglig rundt terrariet sitt.
Et reptil som stresser og mistrives, vil ikke spise. Og vil slettes ikke avle. Dette alene syns jeg er gode bevis på at hvis reptilene er holdt på en god måte, så vil de trives akkurat like godt som hunden som sover på sofakanten din.
Jeg ser flere ønsker å stramme inn på dyrehold. Jeg er både enig og uenig. Jeg er enig i at det burde vært vanskeligere å skaffe seg dyr. Jeg er veldig for kursing og dyresertifikat som gikk spesifikt på arter - dette er en realitet i England for eksotiske dyr, men dessverre er "markedet" for lite i Norge til at det noen gang vil være mer til nytte enn bortkastet.
Slik det er nå med reptiler, så er det null kontroll. De fleste er så redde for å bli tatt at de aldri registrerer seg på forums eller tørr å spørre om hjelp. Ja, det er egoistisk og dumt å da skaffe seg dyr, jeg er helt enig!! Men dette er dessverre realiteten! Og da må vi forsøke å gjøre noe med det. Og det å holde reptiler forbudt har jo vist seg nå etter 30 år at det fungerer overhode ikke.
Jeg er uenig fordi jeg vet at dyrehold er bra for mennesker, og dyr. Og det er viktig. Vi lærer respekt for dyr. Vi lærer omsorg for en annen art. To ting som virkelig er noe mennesker burde hatt mer av. To ting som man ofte ser mangler hos barn og ungdom som aldri har vært borti dyr i det hele tatt. De kaster ting på dyr, sparker hunder, banker på glass i dyreparker, forstår ikke hvorfor det er galt å nappe dyr i halen. Dette har jeg sett selv hos utallige barn som aldri har lært fra sine foreldre hvordan man skal oppføre seg rundt dyr. Jeg har selv vært i situasjoner hvor relativt godt voksne barn bokstavelig talt har nappet dyret (slange eller øgle) hardt ut av hendene mine uten å forstå at det han nettopp gjorde var veldig, veldig galt. Og hvordan skal man lære det, hvis man ikke har noen mulighet til å få noe forhold til dyr?
Så hva vil skje om man f.eks totalforbød dyrehold? Jeg kan nesten garantere dere at dyremishandling vil øke. Fordi vi har ikke forståelsen for at et dyr har egenverdi. Vi har ikke fått sjansen til å bli kjent med et dyr, forstå det også har følelser og behov, forstå hvordan de fungerer. Er dette en framtid vi ønsker?
Det er forbanna lett å sitte bak en PC-skjerm og si at dyrehold burde være forbudt. Men tenk på konsekvensene. Det er en grunn til at dyrehold har økt til det bedre enn til det verre med årene. Fordi mennesker lærer mer om dem, og ikke fordi mennesker tar avstand fra dem.
Dette er dessverre realiteten til reptiler i Norge. Vi nordmenn er en av de menneskene i verden som har størst noia for slanger. Dette fikk jeg bekreftet etter jeg snakket med en veterinær som jobber i Afghanistan på militærbasene der, hvor det er tusenvis av mennesker fra forskjellige land. Hver gang det kom en slange i campen, så var det nordmenn som skrek "drep den" høyest. Er dette virkelig noe å være stolt av? Jeg gremmes! Jeg syns det er uendelig trist at slanger har fått dette grusomme rykte for å være grusomme monstre som bare må avlives så fort det sees. Jeg har hørt om mennesker i Norge som med vilje går ut i naturen kun for å slå ihjel hver eneste hoggorm de ser. Dette er ingenting å være stolt av, og det gjør meg seriøst kvalm. Vi nordmenn som er så flinke til å kjempe for saken for ulvene, alt som er fluffy søtt fortjener å leve - hvem taler saken for de tusenvis av hoggorm som årlig blir slaktet av privatpersoner i Norge? Ikke en kjeft. "Hvem bryr seg om slanger, lissom".
Og dette er jeg overbevist om kommer av at nordmenn har lite eller ingen forhold til reptiler. Vi forstår dem ikke. De er mystifisert. Det eneste vi egentlig vet av dem er skremselsprogrammer på TV om "World deadliest animals", eller virkelighetsfjerne og latterlige Hollywoodfilmer som Snakes on a Plane og Anaconda.
Jeg så noen si at dette er en lite viktig sak. I det store perspektiv om hva som er galt med vår verden så er den jo det. Men jeg håper samtidig at noen der ute har forståelse for at dette er viktig for noen. Den er viktig for dyrene. Og den er viktig for mennesker som meg. Uten dyrene mine ville livet vært meningsløst og tomt. Og jeg har samboer og to hunder i tillegg. Men det ville ikke vært det samme. Jeg liker å sysle med dyrene mine, jeg elsker å lære om dem, se hva de liker å spise, blande frukt til dem, se de trives, se de avle, se de vokse opp, og se gleden hos nye eiere når de flytter til nye hjem. Og jeg er mer enn villig til å lære andre om dyrene også, få andre til å se det jeg ser i dem, og glemme all skremselspropagandaen de først har lært. For disse dyrene er virkelig alt annet enn skumle. De er fantastisk vakre, de har egenverdi, de har personligheter og de har kommet til Norge for å bli. Ingen lov vil hindre folk å i skaffe seg reptiler. Reptilhobbyen skader INGEN, hverken eiere, naboer eller natur. Det eneste reptilforbudet gjør er å sørge for at innimellom så mister eiere dyrene sine, som i mange tilfeller har blitt behandlet godt (Mattilsynet og dyreparker sier dette ofte om beslaglagte dyr), hvor dyrene nå må bøte med livet fordi en eller annen dott av en nabo har anmeldt dem. Fordi de er redde. Fordi de er for feige til å faktisk lære noe om disse dyrene.
Dette ble fryktelig langt, så jeg stopper den der. Hvis folk ønsker å holde diskusjonen på et seriøst nivå uten å gå til personangrep og småelig pirking på rettskriving, så er jeg mer enn gjerne villig til å svare hvis folk har noe de lurer på, og jeg ønsker å høre på hva folk syns. Deres mening er viktig for meg, fordi dere er det generelle norske folk, og dere viser oss i miljøet hva det faktisk er dere er skeptiske mot!
Men hva er det som gjør dere til skeptikere av reptiler? Er det fordi dere ikke vet nok om dyrene, er det fordi dere har allerede gjort dere opp en mening om at reptiler bør ikke være i privathold? Hvorfor? Kan ikke dere komme med noen argumenter imot også, som faktisk har noe hold i seg? (PS; Salmonella og fare for norsk fauna er argumenter som er allerede motbevist, så kom gjerne med noe annet.
)
Takk for meg denne gang.