Hva er den dyreste veska du eier?

[Perhonen]

Jeg har fem dyre (etter mitt budsjett) vesker, og to dyre lommebøker/ vesker. Fem av de kommer fra Adax, og to fra Ilse Jacobsen. Den ene fra Ilse Jacobsen har jeg drosset med meg daglig i tre år nå, den ser nesten ubrukt ut. Nå har jeg kjøpt en større veske fra Adax, denne skal jeg bruke som jobbveske. Koster nesten tre tusen i butikk og jeg fant den på nett for litt over tusen lappen. Kommer også til å vare i årevis. Så har jeg en sort, en rød, og en turkis liten veske. Den ene fra Ilse Jacobsen. Den var julegave fra min mann. Resten fra Adax, kjøpt på salg. Tidløse. Varer lenge. Og blir tatt vare på.

[Chanett]

Jeg kjøpte meg en veske til 700 i fjor og fikk magevondt over å bruke så mye penger på ei veske.

Jeg har jenter på tretten og atten som heldigvis ikke har ytret ønske om dyre vesker. Ikke dyre jakker heller, for den saks skyld. Jeg har betalingsevne men ingen betalingsvilje når det gjelder slike ting. Både til meg og barna.

[Albertine]

Jeg skal diskutere problemstillingen med vesker og annet luksusutstyr med min 9. klasse nå. Blir spennende å høre hva de sier.

[Trixie]

Jeg er skyldig når det kommer til vesker. Jeg har kjøpt flere vesker de siste årene som jeg er veldig fornøyd med, og de brukes hver dag.

Når det gjelder klær stil meg selv å er det blanding av kjedebutikker og litt dyrere, kvaliteten er ikke den samme synes jeg, spesielt gensere synes jeg det er en stor forskjell på billig og dyrt.
Til ungene er det en salig blanding, mest midt på treet prismessig, også handler jeg på salg.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Det er fint å tenke at man skal utruste sine unger til å stå imot presset og tenke sjæl, men jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501.

Og jeg husker hvordan det var å vokse opp i en familie som aldri hadde råd til å gi meg en 501, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå med noe annet. Det gikk faktisk greit det også, uten de enorme traumene. Isba kjøpte jeg på loppemarked, Nevicajakke fikk jeg aldri. Ikke Ball-genser heller. Jeg hadde fake seilersko fra billigbutikken. Jeg jeg hadde da både venner og kjæreste og hadde et helt fint liv uten motetraumer - på vgs hadde jeg tilogmed en kjæreste som hadde alt av dyrt stash jeg ikke fikk.

For øvrig kan man ikke fullt ut sammenlikne med prisene på 80-tallet og i dag. 900 1987-kroner tilsvarer ca 1700 2014-kroner, dvs atskillig mindre enn hva Parachute, Canada goose og MK-vesker koster.

Jeg gruer meg til jeg selv får tenåringer. Jeg kjøper selv lite og billig tøy, og skjønner ikke hvordan jeg skal kunne tillate dem et forbruk som om de var en singel aksjemegler på 35 år.

[LilleLeo]

Den dyreste jeg har, som jeg definitivt har brukt mest, kostet 400 på H&M, og jeg syntes det var i overkant av hva jeg vil bruke på en veske. Jeg er kresen på vesker og har heller ikke økonomi til å kjøpe dyre vesker.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).

Jeg husker også snakket om 501, og jeg fikk en Levisbukse en gang, men det var unntaket. Mine foreldre kunne sikkert hatt råd til det, men det var ikke en prioritet. Og det plaget meg ikke så veldig mye. Jeg kjøpte mye av klærne mine selv, da jeg hadde småjobber ved siden av ungdomskole og videregående, og da kunne jeg ikke bruke alt på en ting skulle pengene vare.

Mine foreldre stilte krav til meg, og la opp til at jeg selv måtte ta ansvar for ting. Jeg begynte med sommerjobb før jeg startet vgs, og betalte i hovedsak bøkene min selv hvert år. Jeg satte av penger til skoletur, og jeg betalte mye av utstyret til russetida selv. De betalte dog sertifikat til meg, som de mente var viktig at jeg fikk med meg i livet. Men jeg opplevde aldri at deres valg handlet om dårlig råd på noe måte. De mente bare at jeg måtte ta ansvar for deler av livet mitt selv. Jeg håper jeg klarer å bringe noe av den tankegangen videre. Det er noe annet når du har tjent pengene over lengre tid, enn når du bare får det i handa.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Tenkte faktisk på det også. I ørene har eg diamantar som eg fekk av foreldra mine til 30-årsdagen, dei har eg aldri fått noko pes for. Kan vel kanskje ha noko med at dei "varer evig" når en sammenligne dei med vesker.

