Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

[ElinM]

Jeg kaller meg ikke feminist fordi jeg oppfatter det som at det er en sterk kobling mellom sosialisme og feminisme. I det legger jeg at det er venstresiden som definerer hva feminisme er, dvs hvordan man skal oppnå likestilling. Jeg får inntrykk av at mange feminister for eksempel mener at man umulig kan være feminist hvis tilhører høyresiden i norsk politikk.

På den andre siden er det politikere fra høyresiden som går ut og kaller seg feminister, og jeg mener det understreker den oppfatningen jeg har om feminister. De som går ut slik prøver å gjøre begrepet feminist partipolitisk nøytralt, hvilket det nok er et visst behov for.

Jeg tror også at begrepene feminisme og feminist kan være belastende for likestillingssaken all den tid et er knyttet en del holdninger til begrepene. Det ligger noe litt annet i begrepet feminisme i dag enn det gjorde for 100 år siden og hva det gjorde for 50 år siden, men en del av holdningene henger igjen, tror jeg. I tillegg til at mange knytter politisk tilhørighet til det, kan det også gi inntrykk at det er en kamp med fokus på å fremme kvinners rettigheter på bekostning av mannens, mer enn en likestillingskamp. Og jeg tror enkelte individer tar avstand fra feministene og det de står for uten å egentlig være mot likestilling, jeg tror det kan skape motpoler og motreaksjoner.

Jeg syns det i mange sammenhenger er overdrevent fokus på kjønn, jeg har aldri vært så opptatt av kjønn. Likestilling er noe jeg tar for gitt og har alltid tatt for gitt i mitt liv, kanskje er det en medvirkende årsak til at jeg ikke kaller meg feminist. For ved å kalle meg feminist vil jeg muligens føle at jeg signaliserer at likestilling ikke er en selvfølgelighet. Det er først den dagen alle tar likestilling som en selvfølge at man kan ha likestilling, og så lenge man har dette kjønnsfokuset og kaller kampen om like rettigheter til alle individer for en kvinnekamp (=feminisme), er man også med på å understreke kjønnsforskjellene. Men jeg ser at dette er et dilemma. Man må påpeke forskjellene/uretten, men samtidig er man på den måten med på å understreke forskjellene mellom kjønnene.

Pøbelsara går så langt som å si at hvis man ikke kaller seg feminist så tar man avstand fra likestilling. Det er helt bak mål. Jeg har ikke noe behov for å kalle meg feminist, jeg er ikke mindre mot likestilling av den grunn. Enkelte feminister i denne diskusjonen virker noe hoderystende til det de mener er gammeldagse og feilaktige holdninger til begrepet feminist. Da syns jeg det er merkelig at man kan oppvise slike hårresisende holdninger selv at man tror de som ikke finner det naturlig å kalle seg feminist tar avstand fra kvinnekampen som er blitt utkjempet de siste 150 årene. I denne diskusjonen oppfatter jeg dessuten de som kaller seg for feminister for å være fordomsfulle mot de som ikke føler det naturlig å kalle seg feminist, og ilegger oss meninger vi ikke har (være mot likestilliing). For meg vitner det igjen om at i alle fall en del av feministene mener de har definisjonsretten på sin side, og det sliter jeg med. Jeg liker ikke å plassere meg i en bås sammen med andre som tilsynelatende har definisjonsmakt over meg og hva jeg kan kalle meg, mene og si.