Sv: Kongefamiliens voldelige realityshow
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.
Dette har jeg tenkt i veldig mange år. Og så er det noen veldig gode grunner til at jeg har begynt å tenke annerledes.
Vi er alle summen av arv og miljø, og forskjellig arv gjør oss sårbare for forskjellige miljøer, det er det ikke noe tvil om.
Samtidig så er det ganske viktig å huske på at det første, formative, miljøet et barn vokser opp i, det er familien. Og det er ganske så mange grunnstener som legges i de første, formative, årene. Som også er de årene hvor foreldre har størst innvirkning. Noe av dette klimaet kan foreldrene påvirke i fellesskap, så kan det oppstå situasjoner som gjøre at dette miljøet ikke blir optimalt for dette barnet, som ligger utenfor den ene eller begge foreldres kontroll.
Dessuten tenker jeg det er viktig å huske at en dårlig dag, ikke betyr et dårlig liv. Og et dårlig valg, ikke betyr en dårlig livsstil. Folk har lov til å gjøre feil, og rette dem opp. Men det er jo ikke "feil" vi ser i denne saken. Det er gjentakende handlinger, over tid, som rammer flere personer enn bare gjerningspersonen selv. Det er ikke bare ett eller noen dårlige valg, det er et kompass som ikke virker. Og så er det ikke bare mors feil. Men hun er en del av problemet. Og det er ren ansvarsfraskrivelse å ikke erkjenne det. Hvordan hun har vært som mor, de verdiene hun har formidlet til sitt barn, og hvordan hun har (eller ikke har) tatt ansvar for egne dårlige valg, har nødvendigvis preget ham. Så er det han, og bare han, som er ansvarlig for hvordan han har agert, basert på den arven han har og det miljøet han har vokst opp i. Det å forstå er ikke det samme som å unnskylde adferden. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.
|