Jeg kan godt pese deg for diamantene. Ikke nødvendigvis prisen, men at de som har hugget dem ut for deg har hat helt kriminelt kjipe arbeidsforhold.

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Dette er jo to ulike debatter. Det ene er "luksusvarer-til-fjortiser"-debatten og det andre er den som går på generelt forbruk. Jeg får litt pigger ute når disse to sauses sammen og blir presentert som to sider av samme sak :hårsår:.

Jeg mener at det er to sider av samme sak. Barn og unge bytter smak oftere enn voksne. De vokser også ut av klær. Dermed er det ingenting som tilsier at 16-åringer med Mulberry kommer til å bruke den samme veska når de er 25, eller at 14-åringen med Canada Goose ikke kommer til å trenge en ny jakke to år senere. Begge deler handler om forbruksmønster.

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

men jeg husker hvordan det var å være fjortis, og jeg hadde heller dødd enn å gå med noe annet enn Levis 501 (i dag hadde jeg dødd litt om jeg hadde måttet gå med en slik ).

Jeg husker også åttitallet. Helt uten 501, med fake Docksides, og aldri Isba og de derre jakkene. Ja, det var til tider kjipt. Men om flere foreldre hadde holdt igjen så hadde det ikke vært så kjipt. Så ved å utstyre ungen med tøy som er uoppnåelig for en hel del andre er man med på å drive forbruket opp, man er med på å drive presset opp og det bør man i det minste innrømme for seg selv, altså. Er det en og annen med noe dyrt, en og annen med noe fra kjedene, en og annen som syr alt sjæl og en sunn fordeling er det selvsagt ikke noe problem. Se f.eks. på denne artikkelen om Foss videregående; helt grei fordeling. Men det er et problem når et barn som har fått ny jakke blir møtt med "Hva slags jakke har du fått?" og når man ikke er helt sikker, så bare går de andre. Eksempel fra virkeligheten på en Osloskole i dag.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg gruer meg til jeg selv får tenåringer. Jeg kjøper selv lite og billig tøy, og skjønner ikke hvordan jeg skal kunne tillate dem et forbruk som om de var en singel aksjemegler på 35 år.

Men det trenger du da heller ikke. Vi lever på min inntekt, og det er ikke rom for noe sånt. Fjortenåringen min har kjøpt seg veske for penger hun selv har tjent, men ellers har hun verken Parajumpers, Svea eller Canada Goose. Flere av vennene hennes har ikke bare én, men flere slike jakker. Jeg merker ikke noe til at det plager henne, eller at hun blir plaget for det.

(Og sånn som kommunikasjonen vår er for tiden, er jeg rimelig sikker på at hun ville fortalt meg det.)

[apan]

Jeg kommer helt sikkert til å la mine barn få en dyr bukse eller kanskje en ganske dyr jakke en gang også, om det er det største ønsket. Gjerne med spleis. Jeg er ikke så naiv at jeg tenker jeg kommer til å si nei til alt så lenge vi faktisk har mulighet til å sponse noe. Men det er forskjell på å spleise på en mellomdyr jakke som er et stort ønske og å sponse og støtte alt mulig av ønsker rundt rådyre jakker, vesker, bukser og alt av merkeklær generelt. Det trenger ikke være alt eller ingenting.

Jeg fikk 1 Ball-genser da jeg var 13. Det var julegave. Jeg husker jeg var dødelig misunnelig på henne i klassen som hadde 4 slike gensere, men man lever jo med det likevel.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det trenger du da heller ikke. Vi lever på min inntekt, og det er ikke rom for noe sånt. Fjortenåringen min har kjøpt seg veske for penger hun selv har tjent, men ellers har hun verken Parajumpers, Svea eller Canada Goose. Flere av vennene hennes har ikke bare én, men flere slike jakker. Jeg merker ikke noe til at det plager henne, eller at hun blir plaget for det.

(Og sånn som kommunikasjonen vår er for tiden, er jeg rimelig sikker på at hun ville fortalt meg det.)

Godt å høre.

Jeg hadde aleneforsørgende mor som igjen hadde lav inntekt og for høye boutgifter. Jeg tjente penger og kjøpte mine egne Levis fra jeg var 15 år. Betalte alt selv, og i perioder også husleie til mamma. Førerkort betalte jeg selv. Jeg ble ikke mobbet, men heller ikke inkludert. Aktiviteter og ferier var null, det samme var venner og sosialt, jeg jobbet etter skoletid.

Det sitter langt inne å kjøpe luksusvarer selv om jeg har råd. Jeg ønsker ikke at mine barn skal bruke ungdomstiden sin på å jobbe for å få råd til luksusvarer.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg kan godt pese deg for diamantene. Ikke nødvendigvis prisen, men at de som har hugget dem ut for deg har hat helt kriminelt kjipe arbeidsforhold.

