Å være vegetarianer er vanskelig …

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg syns jo det er like uhøflig å servere kjøtt til en vegetarianer som å ta med egen mat, så hvis du stadig vekk opplever slikt, syns jeg du med god samvittighet kunne senket deg ned på deres nivå og stilt med egen mat, for min del.

Heldigvis skjer det ikke så ofte, helst hos eldre personer i familien. Det andre stedet jeg sliter er på arr. Med jobben med mat for større grupper. Tror vel at i 95% av slike tilfeller blir spurt om jeg ikke kan spise en fiskerett som erstatning. Liker derfor buffet alternativene best. Ingen behov for tilpasning og slipper de evinnelige kryssforhør om hvorfor jeg er vegetarianer.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nå synes jeg faktisk dette begynner å bli merkelig. Det må være ok at en veganer tar med egen mat i selskap, men ikke om en ikke-veganer gjør det samme? Det må i det minste være likt for alle, da.

[Fibi]

Svigerinnen min har cøliaki, og spør alltid om hun skal ta med noe når vi inviterer til middag. Noe jeg blankt avviser, siden jeg ser på det som en selvfølge å lage mat hun kan spise. Kommer Dixiefamilien på middag, lager jeg også selvsagt vegansk dersom det er kun de som kommer. Har vi invitert til et større selskap ala Thanksgiving, hvor kalkun er en naturlig del, spør jeg pent om hun kan ta med ditt og datt som ikke er vegansk av det jeg serverer. (Fordi jeg er egoistisk nok til å ønske å unngå å lage to fulle middager.)

Jeg forventer heller selvsagt ikke å få servert kjøtt hos Dixie, like lite som jeg forventer å få servert hummersuppe hos svigerinne som er hyperallergisk mot skalldyr, eller svinestek hos muslimer.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ellers så er det jo gjerne slik at det meste som er avtalt på forhånd er ok, mens det som kommer som en overraskelse er litt kjipt.

Setningen "Du, jeg tar med eget brød. Det er vanskelig å lage glutenfritt brød når man ikke er vant til det" er bare hyggelig. Setningen "Du, jeg tok med eget brød. Det er vanskelig å lage glutenfritt brød når man ikke er vant til det", høres mye kjipere ut, når man har strevd i to timer med å få det glutenfrie brødet til å oppføre seg fornuftig.

Det er i grunnen ikke så vanskelig med sånn folkeskikk, hvis man bare tenker litt.

Teo, da, ville du virkelig blitt fornærmet om jeg tok med eget brød, når du jo vet hvor vanskelig det er å bake glutenfritt?? Jeg ville jo selvsagt kasta mitt eget kjipe brød i matavfallet og hivd meg over det du hadde bakt. Det er jo ikke verre enn det!

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Forskjellen ligger jo i at jeg kan fint spise vegan mens det funker dårlig motsatt.

Hvis man er veganer av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise kjøtt. Hvis man dropper svin av religiøse årsaker, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise svin. Hvis man er sær kjøttspiser av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise vegansk.

I prinsippet er det ikke forskjell på veganere, muslimer, jøder og på folk med sære matpreferanser som tilsier at de må ha kjøtt til alle måltider. Alt er valg man tar.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hvis man er veganer av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise kjøtt. Hvis man dropper svin av religiøse årsaker, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise svin. Hvis man er sær kjøttspiser av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise vegansk.

I prinsippet er det ikke forskjell på veganere, muslimer, jøder og på folk med sære matpreferanser som tilsier at de må ha kjøtt til alle måltider. Alt er valg man tar.

Så godt at du forklarte meg det. For det var jeg ikke klar over.


Jeg pleier å vise respekt også for selvvalgt matpreferanser jeg da. Men det er meg liksom.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg pleier å vise respekt også for selvvalgt matpreferanser jeg da. Men det er meg liksom.

Det gjør da jeg også! Poenget er at det i prinsippet ikke er mer høyverdig å være veganer enn å ikke like grønnsaker.

Det kunne ikke falt meg inn å komme på besøk til Dixies venninne med et brett med pølser uten at det på forhånd var avtalt! Det er jo ekstremt uhøflig. Derimot vil jeg anta at en avklaring på forhånd slik at det fantes noe min kresne datter (som ikke spiser noe ukjent) kunne spist, ville vært på sin plass.

