Det å betale barn for gode karakterer?

[jane]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

Her er det bare å signere.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

Jeg har aldri belønnet et A4-barn for noe som er selvsagt for slike barn. Har man der i mot et barn med ADHD er saken annerledes.

Dog mener jeg ikke at det er selvsagt at tenåringer er motiverte for skolearbeid.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg har aldri belønnet et A4-barn for noe som er selvsagt for slike barn. Har man der i mot et barn med ADHD er saken annerledes.

Selvfølgelig, men det var ikke på det grunnlag jeg svarte.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Selvfølgelig, men jeg svarte ikke på bakgrunn av barn med en diagnose her.

Barn med diagnose er også barn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Barn med diagnose er også barn.

Du ser sikkert at jeg har rettet opp innlegget mitt fordi jeg regnet med du ville pirke på det.

Jeg vil likevel poengtere at jeg skrev at JEG ikke er vant til å belønne den type atferd her hos oss og det er fordi vi har et barn som iallfall foreløpig fremstår A4, i den grad det er et begrep jeg synes det er ok å bruke. Det må kunne gå an å svare på et innlegg og si hvordan man selv løser det ut fra det ståstedet man selv har, uten at man alltid må ta høyde for alle andre muligheter.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Barn med diagnose er også barn.

Jeg synes at det å dra inn barn med diagnoser er å "jukse" når man diskuterer generelt. Man kan alltid finne unntak, og på den måten sikre seg å ha "rett" i diskusjoner.

Barn med diagnoser er selvfølgelig også barn, men de krever en annen tilnærming enn A4 barn. Jeg synes også det er greit å reime fast folk i spesielle tilfeller (feks gjorde det med faren min da han hadde slag, dette var for å hindre at han skulle ramle ut av sengen, som han faktisk gjorde til å begynne med), men dette er selvfølgelig ikke noe som jeg mener man skal gjøre på folk generelt når de skal sove.

[Skremmern]

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

Jeg vet ikke, det er stor forskjell på hvordan folk tenker når det gjelder skole, det må da være det beste at ungene finner noe som de virkelig har lyst til å gjøre enn at man skal betale dem for å få gode karakterer? Selv droppet jeg ut av allmenfag og er sjeleglad for det. Jeg hadde blitt gal av å gå tre år på en skole med det opplegget som var der, jeg trivdes mye bedre på yrkesskolen. Jeg synes ikke det er et tap hvis mine unger ikke får karakterer til å bli leger eller advokater, bare de ikke blir cowboyer. (For de som liker WN: "Mama, don't let your babies grow up to be cowboys, they never stay home and they always alone even with someone they love.)

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

Jeg kaller det ikke å feile å få en 3 istedenfor en 5. Heldigvis håper jeg det skal adskillig mer til før jeg mener at ungene mine feiler på skolen. Og som him mener jeg at dersom de stadig trenger betaling for å få gode karakterer er det ikke noe særlig triks med universitetet uansett, da håper jeg de finner noe de trives bedre med.

[Polyanna]

Jeg kjenner at jeg er grunnleggende uenig i et par ting her: Det ene er å bruke veldig "kunstige" ytre motivasjoner, som kie snakker for. Det finnes ytre motivasjoner for læring, karakterer er en av dem. Konsekvenser for videre liv og utdannig er en helt logisk konsekvens. Status i noen vennegjenger (motsatt i andre...). At foreldrene blir glade og stolte. Men penger eller klistremerker eller hva har du er så kunstig. Dette tror jeg er en prinsippiell uenighet. Jeg synes heller ikke noe om klistremerkebelønninger og den slags i barneoppdragelse for øvrig, muligens med unntak av mestringsprosjekter som bleieslutt, for ganske små barn. Å bruke det for barn over 3-årsalderen blir ydmykende og nesten krenkende i mitt hode.

Hva var det andre? Jaja, jeg kommer kanskje på det i morgen.

Uansett, en annen ting: Er det ikke umulig å gjøre dette rettferdig eller rimelig i forhold til søsken? Er det ikke urettferdig eller urimelig når to søsken med ulike forutsetninger skal belønnes? Det blir jo feil nesten uansett hvordan man gjør det, både om den flinkeste ikke skulle få belønning for gode karakterer, og om h*n får det.

[Polyanna]

Jo, det andre er hvor grensen går for når ungene rett og slett må få gjøre sine egne tabber. Dårlige karakterer syns jeg rett og slett får under kategorien "egne tabber" for unger på 13+ år.

[Skremmern]

Hvem sier noe om fortsettelsen? Eller hvorfor ungen i det hele tatt får dårlige karakterer? Skal vi snakke generelt, ser jeg ingenting "galt" med å gi unger lønn for gode resultater. Jeg synes det er en selvfølgelighet at man følger opp barnet hjemme, at man hjelper til med leksene, at man roser barnet, osv. Belønningen ville kommet som et tillegg til alt dette.

[Polyanna]

Tror du ikke det kan være "distraherende", da, Skremmern? Penger er viktige greier når man er tenåring, og blir viktig! FOR viktig, tror jeg.

[kie]

Tillegg: Atferd som vi sluttet å belønne for mange måneder siden fortsetter dessuten videre.

Flere snakker om å begynne å belønne noe som fungerer bra per i dag og det virker som om man tror det er det jeg snakker om. Det jeg snakker om er gode grep man kan gjøre for å få de barna som ikke er der til å komme til det punktet.

Den ytre motivasjonen trappes ned etterhvert som den indre vokser.

Dersom man tror barn generelt vil slutte med ønsket atferd når det trappes ned etter ønsket effekt, så synes jeg man undervurderer barna og deres ønske om å klare noe.

[Chanett]

Jada. Kie sier som alltid det jeg mener mye bedre enn meg. Og jeg tror vi har hatt noen av de samme kursene, ja.

[Fluke]

Jeg vil -om det blir nødvendig- gjerne belønne gode karakterer med penger. Jeg vil belønne oppgang fra toer til treer også, selv om en treer ikke er en god karakter.

Jeg var selv en tenåring som absolutt ikke kunne se poenget med å gjøre det bra på skolen, og den indre motivasjonen var totalt fraværende. Foreldrene mine prøvde selvsagt å hjelpe/dytte, men jeg var ung og udødelig og ga blaffen. Hadde jeg fått en ytre motivasjon som penger eller andre goder jeg ønsket, hadde nok innsatsen bedret seg. "Problemet" mitt var også at jeg tok ting fort, så jeg gjorde det over middels bra uten å jobbe for det, så da så jeg ikke noe poeng i å legge inn et ekstra gir for å gjøre det bedre ... I mitt tilfelle hadde pengebelønning for karakteren 5 blitt feil, men belønning etter innsats hadde nok vært smart.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jada. Kie sier som alltid det jeg mener mye bedre enn meg. Og jeg tror vi har hatt noen av de samme kursene, ja.

Det tror jeg også.