Jeg mener at det er to sider av samme sak. Barn og unge bytter smak oftere enn voksne. De vokser også ut av klær. Dermed er det ingenting som tilsier at 16-åringer med Mulberry kommer til å bruke den samme veska når de er 25, eller at 14-åringen med Canada Goose ikke kommer til å trenge en ny jakke to år senere. Begge deler handler om forbruksmønster.


Jeg husker også åttitallet. Helt uten 501, med fake Docksides, og aldri Isba og de derre jakkene. Ja, det var til tider kjipt. Men om flere foreldre hadde holdt igjen så hadde det ikke vært så kjipt. Så ved å utstyre ungen med tøy som er uoppnåelig for en hel del andre er man med på å drive forbruket opp, man er med på å drive presset opp og det bør man i det minste innrømme for seg selv, altså. Er det en og annen med noe dyrt, en og annen med noe fra kjedene, en og annen som syr alt sjæl og en sunn fordeling er det selvsagt ikke noe problem. Se f.eks. på denne artikkelen om Foss videregående; helt grei fordeling. Men det er et problem når et barn som har fått ny jakke blir møtt med "Hva slags jakke har du fått?" og når man ikke er helt sikker, så bare går de andre. Eksempel fra virkeligheten på en Osloskole i dag.

Ja! Dette er så viktig! Alt sammen!

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg gruer meg til jeg selv får tenåringer. Jeg kjøper selv lite og billig tøy, og skjønner ikke hvordan jeg skal kunne tillate dem et forbruk som om de var en singel aksjemegler på 35 år.

Det behøver ikke bli et problem i det hele tatt. Femtenåringen min bruker ransel til skolen, har vinterjakke fra Cubus, men foretrekker H&M-olabuksene fremfor dem fra Cubus, så der har du "merkejaget" hos oss. Hun har klare formeninger om hva hun liker og ikke liker og velger etter fasong og farge og alt med seg ut fra smak og ikke fra merke.

[Røverdatter]

Vår 12-åring er opptatt av merker, men det betyr jo ikke at vi styrter ut og kjøper alt mulig innen Uggs, Svea og hva-det-nå-er til henne. Hun vet godt at hun må spare selv om hun skal ha noe utenom.

Jeg tenker at det er greit å få noe av det kule, men at man godt kan unngå spinnvilt dyre jakker og vesker, og at det er fint å få føle litt på både å spare til noe skikkelig fint over lang tid og ikke minst å ønske seg lenge.

Å føle seg utenfor pga. Cubus-jakke er på en måte noe man bare må lære seg å leve med. Det vil alltid være noe som oppleves ugreit. Life's a bitch.

[Mamari]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg skal diskutere problemstillingen med vesker og annet luksusutstyr med min 9. klasse nå. Blir spennende å høre hva de sier.

Stilig! Er det mye av den slags i klassen din? Kunne vært fint å fått et aldri så lite referat på synspunkter og argumenter.

Nå har jeg ikke barn på ungdomskolen - vi bor på bygda,litt utenfor Oslo. Men jeg har tilgode å se utstyrsjunkiene her hvor vi bor.

Noen kilometer vest for bygda mi derimot er det ille. Det var her jeg også vokste opp på 70 og 80 tallet og husker utstyrsjaget etter Levis,isba,Moncler/Millet,Ball og you name it.

Det virker som om det er store forskjeller rundt omkring på skolene, men som sagt så virker det enn sålenge som om vi er forskånet for det verste utstyrspresset.

[millact]

Mine to nieser på åtte og elleve, Oslo Vest, er veldig opptatt av merker. Sikker på at mange av jentene i nabolaget går med disse dyre veskene.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det trenger du da heller ikke.

Nei, jeg ingen planer om det. Men vi bor midt i dyrt-forbruk-land, så at det kan bli en reell problemstilling er nok ganske sikkert. Tilsvarnede vil det bli en problemstilling at mange rundt lever økonomisk som single aksjemeglere i en alder av 16 (jeg ser jo hva naboteensa har på seg, for å si det sånn). Noen er greit, blir det mangel blir det selvsagt hardere. Alle monner drar mht tilbakehold.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Vår 12-åring er opptatt av merker, men det betyr jo ikke at vi styrter ut og kjøper alt mulig innen Uggs, Svea og hva-det-nå-er til henne. Hun vet godt at hun må spare selv om hun skal ha noe utenom.

Jeg tenker at det er greit å få noe av det kule, men at man godt kan unngå spinnvilt dyre jakker og vesker, og at det er fint å få føle litt på både å spare til noe skikkelig fint over lang tid og ikke minst å ønske seg lenge.

