Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Balanse]

Fornuftig oldemor, Kitty.

aC, kan du ikke finne deg et talent og være manageren hans mot usle 35 % av inntjeningen?

[Maverick]

Da må jeg jo jobbe!

[gajamor]

Jeg tror mange artister kunne hatt godt av en manager som "jobbet" litt mindre. :har sett min andel av hysteriske brev og kommentarer fra managere, for så å møte en artist som ikke syns det var så veldig nøye om hånddukene er gule istedenfor sitrongule.:

Men altså: Om man vokser opp med foreldre /en forelder som jobber redusert eller ikke i det hele tatt for å få tid sammen med barna og tid til husarbeidet (som jeg forstår ikke gjøres mens ungene er hjemme eller våkne). Hvor godt forberedt er man når den virkelige verden treffer en med et smell? Jeg vet godt hvor lite arbeid min mann trodde husarbeidet var når vi møttes. Han har nemlig vokst opp med en hjemmeværende mor. Det tok år før han i det hele tatt begynte å gjøre noe som helst av den sorten, og da kun pga. at han hadde vært i permisjon hjemme med barn, og plutselig erfarte at ingenting gjorde seg selv.

Mulig brannbombe: Kan det være en sammenheng her, som går over generasjoner nettopp fordi man som barn ikke ser at dette arbeidet må gjøres? At det ikke gjør seg selv? Og at man, som den svenske(?) undersøkelsen viste plutselig ender opp med nitti timers arbeidsuke, som igjen fører til utbrenthet, som igjen fører til redusert stillingsandel, som igjen fører til osv.osv.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Mulig brannbombe: Kan det være en sammenheng her, som går over generasjoner nettopp fordi man som barn ikke ser at dette arbeidet må gjøres? At det ikke gjør seg selv? Og at man, som den svenske(?) undersøkelsen viste plutselig ender opp med nitti timers arbeidsuke, som igjen fører til utbrenthet, som igjen fører til redusert stillingsandel, som igjen fører til osv.osv.

Ja - jeg vil ikke en gang kalle det en brannbombe, men en plausibel forklaring på hvorfor mange par har ulikt syn på når for eksempel kjøkkenet er ryddig og pent.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg tror mange artister kunne hatt godt av en manager som "jobbet" litt mindre. :har sett min andel av hysteriske brev og kommentarer fra managere, for så å møte en artist som ikke syns det var så veldig nøye om hånddukene er gule istedenfor sitrongule.:

Eller manageren som var helt nazi på at bandet skulle ha fire kasser øl, og når bandet kom så viste det seg at ingen av dem drakk. De fikk greie seg med en de kunne dele ut til groupies.

[Polyanna]

FoF: Det tror jeg er et veldig godt poeng.

Barnearbeid er et supert alternativ til deltid, spør du meg.


(Seriøst: Jeg tror vi hadde fått mye bedre hverdager alle sammen om vi senket servicenivået overfor ungene noe alvorlig. Lot dem sykle til fritidsaktiviteter, og ha mye mer oppgaver hjemme. Og, the added bonus: de vokser opp og vet hvor mye jobb det er å holde et hjem i gang og at det ikke skjer av seg selv).

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

(Seriøst: Jeg tror vi hadde fått mye bedre hverdager alle sammen om vi senket servicenivået overfor ungene noe alvorlig. Lot dem sykle til fritidsaktiviteter, og ha mye mer oppgaver hjemme. Og, the added bonus: de vokser opp og vet hvor mye jobb det er å holde et hjem i gang og at det ikke skjer av seg selv).

Ja!!

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Barnearbeid er et supert alternativ til deltid, spør du meg.


(Seriøst: Jeg tror vi hadde fått mye bedre hverdager alle sammen om vi senket servicenivået overfor ungene noe alvorlig. Lot dem sykle til fritidsaktiviteter, og ha mye mer oppgaver hjemme. Og, the added bonus: de vokser opp og vet hvor mye jobb det er å holde et hjem i gang og at det ikke skjer av seg selv).

Det tror jeg også. Curlingbarna får det tøft når de gror til og skal klare seg selv. Eller - må de noen gang klare seg helt selv? Ikke på samme måte som forrige generasjon og de før der igjen måtte tror jeg.

Jeg ville nok ikke sluttet å jobbe selv om jeg hadde hatt en steinrik mann. Ikke sikkert jeg ville jobbet like mye, men jeg hadde ikke "bare gått hjemme".
Og hus og hjem er begges ansvar like fullt, så jeg hadde ikke godtatt å ta alt husarbeid osv. for det.

