Kongefamiliens voldelige realityshow

[him]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Det er vel litt uheldig. Kommunikasjonsfolkene på slottet har sikkert nok å holde på med akkurat nå. Selv om man kan forstå det menneskelige fra en ung voksen søster og datter.

Jeg synes det er rart at hun ikke skjønner at dette kommer ut. I følge media var det 800 følgere på denne private kontoen. Det er ganske mange mennesker å "betro" seg til. Og så skriftlig, hvor folk kan ta skjemdumper, lagre etc

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg kan mer om leire og ras.

Synes du skal ta en kaffe med meg på kafe og snakke om det - jeg har lyst til å lære mer om det!

[Blå]

Jeg synes oppriktig synd på både Mette-Marit og Haakon i dette og på de to søsknene.

Og ja, vi har selvsagt ett ansvar for å gi våre barn et moralsk kompass. Men det finnes mange eksempler på mennesker som ser ut til å ha fått alle muligheter og der det ofte har gått bra med søsken, men som likevel ser ut til å mangle det kompasset. Uansett hvor mye vi prøver så er det ikke alt vi får til som foreldre.

Jeg har tenkt en del på dette, om å være raus med foreldre til barn som oppfører seg så dårlig som voksne. For her er ett eksempel på et foreldrepar som har hatt alle muligheter til både å følge opp og få hjelp. Alt av ressurser har vært tilgjengelig. Og likevel har det gått galt.

Og da tenker jeg at vi skal være enda mer rause med dem som ikke har hatt de samme mulighetene.

[Karamell]

Jeg leste nettopp en kommentar om IAs post, og broren. Jeg har ull i hodet i dag, så husker ikke hvem som skrev dette og helt hva som var saken, men det var noe med at nr 2 i arverekken ikke kan opptre som influenser. Skribenten dro parallell til da HKH MM skrev til pressen for 9 år siden i anledning Marius 20-årsdag. Pressen backet opp, og skribenten siterte eller refererte en tidligere Se og Hør journalist som angret på at de ikke hadde skrevet om rusbruken og et forelegg for narkotiske stoffer tilbake i 2017 på Palmesus.

[Polyanna]

Jeg syns det er helt utrolig drøyt å påstå at det er foreldrenes feil om barna ender opp med "dårlig moral". Vi påvirker ungene våre, og vi kan installere trygghet og kompass, men det er mye, MYE utenfor oss, som også bestemmer. I tillegg til den personligheten vi er født med, så kommer venner og miljø. Og jeg skjønner VELDIG godt at MMs familie reagerer sterkt på de kraftige påstandene om at Marius feiltrinn er mammaens feil.

Jeg har en ung slektning som er født med en svært utprøvende og grense-testende personlighet. Aldri tatt et nei for et nei, en grense eller et gjerde har alltid har alltid bare vært et hinder han skulle prøve å forsere.

Han har hatt "flaks": Veldig trygge, tydelige, gode foreldre, og et veldig "nedpå" oppvekstmiljø. Og det går bra med ham, og han har nå nytte av sin "ikke ta et nei for et nei"-personlighet. Men det hadde vært helt utrolig mye mer krevende dersom han tiltrakk seg folk som "feedet" på status og kjendis-muligheter, som spanderte dop, ville ha han med pga navn og bakgrunn, osv. Jeg tør nesten ikke tenke på det, faktisk.

Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.

Dette. 100% enig.

Det er så mye som påvirker.

[Karamell]

Nei, ja å legge alt på foreldrenes skyld, det går ikke hjem hos meg. Og på et eller annet tidspunkt må avkommet stå for sine egne handlinger, selv om foreldrehjertene rives i stykker.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Pressen backet opp, og skribenten siterte eller refererte en tidligere Se og Hør journalist som angret på at de ikke hadde skrevet om rusbruken og et forelegg for narkotiske stoffer tilbake i 2017 på Palmesus.

Det er sikkert mange journalister som angrer på mye, jeg synes godt de kan begrense seg, for sånn jeg oppfatter medier nå så er de altfor opptatt av å få klikk og litt for lite av integritet. På generell basis.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror vi ønsketenker når vi tror vi kan sikre oss mot dårlige valg, gjennom god oppdragelse.

Dette har jeg tenkt i veldig mange år. Og så er det noen veldig gode grunner til at jeg har begynt å tenke annerledes.

Vi er alle summen av arv og miljø, og forskjellig arv gjør oss sårbare for forskjellige miljøer, det er det ikke noe tvil om.

Samtidig så er det ganske viktig å huske på at det første, formative, miljøet et barn vokser opp i, det er familien. Og det er ganske så mange grunnstener som legges i de første, formative, årene. Som også er de årene hvor foreldre har størst innvirkning. Noe av dette klimaet kan foreldrene påvirke i fellesskap, så kan det oppstå situasjoner som gjøre at dette miljøet ikke blir optimalt for dette barnet, som ligger utenfor den ene eller begge foreldres kontroll.