Eller vi kunne - som vi vanligvis gjør - sørget for at jenta vår spiste litt ekstra før hun dro og at vi hadde noen ferdigsmurte knekkebrød i bilen til veien hjem.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Teo, da, ville du virkelig blitt fornærmet om jeg tok med eget brød, når du jo vet hvor vanskelig det er å bake glutenfritt?? Jeg ville jo selvsagt kasta mitt eget kjipe brød i matavfallet og hivd meg over det du hadde bakt. Det er jo ikke verre enn det!

Ved nærmere ettertanke, nei. Absolutt ikke.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes det er uhøflig å ikke lage mat som alle kan spise i en middag. Jeg synes det er uhøflig å ta med egen mat uten å avtale med vert. Ingen av delene hadde ramlet meg inn å gjøre.

.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette, jeg har i hvert fall aldri servert mat ikke alle kan spise. Er det sånn at kjøttetere alltid MÅ ha kjøtt i maten, slik at vegansk mat er noe mange ikke kan spise? Ingen har klaget hos meg i hvert fall, men mulig jeg har "sære" venner som faktisk klarer å spise (god) mat uten kjøtt i ny og ne. Og jeg sjekker alltid på fporhånd hva gjester ikke liker/tåler om jeg ikke kjenner dem godt. Helt uten ydmykhet vil jeg si at jeg er en svært så betenksom vert, og de fleste liker godt å spise hos meg, kjøttis eller ei.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hvis man er veganer av overbevisning, ikke på grunn av helsen, så kan man fint spise kjøtt.

Ja, man dør ikke. Men tror ikke du finner særlig mange veganere som velger å spise noe animalsk på besøk hos andre uansett. Jeg hadde ikke gjort det, da hadde jeg sittet uten mat. For meg er ikke dyr eller dyreprodukter mat, det blir for meg omtrent som å skulle spise gråstein. Ser ikke på det som mat i det hele tatt (for meg).

Bare for å oppklare noe som tydeligvis må oppklares: jeg ble ikke veganer for å være vanskelig overfor middagsverter, restauranter og andre. Jeg ble ikke veganer fordi jeg er ei kreseræv som ikke liker ditt og datt. Jeg innså hvor mye grusomt som skjer i den industrien og hvor negativt kjøttindustrien påvirker miljøet og bestemte meg for å ikke støtte det. Jo mer jeg leste, jo mer sikker ble jeg. Tror dere jeg elsker å være veganer? På mange måter ja, men tror dere jeg elsker å blir sett på som sær, måtte planlegge måltider så grundig, ikke kunne spise overalt eller å lese tråder som dette der jeg blir sammenlignet med et barn som æsjer over grønnsaksfatet eller som fratar stakkars middagsgjester biffen sin i ny og ne? Nesten hver dag skulle jeg ønske at jeg aldri hadde blitt veganer, at jeg fremdeles kunne leve som alle andre og spise alt jeg kom over uten å tenke på hvor det kom fra. Men jeg kan ikke, for meg er det ikke mat lenger, det er lidelse. Jeg vet godt at mange dyr har det godt, men hvor mange kjøttetere sjekker bakgrunnen til dyra, melken eller eggene de spiser? Jeg synes det er enklere å bare holde meg borte fra alt, for å være på den sikre siden, dessuten er jeg (enda så dum dere synes jeg er, visstnok) imot konseptet "dyr er forbruksvarer for mennesker og intet annet". Jeg skjønner ikke hva som gjør MEG så "grusom" når jeg velger å avstå fra slikt, enn en person som fråtser i egg, kjøtt og melk ute å tenke over hva som ligger bak.
Denne tråden har fått meg til å revurdere hele medlemsskapet mitt på FP, for å være ærlig. Jeg trodde ikke slike holdninger fantes her inne, på et forum som består av kloke, miljøbevisste og oppegående mennesker. Tidligere, skulle jeg valgt noen ukjente å spise middag hos der jeg var trygg på at jeg ikke fikk servert noe jeg ikke skulle ha, eller invitert noen ukjente som jeg visste ikke dukket opp med koteletter i veska, hadde jeg invitert FPere. Ser nå at den tanken ikke gjelder lenger, for å si det sånn. Jeg hadde ikke tenkt å skrive dette, bare liste meg ut av tråden, men jeg klarer ikke. Så får dere bare synes jeg er en følsom særing (det er sånn jeg føler meg etter denne tråden, selv om dere kanskje vil si dere ikke mener det sånn). Jeg gidder ikke mer.

