Sv: Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?
Jeg er veldig enig med Sitron i at enkelte trenger å lære teorien gjennom praktisk læring.
Veien til kunnskap er ikke lik for alle, og deling av elever på ungdomstrinnet kan være veldig fruktbart. Det kan være deling i smågruppetiltak, i baser, gjennom forsterkninger i klassen, eller gjennom skjerming i klasse/grupperom. Dette avhenger av elevene som har behov for en annen tilnærming, og av skolens organisering.
Jeg har erfaring med smågruppetiltak for elever med lav skolemotivasjon og atferdsvansker. Hvem og hva som skaper atferdsvanskene kan jo være en diskusjon i seg selv, men at elever som daglig har opplevd nederlag i skolen begynner å skape uro eller skulker, det er ikke rart. Alle skal ha tilpasset opplæring, og det er ikke tilpasset opplæring om alle elever må sitte daglig med det samme som de andre - uten forutsetninger for å mestre det. De kan ha forutsetninger for å mestre oppgavene som de andre gjør, men ikke med den samme tilnærmingen. Å bruke flere andre tilnærminger er ikke særlig gjennomførbart med en pedagog tilstede.
Du kan lære det meste gjennom praktiske aktiviteter. Praktisk læring gjør det enkelt å jobbe tverrfaglig, i tillegg gir det rom for tett voksenoppfølging og sosial læring. Det er bare lærerens evne til tilpassing som setter grenser for hva og hvordan man kan lære gjennom praktiske aktiviteter.
Om elever som deles i ungdomsskolen stigmatiseres/settes i bås er et spørsmål som må tas hensyn til, men jeg tror at de stigmatiseres mer i ordinære klasser der de daglig får vist frem at de er en som ikke mestrer. Det går an å ha noen timer ukentlig i et smågruppetiltak og resten i klassen, og evaluere hvordan eleven profitterer på det; både i smågruppen og i ordinærklasse. Jeg opplever begge deler; noen profitterer på å være i smågruppetiltak, mens andre ikke gjør det.
Min skole har et sterkt ressursteam, samt sos.ped/spes.ped team, som er med på å forsterke skolen. Det er utrolig viktig!
Alle elever har krav på tilpasset opplæing i følge Opplæringsloven. Den sier også at de som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinært opplæringstilbud har rett til spesialundervisning.
Som lærer gir man aldri opp, og uansett hvor sort det er i tunnelen, så kjemper man! Det er håp for de aller fleste. Selv ikke alle har forutsetninger for å bli jurister, så har alle forutsetninger for å mestre og for å ha et godt liv. Det er vår oppgave som lærere å legge til rette for dette all den tid elevene er på skolen!
Til de som mener det er feil å dele elevene i ungdomsskolen fordi de mener det er viktig at alle elevene må få basiskunnskapen: er det riktig at alle skal få basiskunnskapen på den samme måten? Hva med de som ikke har forutsetninger for å lære seg det i ordinærklassen? Hvordan tror dere læringsutbytte deres vil bli? Jeg blir ganske opprørt over at noen virkelig tror at elever ikke kan lære seg basiskunnskaper ved en praktisk tilnærming. Noen elever i ungdomsskolen har feks utplassering som en del av tilrettelagt undervisning/spesialundervisning. De må da skrive søknad til bedriften selv, de må kunne regne for å kunne snekre. Engelsk lærer man seg ved å bruke språket aktivt. Hvor og hvordan det gjøres bør være ganske lite relevant, om man arbeider mot et mål. Tilpassing, tilpassing, tilpassing!
Å dele elevene betyr ikke at man skal la de seile sin egen sjø, uten mål og mening. Man gir de et tilbud med et faglig innhold som de har mulighet til å mestre!
Skal alle være i ordinæreklasser hele tiden, og samtidig mestre det så trenger vi enda flere ressurser inn i skolen.
|