Dessuten tenker jeg det er viktig å huske at en dårlig dag, ikke betyr et dårlig liv. Og et dårlig valg, ikke betyr en dårlig livsstil. Folk har lov til å gjøre feil, og rette dem opp. Men det er jo ikke "feil" vi ser i denne saken. Det er gjentakende handlinger, over tid, som rammer flere personer enn bare gjerningspersonen selv. Det er ikke bare ett eller noen dårlige valg, det er et kompass som ikke virker. Og så er det ikke bare mors feil. Men hun er en del av problemet. Og det er ren ansvarsfraskrivelse å ikke erkjenne det. Hvordan hun har vært som mor, de verdiene hun har formidlet til sitt barn, og hvordan hun har (eller ikke har) tatt ansvar for egne dårlige valg, har nødvendigvis preget ham. Så er det han, og bare han, som er ansvarlig for hvordan han har agert, basert på den arven han har og det miljøet han har vokst opp i. Det å forstå er ikke det samme som å unnskylde adferden. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

[Tjorven]

Broren min var gjennom en periode hvor han hadde svært omfattende rusproblemer. Typ: jeg hentet ham på «plata» ved flere anledninger. Dette skyldtes virkelig ikke dårlig oppdragelse. Brodern og jeg er jevngamle, og levde innen helt de samme rammene som barn og tenåringer.

Fordelen med å ha fungerende familie er at da brodern ga beskjed om at han ville ha hjelp til å slutte, så hadde han foreldre og søsken som stilte opp 100 %. Og i dag lever han et skikkelig A4-liv med kone, barn, fast jobb og hele sulamitten. Så fungerende familie er ikke betydningsløst.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

Jeg synes det er vanskelig å slå fast bastant at hun er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen. Hun har så klart påvirket ham, men den påvirkningen kan også være at han ikke har gjort verre ting enn det han har.

[Maverick]

Interessant at det ikke snakkes om faren.

[Nextlife]

Jeg synes NKS Veiledningssenter har en fin påminnelse vi alle kan ta inn over oss

Til deg på pauserommet
Til oss alle: Vær bevisst dine holdninger og hvordan du snakker – i lunsjen, i kommentarfelt og i private samtaler, spesielt når barn er til stede. Kanskje sitter det en kollega ved siden av deg som er pårørende til en person som har gjort handlinger langt utenfor samfunnets normer. Vis menneskelighet. Anerkjenn pårørende. Ta et pårørendeperspektiv.

https://veiledningssenter.no/kronikk-borg-hoiby-saken

[Karamell]

Jeg tror det er vanskelig for oss å forestille seg en verden som er så voldsomt privilegert som den verden de kongelige og superrike lever i. Jeg har sett for meg USA og sånt, men slik er det antageligvis for en liten elite i Norge også. På lik linje virker det som at disse privilegerte ikke klarer å se vår veden eller seg selv utenfra alltid? Jeg tenker litt på historiene om IA som jeg hører fra hennes jevnaldrende etter militæret f.eks. Eller IG-posten hennes, eller yogareisene til MM. (Og at TV-serien Exit er basert på ekte personer, som en venninne av meg sa i forgårs).

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg synes NKS Veiledningssenter har en fin påminnelse vi alle kan ta inn over oss

Til deg på pauserommet
Til oss alle: Vær bevisst dine holdninger og hvordan du snakker – i lunsjen, i kommentarfelt og i private samtaler, spesielt når barn er til stede. Kanskje sitter det en kollega ved siden av deg som er pårørende til en person som har gjort handlinger langt utenfor samfunnets normer. Vis menneskelighet. Anerkjenn pårørende. Ta et pårørendeperspektiv.

https://veiledningssenter.no/kronikk-borg-hoiby-saken

Enig i det, det synes jeg jo flere her sagt her i tråden, at man aldri kan skylde på foresatte alene.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Dette har jeg tenkt i veldig mange år. Og så er det noen veldig gode grunner til at jeg har begynt å tenke annerledes.

Vi er alle summen av arv og miljø, og forskjellig arv gjør oss sårbare for forskjellige miljøer, det er det ikke noe tvil om.

Samtidig så er det ganske viktig å huske på at det første, formative, miljøet et barn vokser opp i, det er familien. Og det er ganske så mange grunnstener som legges i de første, formative, årene. Som også er de årene hvor foreldre har størst innvirkning. Noe av dette klimaet kan foreldrene påvirke i fellesskap, så kan det oppstå situasjoner som gjøre at dette miljøet ikke blir optimalt for dette barnet, som ligger utenfor den ene eller begge foreldres kontroll.

