Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?

[Elise]

Det må jo kunne gå an å dele inn mer i det daglige, men det krever kanskje mer planlegging og samarbeid fra både skole/timeplan og lærerteamene.

F.eks alle skal lære det samme temaet. Noen lærer det ved å se på film, andre ved foredrag, noen ved å lese selv og gjøre oppgaver, andre ved å lage spørsmål og intervjue mennesker, og noen i små grupper sammen med lærer så de får kontinuerlig veiledning. Men det krever nok kanskje for mye.

[Miss Norway]

Det er et problem at samfunnet er blitt så "teknisk" at det så og si ikke finnes enkelt, "manual labour" igjen å gi til folk som ikke har teoretisk skolebakrunn av en eller annen grunn. Eksempel: Selv vaskepersonalet på sykehuset, hvis fysiske jobb jo dreier seg om å dytte mopper, må kunne data for å kunne logge seg på, finne arbeidsplanen sin for den dagen (rom og avdelinger) og kvittere for hva som er utført. Ikke lett for en flyktning/analfabet som ikke snakker språket engang, men som gjerne vil jobbe.

[Maverick]

Jeg er veldig enig med Mim, jeg. Ikke blir jeg skremt av det heller.

[Billa]

Jeg synes det er tidlig å dele barna i ungdomsskolen. Har ikke noe problem med å se at interesse og evner er individuelt, men synes at det er viktig at alle har en basiskunnskap innenfor det viktigste fagene.

Det ER viktig å FORSTÅ norsk, ikke bare kunne lese. Tenk på alle kontrakter og avtaler hvor du skal lese det med liten skrift for å forstå rekkevidden av hva du skriver under på. Det har ikke noe med yrke å gjøre, det er en del av livet, uavhengig om man er advokat eller rørlegger. Vi lever i en verden hvor fremmede språk stadig utgjør en større del av vår hverdag. Både hjemme og på jobb. Klart det er viktig med en basiskunnskap i engelsk. Matematikk bruker vi da daglig i hverdagen. Det er et poeng å kunne passe egen husholdning, vite hva prosenter er mtp lån, og skjønne at 1/3 er større enn 1/4.

Jeg tror vi gjør kommende generasjoner en bjørnetjeneste hvis vi slutter å gi dem viktig kunnskap fordi de som 12-åringer gir uttrykk for at de er lei av skolen.

Har ikke hørt at dette er noe stort problem i land vi liker å sammenlikne oss med, er dette en unik problemstilling i Norge? Hvorfor er det i såfall sånn at vi her sliter med å få barn til å ta til seg teoretisk læring så mye MER enn i andre land?

[Sitron]

Å lære på en annen måte enn den som involverer å sitte stille ved en pult i 6 timer er da vel ikke å velge minste motstands vei?

[Billa]

Sitron: Å lære på en annen måte enn den som involverer å sitte stille ved en pult i 6 timer er da vel ikke å velge minste motstands vei?

Nei, ikke nødvendigvis.

Men noe kunnskap er faktisk teoribasert, og selvom en som ønsker å blir snekker kan lære masse om vinkler og annen matematikk i praksis, ser jeg ikke helt hvordan annen viktig kunnskap (om samfunn, historie, geografi osv) skal kunne ivaretas.

Jeg er veldig for å gjøre undervisningen mer spennende, og ser gjerne at ungene får delta mer, men jeg tror ikke at å dele barna på ungdomsskolen er fornuftig. Jeg har selv barn på en skole som praktiserer MILL (Mange Intelligensers Læring), og blir faktisk litt satt ut av at ungene selv skal velge hvilke måte de lærer best på. Er det ikke litt skremmende at de fleste guttene ligger opp ned og på tvers i trappa mens de hører på musikk, mens de fleste jentene sitter ved pulter på grupperommet. Har det BARE å gjøre med at evnene til å ta til seg teori hos gutta er lavere enn hos jentene?

Og, når vi skal sende de små ut i samfunnet ellers. HVordan funker det da å ikke ha gode leserutiner? Ingen på min arbeidsplass får anledning til å ligge på gulvet og arbeide fordi de da "er mest effektive" og tar til seg kunnskapen best...

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Alle barn kan lære noe. Det stopper ikke opp. Problemet slik jeg ser det er når systemet løper i fra og barna både blir gitt opp og gir opp selv.

Det er noe av dette jeg savner i skolen nå. Jeg savner muligheter for å gi disse elevene positive input i skolehverdagen. Noe som kan gi dem følelse av mestring. En følelse av mestring og en følelse av det å lykkes med noe smitter gjerne over på holdningen totalt sett. Når man fjerner alt av praktiske valgfag og alle elevene presses inn i teori så mister en del elever et sted hvor de kan få vist en del av det de kan.

Jeg synes ikke sekstitallets modeller er noe ideal og vil ikke tilbake dit. Alt var ikke bedre før, men jeg synes fjerningen av praktiske valgfag i ungdomsskolen er et tilbakeskritt og jeg har ingen tro på at det vil bidra til noe kunnskapsløft (men det spørs jo hva man mener med kunnskap). Jeg kjenner godt en person som har vært lærer i praktiske valgfag. Det er utrolig å høre hvor mye "teori" en del av de skoletrøtte elevene har fått inn gjennom det å jobbe. Har man lærere som følger opp og gir elevene tankemessige utfordringer mens de jobber med hendene er det utrolig hva som kan mestres.