[Bille]

For å svare for meg selv, på Dixies spørsmål - nei, jeg må på ingen måte alltid ha kjøtt i maten. Jeg er veldig glad i vegetarisk/vegansk, jeg synes virkelig som regel det smaker skikkelig godt.

Dette handler jo mest av alt om å respektere hverandres valg og "særheter", og å finne en løsning som passer best for de fleste? Jenke seg litt? Venner bør jo takle dette. Jeg synes det høres helt utrolig ut det Trulte opplever og skjønner ikke at du orker å bruke tid sammen med disse menneskene. Jeg hadde på ingen måte godtatt noen 20 minutters tirade angående noe som virkelig betydde mye for meg. Dette er jo ikke å være gode venner?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Dette handler jo mest av alt om å respektere hverandres valg og "særheter", og å finne en løsning som passer best for de fleste?

Hvis man har en venninne som er såpass sær at hun sier at hun kun kan spise pølser. Hva er akseptabelt for en veganer-vert å gjøre da? JEG syns det burde være innenfor om denne venninnen da kunne ta med seg et par pølser selv.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det gjør da jeg også! Poenget er at det i prinsippet ikke er mer høyverdig å være veganer enn å ikke like grønnsaker.

Det er jeg faktisk ikke enig i.
Jeg liker ikke tomater. Dette er noe alle mine nærmeste vet og tomatene serveres i skål når jeg er på besøk.
Dog greier jeg å spise tomater i høflighetshenseende og etter mye øving liker jeg faktisk slike småtomater.
Det er ikke noe jeg har valgt eller ønsker eller noe.

Derimot så piser ikke vi kylling. Det er et valgt standpunkt basert på etikk og et ønske om å utøve forbrukermakt. Ungene mine elsker kylling og jeg synes det er innmari godt selv også. Det er definitivt et tap og noe jeg ser på som langt mer høyverdig enn at jeg ikke liker tomater. Dessuten betyr det noe for et annet liv hver eneste gang jeg velger bort kylling.
Siden dette handler om min forbrukermakt så spiser vi kylling om vi får det servert ute. Men ofte så blir det snakket litt om etikken rundt maten.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hvis man har en venninne som er såpass sær at hun sier at hun kun kan spise pølser. Hva er akseptabelt for en veganer-vert å gjøre da? JEG syns det burde være innenfor om denne venninnen da kunne ta med seg et par pølser selv.

Dette må være den mest oppkonstruerte problemstillingen jeg har hørt om. Er vel sykt få som spiser BARE kjøtt, og om de gjør det så (om de ikke ligger på sykehuset halve livet) så skal jeg nesten la deg få ha rett. Jeg har heldigvis aldri vært borti noe lignende og tror aldri det vil skje heller.

[Floksa]

Jeg har faktisk tenkt til å begynne å lage mer vegetar selv. Betyr det at jeg må underrette evt gjester slik at de kan ta med kjøtt?

[Guava]

Vi har et barn som i perioder må være forsiktig med en del frukt og grønt (eksem som blusser opp pga biogene aminer).
Skulle vi bodd en uke hjemme hos en vegansk familie i pollensesongen tror jeg at kostholdet hans kunne blitt veldig begrenset om vi ikke kunne tatt med noe animalsk mat inn i huset der. Det er noe vi ville spurt om og jeg hadde nok forventet at vi ved å spørre pent hadde blitt møtt med at det var OK.
Han hadde absolutt overlevd altså, men han sliter med en del mat, har en god del allergier og eksem og ville nok hatt det vanskelig en uke uten melkeprodukter og enkelte andre animalske produkter.

Jeg har bekjente som av religiøse årsaker ikke drikker kaffe, i tillegg til en del annen mat. Noen av dem er pragmatiske og lar gjester lage seg kaffe i deres hjem. Noen er ikke. Nei, man overlever uten kaffe også, men for enkelte er det bare nesten.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg har faktisk tenkt til å begynne å lage mer vegetar selv. Betyr det at jeg må underrette evt gjester slik at de kan ta med kjøtt?

Nei, men om du var veganer og ventet besøk av en familie med et barn som drakk kumelksbasert MME så synes jeg det hadde vært ganske stivbeint å forlange at besøket måtte gi babyen vegan-MME når man opphold seg i ditt hus.

