I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg mener det du sier, det er rimelig at kvinner hører hva han sier og at man så langt det er mulig prøve å bli enig om avgjørelsen. Men som sagt, det fungerer vel best i et parforhold, ikke ved en one night stand o.l.

Selvfølgelig er det best om folk blir enige om en så viktig avgjørelse. Og naturligvis er det i de fleste tilfeller rimelig å kreve/forvente at kvinnen hører på hva mannen ønsker, før hun bestemmer seg. Jeg hengte meg bare opp i at du skrev "medbestemmelse", fordi jeg mener det blir litt meningsløst å kalle det det. Ettersom kvinnen har rett til å avgjøre om hun skal ta abort eller ikke, ettersom det alltid blir som hun bestemmer hvis de to er uenige, så har ikke mannen noen bestemmelsesrett. Og slik mener jeg det må fortsette å være.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Selvfølgelig er det best om folk blir enige om en så viktig avgjørelse. Og naturligvis er det i de fleste tilfeller rimelig å kreve/forvente at kvinnen hører på hva mannen ønsker, før hun bestemmer seg. Jeg hengte meg bare opp i at du skrev "medbestemmelse", fordi jeg mener det blir litt meningsløst å kalle det det. Ettersom kvinnen har rett til å avgjøre om hun skal ta abort eller ikke, ettersom det alltid blir som hun bestemmer hvis de to er uenige, så har ikke mannen noen bestemmelsesrett. Og slik mener jeg det må fortsette å være.

Litt feil ordvalg. Et eksempel; jeg ble gravid med mannen før vi hadde vært sammen et år og før vi flyttet sammen. For oss var dette et "uhell" og lite planlagt. Vi var litt i sjokk og var jo såpass tidlig i forholdet at vi ikke visste om dette holdt. Mannen min ble veldig glad og var veldig klar for å bli far. Jeg var litt mer usikker, men ønsket i utgangspunktet ikke abort. Dersom han hadde reagert annerledes og absolutt ikke ønsket dette, så hadde jeg faktisk vurdert abort, fordi jeg synes han hadde mye å si i denne saken…rettferdig etter min mening.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Litt feil ordvalg. Et eksempel; jeg ble gravid med mannen før vi hadde vært sammen et år og før vi flyttet sammen. For oss var dette et "uhell" og lite planlagt. Vi var litt i sjokk og var jo såpass tidlig i forholdet at vi ikke visste om dette holdt. Mannen min ble veldig glad og var veldig klar for å bli far. Jeg var litt mer usikker, men ønsket i utgangspunktet ikke abort. Dersom han hadde reagert annerledes og absolutt ikke ønsket dette, så hadde jeg faktisk vurdert abort, fordi jeg synes han hadde mye å si i denne saken…rettferdig etter min mening.

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg vil tro historien din er typisk for mange. Selvfølgelig vil mannens ønske, eller manglende ønske, være én av faktorene som er med på å bestemme om man vil ta abort eller ikke (i de fleste tilfeller). Men det er fremdeles bare ett av mange argumenter på den ene eller andre siden, og hvis kvinnen er helt sikker på hva hun vil, og mannen vil det motsatte, så er det dessverre (for mannen) ingenting han kan gjøre med det.