Akkurat i dag kunne jeg tenkt meg en steinrik mann - jepp, det hadde vært fint :fjaser:

[Miss Norway]

Jeg synes mange her er i overkant strenge med sine medsøstre her altså! (Og jeg har bare skummet tråden, det får være grenser på en måte.) Det er litt snålt, for FP er vanligvis nesten overempatisk til tider synes jeg.

Men når det gjelder å jobbe fullt, pendle, hente/bringe, holde hus og fritidsaktiviteter... det er jo en KJEMPEJOBB. Og krever et organisatorisk hode, og evne til å holde mange baller i luften. Og ikke alle er sånn skrudd sammen vel? Det ligger vel lettere for noen enn for andre, og selv om man selvsagt blir bedre med erfaring og "trening" så er det ALTFOR MANGE SOM SLITER SEG FULLSTENDIG UT I DRIFTEN AV A/S FAMILIEN. Og når de gjør det, og sitter utbrente og punkterte og griner over at alt er for mye, så er det masse masse trøst og empati synlig på FP, merkelig nok. Men om man litt tidligere innser sin egen begrensning, og tilpasser livet og hverdagen slik at ting fungerer bedre, ja da er man bakstreversk og antifeminist og lat og er seg sitt ansvar lite bevisst og bør ta seg sammen og ikke leve i forrige århundre og sånt? Merkelig.

Hvorfor sliter det mer på (mange) kvinner å være fulltidsarbeidende med hjem/familie enn mange menn? Ja, det vet jeg ikke. Stikkordet er nok dårlig samvittighet og manglende evne til å si seg fornøyd med ting som er mindre enn 101% perfekt. Kanskje. Hvorfor er det sånn? Oppdragelse (der må vi fikse neste generasjon bedre enn de generelt gjorde med oss) og likestilling (eller mangel på det). Det er klart ting har bedret seg kjempemye sånn sett; aldri har fedre vært mer aktive på hjemmebane og vært mer "hands-on" med unger og stell. Men så er det alt det andre da... Syke foreldre, syke svigerforeldre... typisk slikt som kvinnene vanligvis følger mer opp enn mennene. Slike ting. Som får kvinner til å føle dårlig samvittighet hvis de skofter på. Og da hjelper det slett ikke at "superkvinnene" klarer det også, på toppen av alt annet. Spesielt ikke når man omtrent er pålagt å sammenligne seg med dem?


Og bare så det er sagt, så er det flere grunner til å jobbe deltid/bli forsørget som ikke nødvendigvis kommer frem her. Ikke absolutt alt er like lurt skrudd sammen i dette landet. Og så er det slett ikke alle som er så dumme at de står på bar bakke etter et samlivsbrudd med tap av forsørger. De aller fleste jeg kjenner i slik situasjon har gode, detaljerte avtaler/ektepakter, som også tar høyde for feks tap av pensjonspoeng og sånt.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg synes mange her er i overkant strenge med sine medsøstre her altså! (Og jeg har bare skummet tråden, det får være grenser på en måte.) Det er litt snålt, for FP er vanligvis nesten overempatisk til tider synes jeg.

Men når det gjelder å jobbe fullt, pendle, hente/bringe, holde hus og fritidsaktiviteter... det er jo en KJEMPEJOBB. Og krever et organisatorisk hode, og evne til å holde mange baller i luften. Og ikke alle er sånn skrudd sammen vel? Det ligger vel lettere for noen enn for andre, og selv om man selvsagt blir bedre med erfaring og "trening" så er det ALTFOR MANGE SOM SLITER SEG FULLSTENDIG UT I DRIFTEN AV A/S FAMILIEN. Og når de gjør det, og sitter utbrente og punkterte og griner over at alt er for mye, så er det masse masse trøst og empati synlig på FP, merkelig nok. Men om man litt tidligere innser sin egen begrensning, og tilpasser livet og hverdagen slik at ting fungerer bedre, ja da er man bakstreversk og antifeminist og lat og er seg sitt ansvar lite bevisst og bør ta seg sammen og ikke leve i forrige århundre og sånt? Merkelig.

Hvorfor sliter det mer på (mange) kvinner å være fulltidsarbeidende med hjem/familie enn mange menn? Ja, det vet jeg ikke. Stikkordet er nok dårlig samvittighet og manglende evne til å si seg fornøyd med ting som er mindre enn 101% perfekt. Kanskje. Hvorfor er det sånn? Oppdragelse (der må vi fikse neste generasjon bedre enn de generelt gjorde med oss) og likestilling (eller mangel på det). Det er klart ting har bedret seg kjempemye sånn sett; aldri har fedre vært mer aktive på hjemmebane og vært mer "hands-on" med unger og stell. Men så er det alt det andre da... Syke foreldre, syke svigerforeldre... typisk slikt som kvinnene vanligvis følger mer opp enn mennene. Slike ting. Som får kvinner til å føle dårlig samvittighet hvis de skofter på. Og da hjelper det slett ikke at "superkvinnene" klarer det også, på toppen av alt annet. Spesielt ikke når man omtrent er pålagt å sammenligne seg med dem?


