Hva er din rareste julegaveopplevelse?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Der har jeg også vært. Eller mannen dro ut på julaften for å kjøpe noe og glemte lommeboken. Heldigvis var jeg blitt voksen nok til å fnise av det.

Så voksen kommer jeg aldri til å bli. :konstaterer:

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Så voksen kommer jeg aldri til å bli. :konstaterer:

Det er ikke så dumt i ettertid. Jeg synes vel ikke det er så morsot nå, og bruker det mot ham der jeg kan og vil. Jeg lærte også en VIKTIG lekse det året. Jeg brydde meg fordi jeg ville kunne si at jeg fikk det eller det av ham.

Jeg har fått gave på forskudd i år (ikke noe jeg liker) og så kjøpte jeg noe til meg selv forleden og ga det til ham. Det for at Mazungen skal få være med å gi noe.

Min eldste søster virker å ha skjønt tegningen og synes vist synd på meg, så hun hjelper ham med gaver nå. Den jeg fikk på forskudd i år (og ikke kan fortelle søsteren min) var totalt uventet, ikke helt meg, men morsom skryteeffekt.

Har jeg valget mellom å se ham på søndag og ha ham i butikker så har jeg ham heller hjemme. Lørdag er han på fast juletrerunde med svigerfar.

[Teofelia]

All sympati, Maz. Jeg er et stort barn når det gjelder gaver, og det skjønte mannen ganske tidlig. I vårt tilfelle var det enklere for ham å bli flink med gaver (noe han ikke var i utgangspunktet) enn det var for meg å lære å være overbærende.

[Fruktflua]

Det må ha vært den julen da jeg fikk ikke mindre enn FEM smørbrødgriller.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

All sympati, Maz. Jeg er et stort barn når det gjelder gaver, og det skjønte mannen ganske tidlig. I vårt tilfelle var det enklere for ham å bli flink med gaver (noe han ikke var i utgangspunktet) enn det var for meg å lære å være overbærende.

Jeg trenger ikke sympati lenger. Jeg var også et stort barn mtp gaver. Men så oppdaget jeg "balle-taket" dette ga meg. Og innså at det ble langt værre når han ble krampete....

Du vet jo hva jeg fikk på forskudd i år, så jeg trenger ikke klage lenger. (bortsett at den forskudd greia gjør julaften kjedelig). Jeg er vel alene i Trondheim med slikt Skjerf/sjal så du kan kjenne meg igjenn nå.

[Christinamor]

Svigermor hadde i år tømt kjøkkenskapet, så svigerinnen min fikk grytevottene hennes, og vi fikk et krus som svigerfar i 1979 fikk fra en forretningsforbindelse. Hun hadde fått det for seg at det var en kopp fra HANS firma, og at den var så dyrebar at den var verdt å gi bort. Det hører med til historien at hun har begynt å røre no' kraftig, men det var likevel litt kjipt å få en sånn gave.

[Bergensis]

Vil heller ha stygg julepynt i gåve enn året-rundt-pynt i gåve. Julepynten kan eg jo tross alt sette bort 355 dagar i året. Andre pynteting må jo stå framme 365 dagar i året. Iallfall i starten

Kjem ikkje på snåle julegåveopplevelsar, eg, men kosar meg med tråden likevel

[Mikkeline]

Det året jeg fylte 14 fikk jeg en diger grønn trefrosk av min tante og onkel.

I tillegg fikk jeg noen utrolig lange lilla strømper med turkise snøkrystaller på.

Det merkelige er jo at dette er en tante som alltid legger mye sjel i julegavene, og pleier å treffe mottakeren veldig godt. Lurer på hvilke vibber hun fikk av meg det året.

[Svanen]

Ikke så mange rare gaver, men i fjor eller i forfjor fikk jeg 3 ute/inne termometere... (av min bror, svigerfar og ene broren til mannen min)
Så jeg har lært å ikke gi alle den samme "ønskelista" (hadde vel for få ting på lista kanskje?)
I år ønsker jeg digital steketermometer, men klok av skade har jeg bare sagt det til den ene

Første året jeg og mannen min var sammen fikk han skjerf av både meg og mine foreldre, og året etter fikk han enda et skjerf av mine foreldre. Han erter oss litt for det da. (litt av grunnen til at jeg noterer i "juleboka" mi for hvert år hva jeg kjøper til andre...)

[Enhjørning]

Jeg husker spesielt et år jeg feiret sammen med svigermor og mannens onkel.
Gavene i seg selv var ikke spesielt rare, men det så ut som om vi alle haddde tenkt i like baner hva angikk julegaveinnkjøp:

Både jeg og mannens familie er glade i god mat og drikke, så gavene oss imellom er gjerne deretter.
Mannen og jeg fikk av svigermor en svær, tung pakke, og det viste seg å inneholde en kjempeflott wokpanne.
Samme type wokpanne, faktisk, som vi hadde kjøpt til mannens andre onkel.
Senere pakket svigermor ut et nydelig servise, gitt av den onkelen vi feiret med - og hun ble litt rar i ansiktet, men takket pent og så ut som om hun skulle knekke sammen i latter.
Grunnen skjønte vi da onkel pakket ut sin gave fra min svigermor: Nøyaktig samme servise.
Han på sin side hadde gitt oss et knivsett og to flotte shotglass - og latteren sto i taket da han pakket ut gaven fra oss og fant makne glass i sin pakke.
Snakk om samkjørt familie!

[LilleLeo]

Enhjørning:

[Milfrid]

Jeg har en onkel som er så gjerrig at han griner når han driter så gavene fra ham har vært ganske varierende kan man si, og den julen jeg var 15 eller deromkring fikk jeg en plate med Knutsen & Ludviksen av ham. Ikke akkurat ny av året, men ganske fersk fra nå på tilbud-korgen tror jeg vi kan slå fast . Den hadde muligens fenget mer da jeg var 6....

[TGM]

For meg så blir det å få julepynt i julegave som å få noe i etterkant av at man har bruk for det. I tillegg så synes jeg det skriker veldig at jeg gidder ikke tenke på hva jeg skal kjøpe så jeg kjøper litt julepynt.
Det er mulig det er jeg som er sær, og jeg har hørt det mange nok ganger av nettopp de to som gav meg julepynt i år. Nå er det riktignok de som kanskje kjenner meg dårligst, selv om de kanskje burde kjenne meg bra. (mor og svigermor) Det pussige er jo at pynten jeg fikk fra disse to matcher, man kunne nesten mistenkt de for å ha shoppet sammen.

[Stompa]

Flere juler på rad ga farmora mi meg ei eller to Hardygutt-bøker fra loftet sitt (altså brukte bøker fra da pappa var gutt) sammen med en Daim. Daimen var god, bøkene hadde jeg stort sett lest minst en gang allerede i løpet av diverse sommerferier... Mener hun slo til en gang og la ved ei solbrun LaMote-strømpebukse i tillegg.