Dessuten tenker jeg det er viktig å huske at en dårlig dag, ikke betyr et dårlig liv. Og et dårlig valg, ikke betyr en dårlig livsstil. Folk har lov til å gjøre feil, og rette dem opp. Men det er jo ikke "feil" vi ser i denne saken. Det er gjentakende handlinger, over tid, som rammer flere personer enn bare gjerningspersonen selv. Det er ikke bare ett eller noen dårlige valg, det er et kompass som ikke virker. Og så er det ikke bare mors feil. Men hun er en del av problemet. Og det er ren ansvarsfraskrivelse å ikke erkjenne det. Hvordan hun har vært som mor, de verdiene hun har formidlet til sitt barn, og hvordan hun har (eller ikke har) tatt ansvar for egne dårlige valg, har nødvendigvis preget ham. Så er det han, og bare han, som er ansvarlig for hvordan han har agert, basert på den arven han har og det miljøet han har vokst opp i. Det å forstå er ikke det samme som å unnskylde adferden. Men å si at mor ikke er en del av årsaken, det er feil. For det er hun. Sikkert sammen med mange andre faktorer. Men hun er er en del av grunnen til at han sitter i den rettssalen i dag, tiltalt for handlinger som er skikkelig kjipe.

Det er det ikke noen som sier, og sikkert ikke mange som mener. Alt vi opplever og alle miljø vi er en del av er med på å påvirke oss, og ikke minst foreldrene våre i oppveksten. Men det du skrev var at "det er foreldrenes feil". Og da virker det som du mener at det kun er deres feil, og jeg tror det er det folk steiler litt over. Det fikk i alle fall meg til å løfte på øyenbrynene. Og tør ikke tenke på hvordan det måtte føles, for eventuelle brukere her inne som er foreldre til barn som har gjort noe kriminelt, å lese en slik påstand.

For alt vi vet kan det være foreldrene og deres oppdragelse og moral som er årsaken til at han ikke er verre enn han er. Vi vet jo ganske lite, egentlig.
Edit: Ser at Sindrome skrev omtrent dette mens jeg skrev.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Interessant at det ikke snakkes om faren.

Veldig!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Interessant at det ikke snakkes om faren.

Eller stefaren.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eller stefaren.

Hva mener du, han er jo perfekt (han og datteren)? I alle fall slik det fremstilles i media. Aldri noe tull med dem.

[Gaia]

Nå sitter jeg ikke i pauserommet. Jeg er på FP. Som er et diskusjonsforum, hvor det er helt frivillig å være, hvor debattene kan være harde, men takhøyden er stor, og hvor vi som har vært her ganske lenge også vet at det kan komme synspunkter som kan gjøre vondt. Og hvis det er en ting jeg har lært av dette forumet, så er det at hvis jeg får vondt av å lese det, så er det ofte en grunn til det. Jeg vet også at dere som leser det jeg skriver, er i stand til å lese nyanser, til å lese mellom linjer, og til å ta av vrangbrillene og lese med et åpent blikk.

Jeg skriver som jeg skriver, fordi dette med foreldres ansvar er noe jeg har tatt inn over meg det siste året. Og siden dette ligger på helt åpent område, så utdyper jeg ikke, mer enn at jeg kan si at det jeg skriver er noe som jeg selv har måttet ta inn over meg - og det gjør vondt å innse at man i rollen som forelder har vært en del av problemet, samme hvor mye intensjonen har vært en annen. For det er først når man klarer å ta inn over seg dette, fremfor å skyve ansvaret ut, at man også klarer å være en del av løsningen. Det å være en del av løsningen handler ikke om å piske seg selv, hvis det har gått (skikkelig) galt, men å forsøke å se om det er egne mønstre man kan gjøre noe med, som kan bidra til en endring.

Og jeg har vel også presisert at jeg ikke bare mener det er mor, men også far, og at jeg ikke kan mene noe om stefar, siden jeg ikke aner hvor mye han har sluppet til eller hatt muligheten til å påvirke.

Så - helt ærlig - hvis du sitter og føler litt på at du blir truffet av det jeg skrev, og syns det er urettferdig å legge skyld på foreldrene; hvorfor føler du på dette? Og hva kan du gjøre med det?

Jeg har jo også presisert at jeg mener man er ansvaret hører til den som har utført handlingen, uansett bakgrunn og hvor heldig eller uheldig man har vært med oppvekstmiljø.

[My]

Foreldrene er en DEL av problemet, sier du nå. Det er der det ligger. Det er ikke så enkelt som at "foreldrene har skylda", som var det ditt første innlegg signaliserte. Det blir litt for enkelt for de fleste, for vi vet at det er mye mer komplisert enn som så, noe du selv også nyanserer, gjennom etterfølgende innlegg. Og da er jeg enig. For det er stor forskjell på de to påstandene.