Og bare så det er sagt, så er det flere grunner til å jobbe deltid/bli forsørget som ikke nødvendigvis kommer frem her. Ikke absolutt alt er like lurt skrudd sammen i dette landet. Og så er det slett ikke alle som er så dumme at de står på bar bakke etter et samlivsbrudd med tap av forsørger. De aller fleste jeg kjenner i slik situasjon har gode, detaljerte avtaler/ektepakter, som også tar høyde for feks tap av pensjonspoeng og sånt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Og når de gjør det, og sitter utbrente og punkterte og griner over at alt er for mye, så er det masse masse trøst og empati synlig på FP, merkelig nok. Men om man litt tidligere innser sin egen begrensning, og tilpasser livet og hverdagen slik at ting fungerer bedre, ja da er man bakstreversk og antifeminist og lat og er seg sitt ansvar lite bevisst og bør ta seg sammen og ikke leve i forrige århundre og sånt? Merkelig.

Tja, for min del så føler jeg det temmelig uhøflig å være noe annet enn grei til de som er utbrente og trenger trøst, selv om jeg egentlig mener at de bør sparke mannen i gang hjemme og fortsette å gå på jobb.

Men et poeng her er jo at om man kjenner på at hjem og jobb i kombinasjon er for mye, av forskjellige årsaker (være seg større belastninger enn andre, syk forelder, lang pendletid, nedsatt arbeidsevne etc) som jo en viss del av befolkningen gjør så vil en del av befolkningen redusere på jobb eller redusere på hjemmearbeidet.

Om man er en av dem som da velger å redusere på jobb så er det jo klart lurere både for en selv og samfunnet å være proaktiv og redusere fremfor å gå på en smell og bli sykemeldt. Men det som ofte er implisitt da er jo at for en kvinne så er det jobben man skal redusere på. Menn reduserer i større grad på hjemmearbeidet og setter jobb som pri 1.

Og det kan man jo tenke etter selv også, om det nå blir for mye en periode, hva er mest nærliggende, å spørre legen om sykemelding eller spørre partner om å få slippe å gjøre husarbeid?

Og hvorfor er det fortsatt i 2010 så stor forskjell på andel kvinner som heller reduserer jobb enn hva menn gjør? Det har jo med kjønnsroller å gjøre. Men det gjelder ikke alle kvinner altså. De fleste av oss prioriterer jobb fordi man har et felles forsørgeransvar, men det fordrer at man har en partner som gjør sin del hjemme.

Poenget er litt det: Er det finfint at det fortsatt er kvinner som tar mest ansvar hjemme og faller litt ut på jobbmarkedet, er det ønskelig at flere kvinner nedprioriterer jobb og flere menn nedprioriterer familie fremfor karriere i de tilfellene det blir for mye med begge deler og man må velge mellom de? Eller er det bedre for samfunnet, bedre for oppvoksende generasjoner at det er likt mellom kjønnene og det kan heller være litt mer etter hvilken personlighet hva man foretrekker.

Himmelen skal vite at det finnes mange eldre kvinner som angrer på at de ikke var mer delaktig i yrkeslivet og eldre menn som angrer på at de ikke så mer til barna sine.

[Erica]

Denne sangen til Finn Kalvik hørte jeg på radioen i dag, og den fikk meg til å tenke på denne tråden her:

Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben min
Men det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen


Ikke fordi jeg mener at de fleste menn i dag er slik som sønnen og pappaen i denne sangen, men fordi jeg syns den sier noe om å være rollemodell. Det har skjedd mye fra våre foreldre var småbarnsforeldre til nå. Og jeg håper at rollene som menn og kvinner fortsatt er i endring til et mer likestilt samfunn. Kanskje jeg bare er for utålmodig, men jeg opplever egentlig at på de 15 årene jeg har vært mor har lite forandret seg på den fronten. Det er mor som tar den største andelen av permisjonen og det er mor som jobber mest deltid. Eller - det har jo skjedd ting, særlig på permisjonsfronten, men lite på deltidsfronten.
Jeg er glad for at vi har folk i styrende posisjoner som evner å se hvor bra det er for både barn og far, og mor også - at far får/tar en større andel av fødselspermisjonen. Jeg tror at det kan være én måte å gå.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget er litt det: Er det finfint at det fortsatt er kvinner som tar mest ansvar hjemme og faller litt ut på jobbmarkedet, er det ønskelig at flere kvinner nedprioriterer jobb og flere menn nedprioriterer familie fremfor karriere i de tilfellene det blir for mye med begge deler og man må velge mellom de? Eller er det bedre for samfunnet, bedre for oppvoksende generasjoner at det er likt mellom kjønnene og det kan heller være litt mer etter hvilken personlighet hva man foretrekker.

