Om bursdager og selvbestemmelse

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes mange av dere tar veldig på vei. Drama? Obligatoriske selskap? Jeg ønsker ingenting annet enn en sunn debatt rundt dette.

Bare meg.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Bare meg.

Nei nei, jeg brukte også ordet drama. (Det var riktignok ikke om bursdagsfeiring, men om andre greier blant jentene i klassen som gjorde at Frøkna ikke hadde lyst på stor feiring, men dog.)

[Dronningen]

Takk for oppklaring av antall. Jeg så ikke det, og lette nok ikke grundig nok.

Her er de gjerne så gira selv på invitasjoner at vi leverer gjerne ut 1-2 uker før. Vi er klar over alle ting som kan dukke opp, så prøver å 'rydde plass' på den måten.

Ellers burde nok foreldre være flinkere til å snakke sammen ja. Bruke foreldremøter til noe av dette. Men samtidig skille mellom der det er et 'problem' og der det bare er 'praktisk'. Hos oss var det bare det sistnevnte som kom opp på sist møte. Jeg tror dessuten barn enklere forholder seg til en (bearbeidet) forklaring fra voksne om hvorfor noen gjør det på den og den måten, enn å bare fronte dette selv en dag på skolen. Forberedelse gjør noe med strategiene for å takle ting.

[Chanett]

Invitasjoner som blir levert ut mer enn en uke før bursdagen kan gå i glemmeboka hos oss. Og jeg hater virkelig gi beskjed uansett. Vi gir beskjed om vi ikke kommer når invitasjonen kommer i hus. *ønsker et enkelt liv*

[My]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Invitasjoner som blir levert ut mer enn en uke før bursdagen kan gå i glemmeboka hos oss. Og jeg hater virkelig gi beskjed uansett. Vi gir beskjed om vi ikke kommer når invitasjonen kommer i hus. *ønsker et enkelt liv*

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å hate at man skal gi beskjed uansett. En sms, hvor lang tid tar det liksom ...

1. NY MELDING
2. tast inn nummer (står på invitasjonen)
3."NNN kommer i bursdag"
4. SEND.

Av alle ting som må gjøres i løpet av en dag, og akkurat dette er den oppgaven man hater. Tror du har et rimelig enkelt liv allerede, hvis det er dette som kompliserer livet ditt.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å hate at man skal gi beskjed uansett. En sms, hvor lang tid tar det liksom ...

1. NY MELDING
2. tast inn nummer (står på invitasjonen)
3."NNN kommer i bursdag"
4. SEND.

Av alle ting som må gjøres i løpet av en dag, og akkurat dette er den oppgaven man hater. Tror du har et rimelig enkelt liv allerede, hvis det er dette som kompliserer livet ditt.

Det er en av de millionene småting som jeg hater å bruke tid på.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Invitasjoner som blir levert ut mer enn en uke før bursdagen kan gå i glemmeboka hos oss. Og jeg hater virkelig gi beskjed uansett. Vi gir beskjed om vi ikke kommer når invitasjonen kommer i hus. *ønsker et enkelt liv*

Å gi beskjed uansett er en god måte for vertskapet å sikre seg at alle har mottatt og lest inviasjonen. Jeg kjenner at jeg synes det er helt irrelevant om noen voksne skulle hate (!) å måtte sende en sms uansett om de kommer eller ikke, når en slik praksis er en god måte å forebygge negative overraskelser for små bursdagsgjester.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Man kan skrive i invitasjonen at man ønsker svar enten barna kan komme eller ikke.

Den prøvde jeg meg på også, og det var konsekvent de som kom som ga beskjed. Lurer på om resten leste "Gi beskjed om du kan kom...." og tenkte "Nei, det kan vi ikke, så da kaster jeg den" uten å lese resten?

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Invitasjoner som blir levert ut mer enn en uke før bursdagen kan gå i glemmeboka hos oss. Og jeg hater virkelig gi beskjed uansett. Vi gir beskjed om vi ikke kommer når invitasjonen kommer i hus. *ønsker et enkelt liv*

Hvordan går det an å hate å gi beskjed? Hater du å gi beskjed om du blir invitert i voksen-selskap også? Det tar ikke mange sekundene å sende en sms.

[Nextlife]

Jeg synes dette er en vanskelig debatt, og er nok preget av å ha et barn som er et unntak, og der det ikke var aktuelt å be barn som gjorde hverdagene hennes vonde og vanskelige.
Jeg er selvfølgelig for inkludering og at man skal ta ansvar for fellesskapet, men når det går på bekostning av mitt eget barns velferd og mentale helse blir det som sagt vanskelig.

[Addison]

I vårt barneselskap i helgen var det en håndfull inviterte som ikke kom. To gav ikke beskjed. Den ene stusset jeg over, siden de vanligvis gir beskjed, og tenkte jeg skulle sende en ekstra melding. Men det kom bort for meg. Og i går kom de og var så lei seg, de hadde rett og slett glemt det hele i førjulskaoset. Som jeg angret på at jeg ikke hadde somlet meg til å sende påminnelsen! Det andre barnet som ikke kom er En Som Ikke Kommer. Her har jeg også litt dårlig samvittighet, hun er fra en familie med ikke-vestlig bakgrunn, og jeg vet at de så og si aldri deltar på ting. Kjenner at jeg skal skjerpe meg litt og forsøke litt hardere neste gang.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Akseliane, her.

I vårt barneselskap i helgen var det en håndfull inviterte som ikke kom. To gav ikke beskjed. Den ene stusset jeg over, siden de vanligvis gir beskjed, og tenkte jeg skulle sende en ekstra melding. Men det kom bort for meg. Og i går kom de og var så lei seg, de hadde rett og slett glemt det hele i førjulskaoset. Som jeg angret på at jeg ikke hadde somlet meg til å sende påminnelsen! Det andre barnet som ikke kom er En Som Ikke Kommer. Her har jeg også litt dårlig samvittighet, hun er fra en familie med ikke-vestlig bakgrunn, og jeg vet at de så og si aldri deltar på ting. Kjenner at jeg skal skjerpe meg litt og forsøke litt hardere neste gang.

I sist bursdag her fikk jeg veldig god hjelp til dette av en fantastisk mamma til et annet barn på trinnet. Jeg vet de er naboer og bytter på å følge barna til skolen, og hun kom bort til meg helt av seg selv en dag, og sa "Jeg kommer til å gjøre en liten innsats for at A... skal komme i bursdagen, for det vil være velidg positivt for henne". Hennes egen datter var ikke engang invitert, hun går i ei av de andre gruppene. Denne mammaen snakket mye med foreldrene til den inviterte jenta, forklarte hvor vi bodde, tilbød seg å skysse, forklarte hva som er vanlig å gi i gave, garanterte at hun ikke kom til å bli servert noe hun ikke burde spise etc. Og jenta kom, og strålte. Men dessverre kan det ofte være vanskelig å få med enkelte barn med innvandrerbakgrunn.