Jeg tenker at å dra med seg kjøtt til veganere på middagsbesøk er totalt uakaseptabelt sosialt sett på samme måte som det er uakseptabelt å være for rigid vegansk prinsipprytter.

Skulle du hatt en familie boende hos deg en uke og noen av ungene absolutt ikke likte vegansk pålegg så tenker jeg også at det ville være rigid å ikke tillate å ha ost i kjøleskapet.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nei, men om du var veganer og ventet besøk av en familie med et barn som drakk kumelksbasert MME så synes jeg det hadde vært ganske stivbeint å forlange at besøket måtte gi babyen vegan-MME når man opphold seg i ditt hus.

Veganere er vanlige, oppegående mennesker, ikke sinnsyke folk som lar barn sulte ihjel. Ingen veganere hadde krevd at mme-en stod på trappa, herre ... Det går ei grense.
Det er mulig du ikke kunne bodd en uke hos en vegansk familie, men da bor du enkelt og greit ikke hos en vegansk familie. Hvis jeg levde på svinekjøtt, hadde jeg heller valgt å bo hos noen andre enn en muslimsk familie og kreve at jeg fikk ta med bacon og koteletter til dem.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Veganere er vanlige, oppegående mennesker, ikke sinnsyke folk som lar barn sulte ihjel. Ingen veganere hadde krevd at mme-en stod på trappa, herre ... Det går ei grense.
Det er mulig du ikke kunne bodd en uke hos en vegansk familie, men da bor du enkelt og greit ikke hos en vegansk familie. Hvis jeg levde på svinekjøtt, hadde jeg heller valgt å bo hos noen andre enn en muslimsk familie og kreve at jeg fikk ta med bacon og koteletter til dem.

Nei det er grenser, men folk er ulike med tanke på hvor rigid man praktiserer sin kostholdsfilosofi.
Jeg kjenner opptil flere muslimer som uten problem lar gjester ta med seg svinekjøtt inn i sitt hus. Det er ikke noe man bør kreve som gjest å få lov til, men man skal heller ikke ta for gitt at verten synes det er forferdelig.

Så koker det ned til hva som tåles av hverandre og det er jo ikke alltid så lett. Da bør man være åpen i alle fall.

[Guava]

Jeg er jo fryktelig nysgjerrig, men dere som er vegetarianere/veganere. Hva ville dere tenke om barna som tenåringer velger en annen vei og ønsker å spise for eksempel kjøtt og ost? Vil det være OK?
Det er en problemstilling jeg kjenner fra religiøs sammenheng som ikke-enkel. I hvor stor grad lar man feks en femtenåring få bestemme sånt selv?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Jeg vet godt at mange dyr har det godt, men hvor mange kjøttetere sjekker bakgrunnen til dyra, melken eller eggene de spiser? Jeg synes det er enklere å bare holde meg borte fra alt, for å være på den sikre siden, dessuten er jeg (enda så dum dere synes jeg er, visstnok) imot konseptet "dyr er forbruksvarer for mennesker og intet annet".

Jeg ble nysgjerrig på en ting om veganisme, Dixie, og om du er lei, så behøver du så klart ikke svare. Er konsekvensen av det du sier her at, i utgangspunktet, så strider det ikke mot dine etiske prinsipper å spise egg fra eget hønsehus? (Jeg forstår at det rent faktisk er uaktuelt for deg, fordi egg ikke lenger er noe du betrakter som mat, jeg er bare ute etter den prinsipielle bakgrunnen.) Da ville du vite at hønene hadde det godt, og eggene ville bare være et «overskuddsprodukt» fra hønene (som man godt kan ha for andre formål enn eggproduksjon). Alternativet ville jo være å kaste eller gi bort eggene. Igjen, jeg er på ingen måte ute etter å konfrontere deg med at du kan spise egg, altså. Jeg skjønner godt argumentet om at det er enklest å holde seg unna alt animalsk, og at på sikt vil den maten man holder seg unna være uaktuell også av appetittelige årsaker. Jeg var bare ute etter å forstå de etiske beveggrunnene bak den maten man velger bort. Og om hvorvidt det var mulig å være etisk veganer og likevel spise overskuddsprodukter fra dyr hvor man er helt sikker på dyrevelferden og at dyreholdet ikke har som formål å fore menneskene.

Jeg vet at det på ingen måte er et realistisk scenario jeg skisserer. Men jeg liker godt å utforske og diskutere prinsipielle premisser for bedre å forstå faktiske tilnærminger.