Himmelen skal vite at det finnes mange eldre kvinner som angrer på at de ikke var mer delaktig i yrkeslivet og eldre menn som angrer på at de ikke så mer til barna sine.

Jeg håper og tror at vi kommer dit, jeg tror bare det tar tid og at det må et nytt generasjonsskifte til. Det tar tid å endre holdinger, å endre et helt samfunn, for det er jo egentlig der det ligger. Jeg syns menn er mye mer delaktiv i hjem og barneoppdragelse nå enn i feks foreldregenerasjonen vår, og så lenge utviklingen fortsetter i den retningen, så tror jeg at den biten vil jevne seg mer og mer ut etterhvert. (Håper jeg da)

Vi har enda et stykke igjen på arbeidslivfronten, men lik lønn for likt arbeid er jo noe fagforeningene virkelig har jobbet med den siste tiden. Og jeg har tro på at vi etterhvert vil komme dit at menn og kvinner vil bli mer likestilte i arbeidslivet såvel som på hjemmebane.

[Polyanna]

Poeng til det påfallende i at man gjerne blir oppmuntret til (delvis eller hel) sykemelding for å "ta seg inn", men altså ikke til å gjøre akkurat dette forebyggende grepet.

Men jeg ønsker meg virkelig at det å ta dette forebyggende grepet blir mer et fellesansvar for begge foreldre, OG at man senker krava littegrann.

[Balanse]

Missa, selvsagt er det ting som kan bli litt ekstra, og jeg er mer enn enig i at denne diskusjonen ble spiss. Men jeg er også enig i at noe kan være et samfunnsproblem selv om de valgene den enkelte tar er rasjonelle. Det er jo nettopp når rammene rundt er "feil" at "dumme" valg blir rasjonelle. Vi har diskutert litt mye på forskjellige plan her i denne tråden, og det er stor forskjell på å diskutere ut fra om man er blant dem som velger å jobbe litt redusert som alternativ til stadige sykemeldinger (der er jeg litt enig med deg) eller om man rett og slett ønsker seg litt bedre tid til egenaktiviteter og "kos".

Noen velger det, og mens individet personlig har rett til å velge må det også være lov å påpeke at når veldig mange velger det samme begrenser det valgfriheten totalt?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Missa, selvsagt er det ting som kan bli litt ekstra, og jeg er mer enn enig i at denne diskusjonen ble spiss. Men jeg er også enig i at noe kan være et samfunnsproblem selv om de valgene den enkelte tar er rasjonelle. Det er jo nettopp når rammene rundt er "feil" at "dumme" valg blir rasjonelle. Vi har diskutert litt mye på forskjellige plan her i denne tråden, og det er stor forskjell på å diskutere ut fra om man er blant dem som velger å jobbe litt redusert som alternativ til stadige sykemeldinger (der er jeg litt enig med deg) eller om man rett og slett ønsker seg litt bedre tid til egenaktiviteter og "kos".

Noen velger det, og mens individet personlig har rett til å velge må det også være lov å påpeke at når veldig mange velger det samme begrenser det valgfriheten totalt?

Må si meg enig her også.

(Er det et tegn på at jeg er fullstendig utdebattert når jeg plutselig er enig med alle debattantene?)

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Må si meg enig her også.

(Er det et tegn på at jeg er fullstendig utdebattert når jeg plutselig er enig med alle debattantene?)

Fnis. Jeg var vel ganske enig med Missa egentlig, så helt uten futt er du vel ikke ennå. Jeg synes bare at det er viktig å kunne diskutere rammene rundt valgene vi tar. Jeg skal selv jobbe redusert i høst, og mener at det er nødvendig og rasjonelt, samtidig synes jeg det er kjipt at jeg dermed bidrar til å forsterke en samfunnstrend jeg ikke er begeistret for. To tanker osv.

[Bokormen]

Det ligger et visst personlig ansvar i å holde hodet over vannet mener jeg. Og da tenker jeg på hverdagen, ikke unntakstilstander. Flere av damene jeg jobber sammen med klager over at de må gjøre "alt", de smører matpakker til digre unger, kjører og henter overalt, gjør det meste av husarbeidet, etc etc. Men det merkelige er at det virker som om de egentlig liker å ha det slik også, for nåde den som kommer med forslag til endringer.