Et regnestykke på et ark kan virke håpløst for en som har gitt opp og ikke tror han kan matematikk. Står han i skogen og blir spurt om hvor mange trær som skal tynnes, kan han ta regnestykket i hodet på et blunk. Har man da en lærer som klarer å følge slikt opp tror jeg det virkelig kan bidra verdifullt inn i ungdommers liv.

Veldig enig i dette!

Jeg savner muligheten til å undervise elevene på det nivået de er på, uten at de blir tapere fordi de ikke har sjanse til å holde følge med læreplanen.

[noen]

Jeg er enig i at det er vanskelig å gi barn (sammen med sine foreldre) for mange valgmuligheter allerede på ungdomskolen. Med et godt undervisningsopplegg bør det være plass til de aller fleste i den "vanlige" grunnskolen. Det som den nyeste forskningen viser, er at ekstra ressurser inn mot barn som sliter blir satt inn altfor sent, gjerne nest siste året på ungdomskolen. Det er for mye en sånn "vent-og-se-om-det-går-seg-til"-holdning, som gjør at tiltakene kommer for sent. Ekstra ressurser må settes inn tidlig for at ikke barna skal stagnere når de er 8-9 år. Og etter min mening viser PISA-undersøkelsen og skoleforskning ellers at veldig mye kan forbedres i norsk skole. F.eks.: Hva er det med undervisningsopplegget som gjør at guttene scorer så veldig mye dårligere i lesing enn jentene? Dårlige leseferdigheter skaper trøbbel i mange andre fag.

[Harriet Vane]

Gutter scoret dårligere i lesing på femtitallet også. Kanskje en deling i enkelte fag ville vært en idé?

de skolene der både leseferdighetene, og ikke minst leseforståelsen, øker mest, er de skolene der de setter inn ekstra ressurser i fht lesing. Om jeg ikke husker feil har Skedsmo kommune et slikt prosjekt som heter "Gi rom for lesing" og det går mellom bibliotek og skole. Her er det alltid skjerming av leseundervisningen, og samme hva som skjer holder man på de timene. man har ekstra lærere. man setter inn ekstra ressurser i fht å ha et bra bibliotek og man bruker ressurser på å øke leselyst hos gutter, man har høytlesing og øver masse. Man gjør som i Finland, bruker de første ukene på skolen til å kartlegge nivået og setter inn ressurser etter det, istedet for som så mange steder; la det skure og gå til de går i 9. eller 10. og så sette inn noen krampaktige sisteliten-ressurser som egentlig er helt fånyttes.

I Finland pøser de på med ekstra ressurser helt i starten og det viser seg at man etter de første årene på skolen nesten ikke trenger mer ekstra hjelp. I Norge gjør man ingenting før helt mot slutten. Gjett hvor lese- og regneferdighetene og leseforståelsen er best?

[Harriet Vane]

Jeg gikk forresten på musikklinje på vgs. fordi det var eneste måte jeg ville greid å fullføre videregående på. Jeg kjeder meg veldig veldig om jeg må gjøre monotone teoretiske greier uten avbrudd, særlig hvis jeg ikke har bestemt det selv. Jeg måtte ha 15 timer med noe annet hver uke. (Og ja, jeg scorer ganske høyt på ADD-tester. , men jeg har ganske god leseforståelse, da. Jeg bare kjeder meg lett og må ha mye avbrudd, ok? )

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det ER viktig å forstå norsk Billa, men dersom nivået i undervisningen ligger alt for høyt og løper i fra nivået hvor eleven ligger blokkeres mange av mulighetene for den eleven til å komme videre. Kanskje noe da må forsakes i undervisningen for enkelte? Det er ikke bare å sette en elev til å lese Falkberget hvis han sliter med lesing.

Jeg skjønner godt at Falkberget kan være tung å fordøye. Det jeg er redd for er bare at man hele tiden skal velge minste motstands vei og ikke kreve for mye, fordi man redd for at noen av elevene (foreldrene) kan synes det er vanskelig eller miste selvtillit.

Jeg ser absolutt verdien av mestringsøyeblikk, det er veldig tilfredsstillende å oppleve at man klarer oppgaver. Samtidig har man ikke vondt av å lære kjedelige ting. Kjedelige ting blir fort "helt umulig å forstå", og jeg er litt redd for at når vi slutter å forvente noe, blir det som ikke er fargerikt og festlig det første som må vike plass. Kjedelige elementer som tilsynelatende virker unyttig og bortkastet, men som man kanskje nettopp må være VOKSEN for å forstå at kan være brukbart å kunne.

[Harriet Vane]

Grunnen til at barn syne så ta til seg mer teori i andre land er at man der fremdeles sorterer ut alle de som ikke umiddelbart virker innenfor det gamle systemet og at man faktisk nedvurderer barndom og lek fullstendig som en ting i seg selv som er viktig for motorisk og kognitiv utvikling. I tillegg er det streng disiplin.

Men Finland har altså veldig gode resultater og har hverken puggeskole, voldsom disiplin eller sjalter ut de "svake" som vil sinke laget. Hyvää!

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men Finland har altså veldig gode resultater og har hverken puggeskole, voldsom disiplin eller sjalter ut de "svake" som vil sinke laget. Hyvää!

Har ikke Finland fremdeles en del spesialskoler? Og så vidt jeg har forstått det har de betraktelig mer pugg og disiplin enn oss.

Og der fant jeg litt tall også: 22% av elevene i den finske grunnskolen får spesialpedagogisk støtte, mot 1% i Norge.