Å føle seg utenfor pga. Cubus-jakke er på en måte noe man bare må lære seg å leve med. Det vil alltid være noe som oppleves ugreit. Life's a bitch.

Men du verden så mye greiere det er å ikke være alene om den cubusjakka.

I tillegg tenker jeg at det også kulturell kapital og andre sosiale forhold spiller inn. Føler man seg underlegen på alle områder og ikke har en ballast hjemmefra som gir slitestyrke for sånt så kan nok mangelen på jakka oppleves tøffere enn om man er en person som "klarer seg" på andre områder.

Jeg fikk ikke merkeklær og syntes det var kjipt, men jeg klarte meg greit fordi jeg på en måte kompenserte på annet vis. Jeg tror mitt politiske engasjement og protest ble min kompensasjon. Jeg hadde fått med meg mye sånt hjemmefra og klarte meg i tillegg bra på skolen. Ikke alle hadde sånt å kompensere med.

At foreldre med mulighet til å holde igjen holder igjen er en støtte til dem som ikke har råd.

Når det er sagt så har vi gitt ungene ett og annet merkeplagg som de bruker sammen med arvetøy.

[Albertine]

Opprinnelig lagt inn av Mamari, her.

Stilig! Er det mye av den slags i klassen din? Kunne vært fint å fått et aldri så lite referat på synspunkter og argumenter.

Det er ikke mye av det i klassen min, men jeg tror det er fordi min skole får elever fra utkantstrøkene, "bøgda" om du vil. Det er mye tydeligere på naboskolen, som har elever fra selve byen. Luksusvesker er ikke veldig vanlig her, de som har det bruker dem ikke som skoleveske. Likevel er det veldig tydelig hva som er in når det kommer til jakker, Canada Goose og lang Parajumper er ofte å se her. Elevene argumenterer for at jakkene er varmere og bedre enn billigere jakker, og bærer dem med stolthet hvis de har spart til jakka selv. Det er ikke så stor stas å ha fått dem, tydeligvis.
De hevder at det ikke fører til baksnakking å ha dyre ting, med mindre du er upopulær og prøver å hevde deg ved å ha de riktige merkene. Det er en dødssynd og skal altså unngås for en hver pris (!). Vi tok diskusjonen om skoleuniformer også og der er de unisont enige om at det er totalt uaktuelt.

Som et lite eksperiment skrev jeg opp et par ting på tavla som jeg ikke hadde da jeg var på samme alder, herunder smarttelefon, egen PC, TV på rommet, spillkonsoll og sydenturer, og ba dem om å legge sammen verdien av disse tingene. Enkelte av elevene har altså verdier for over 50 000,-, og det var overraskende. (Så fikk jeg sneket inn regning som grunnleggende ferdighet også, en liten bonus.) Vi avsluttet med sammenheng mellom levestandarden deres nå og hvordan det vil bli når de skal bli mer selvstendige, og tankene de har rundt den kommende konfirmasjonen og hva de skal gjøre med gavepengene. Veldig interessant time.

[GinaK]

Utifra det jeg har skjønt og hørt så er det svært fokus på merker på Uskolen her.
Vi har hatt noen runder med eldstemann med jakker men han har falt til ro med at det ikke blir CG på han. Han er uansett svært varm av seg så ville nok ikke orket å bruke jakken noe særlig..

Han fikk Uggs til jul men ble svært skuffet for han synes de er alt for vide/slaskete oppover leggen. Da gikk det en kule varmt her så han bruker de nå. Spør om morgenen om det er tørt vær så han kan bruke de, men det er ikke favorittskoen.
Vi andre har ikke Uggs så vi er ikke kjent med modellen men regner vel med at de skal være litt vide oppover...

Det snakkes om at om man ikke har et eneste Ralph Lauren-plagg eller til nød andre merker så er man fattig.
Vi skjønner jo at de vil ha noe klær med merke men enkelte teller antall RL-klær.

Vi har ikke veskediskusjon med gutt men han var fast bestemt på å kun ville ha sekk fra Napapijri når han begynte på Uskolen så han har det selv om den noen dager er svært stappende full.

Jeg var ungdom på 80-tallet og husker dette med Ballgenser og ekte seilersko og riktige sorte "ridestøvler", det var mest fordi vi bodde der hvor besteforeldrene til bygutta hadde hytter så gutta kom i sommerferien og vi fikk innblikk i moten fra Oslo. For de som er litt kjent i området så fikk vi aldri ekte Levisbuke men dro på Ørn (fabrikkutsalget) på Fagerstrand og kjøpte feilvare. Det var stas det også. Vi så etter bukse med mest mulig av den røde Levislappen bevart. Husker ikke hva de kostet der.