Matpakkeregler?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes det er hårreisende at et barn ikke får lov å spise matpakken sin, håper virkelig han hadde med seg noe annet i tillegg og ikke satt der sulten.

Hvis du leser HI's første innlegg, så står det at han hadde med en halv vaffel, tviler på at det var det eneste han hadde å spise. Hvis jeg sender med eple, gulrøtter, youghurt, så er det i tillegg til brødskivene.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er litt uenig, min første-og nå andreklassing har ingen problemer med å svelge at læreren sier at noe er forbudt, og gir beskjeden videre.

Mens min andreklassing ville ha kastet maten i skam og trolig gått sulten resten av dagen. Det er heller ikke gitt at hun ville kommet på å informere meg om forbudet etterpå.

Selvsagt skal skolen kommunisere reglene direkte til foreldrene og ikke gå via ungene. Dels fordi en hel del barn synes det er svært vanskelig å høre at de har brutt reglene (eller få kjeft, som mange ville tolket det som), og dels fordi barna ofte ikke har noen mulighet til å styre at reglene følges (for eksempel fordi de ikke selv har kontroll over hva som havner i matpakken).

[bina]

Jeg syns dette er paradoksalt, egentlig. På den ene siden forteller de fra skolene stadig vekk hvor mye de har å gjøre, at de ikke greier å følge opp ditt og datt, at det er umulig for dem å sjekke om vaffelen er grov eller ikke. Og samtidig lager de altså slike regler, som de jo må vite med seg selv når de lager dem at dette vil de ikke greie å følge opp.

Og fordi det er så komplisert å følge opp, så kan de ikke ta opp ting med foreldrene, men må ta det med barna, der og da. Men foreldrene må jo IKKE ta for god fisk det ungene forteller hjemme, det er fali det.

Så hvordan har man da tenkt at dette skal fungere? Det er oftest foreldrene som avgjør hva ungene får i matpakken. Hvordan skal læreren kunne påvirke innholdet i matpakken, hvis læreren ikke kan ta det opp med foreldrene, og ikke vil at foreldrene skal tro på det barna forteller?

Da ender det jo med en masse styr for læreren og en masse frustrasjon for elevene. Og da er det at jeg vender tilbake til utgangspunktet. Hvorfor lager man regler som man verken kan håndheve eller ønsker å informere foreldrene om?

[Lykken]

Ja, det bør selvfølgelig kommuniseres til foreldrene i et skriv, jeg er absolutt enig i det.
Men jeg synes det er rart hvis ungene ikke kan forholde seg til at læreren sier at noe ikke er lov, de har jo regler de forholder seg til hele dagen, og de blir sikkert brutt daglig også (være stille, ikke løpe etc). De kan vel ikke gå i kjelleren hver gang læreren forteller dem at noe ikke er lov eller at de har brutt en regel? Men mulig jeg har så lite følsomme unger at jeg ikke forstår problemstillingen. Akkurat i dette tilfellet synes jeg læreren kunne gitt lov til å spise den halve vaffelen og sendt en melding med hjem istedenfor. Felles info er jo også et must, som sagt. Det er jeg kansje reagerer mest på, det er hvor opphisset man blir over ditt og datt, både i barnehage og skole, det må være utrolig slitsomt å forholde seg til for de ansatte.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men jeg synes det er rart hvis ungene ikke kan forholde seg til at læreren sier at noe ikke er lov, de har jo regler de forholder seg til hele dagen, og de blir sikkert brutt daglig også (være stille, ikke løpe etc).

Det er jeg kansje reagerer mest på, det er hvor opphisset man blir over ditt og datt, både i barnehage og skole, det må være utrolig slitsomt å forholde seg til for de ansatte.

Men det er jo akkurat dette. Når læreren ikke gir beskjed til foreldrene, og bare til barnet, og sier til foreldrene at de ikke skal stole på barnet - da henger det ikke sammen lengre.

Det er jo lærerne som legger opp til dette, som etter min oppfatning er et tafatt forsøk på å styre informasjonsflyten.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns dette er paradoksalt, egentlig. På den ene siden forteller de fra skolene stadig vekk hvor mye de har å gjøre, at de ikke greier å følge opp ditt og datt, at det er umulig for dem å sjekke om vaffelen er grov eller ikke. Og samtidig lager de altså slike regler, som de jo må vite med seg selv når de lager dem at dette vil de ikke greie å følge opp.

Og fordi det er så komplisert å følge opp, så kan de ikke ta opp ting med foreldrene, men må ta det med barna, der og da. Men foreldrene må jo IKKE ta for god fisk det ungene forteller hjemme, det er fali det.

Så hvordan har man da tenkt at dette skal fungere? Det er oftest foreldrene som avgjør hva ungene får i matpakken. Hvordan skal læreren kunne påvirke innholdet i matpakken, hvis læreren ikke kan ta det opp med foreldrene, og ikke vil at foreldrene skal tro på det barna forteller?

Da ender det jo med en masse styr for læreren og en masse frustrasjon for elevene. Og da er det at jeg vender tilbake til utgangspunktet. Hvorfor lager man regler som man verken kan håndheve eller ønsker å informere foreldrene om?

Det er klart at regler skal informeres tydelig ut, men deretter ser jeg ikke problemet. Er det ikke bare for foreldrene å forholde seg til dem og IKKE sende med sånt på skolen? Jeg skjønner at det er vanskelig for barn å følge regler, hvis de voksne synes det er så vanskelig.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men det er jo akkurat dette. Når læreren ikke gir beskjed til foreldrene, og bare til barnet, og sier til foreldrene at de ikke skal stole på barnet - da henger det ikke sammen lengre.

Det er jo lærerne som legger opp til dette, som etter min oppfatning er et tafatt forsøk på å styre informasjonsflyten.

Nå er vi jo på nett, så vi vet vel egentlig ikke om det har gått ut infoskriv eller blitt informert om på foreldremøte fra før? Hvis ikke, så er det dårlig, og det bør forandres hvisd de skal ha regler for mat.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det er klart at regler skal informeres tydelig ut, men deretter ser jeg ikke problemet. Er det ikke bare for foreldrene å forholde seg til dem og IKKE sende med sånt på skolen? Jeg skjønner at det er vanskelig for barn å følge regler, hvis de voksne synes det er så vanskelig.

Nei, det er akkurat det det ikke er. For i følge lærerne har barna tendenser til å misforstå, mistolke, overdrive, og jeg tror det er mange eksempler på at så har skjedd. Så om mitt barn kommer hjem og forteller at "det er ikke lov med ditten og datten på matpakka", så sier jeg til barnet at inntil jeg får konkret beskjed direkte fra skolen på det, så forholder jeg meg ikke til det.

Hvis jeg skulle tilpasset meg alt som mine barn har innbilt seg om skolen, så hadde jeg antagelig endt med å holde dem hjemme.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det er klart at regler skal informeres tydelig ut, men deretter ser jeg ikke problemet. Er det ikke bare for foreldrene å forholde seg til dem og IKKE sende med sånt på skolen?

Regler er jo aldri problematiske hvis folk følger dem. Hvis alle følger dem uansett, trenger man jo faktisk ikke regler - reglene er der fordi alle ikke følger dem. Og da er det veldig relevant hva man eventuelt gjør når reglene brytes. Jeg skjønner godt hva bina mener her. Skal man ha regler, bør man ha en fornuftig og konstruktiv reaksjonsmåte når reglene ikke overholdes.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nei, det er akkurat det det ikke er. For i følge lærerne har barna tendenser til å misforstå, mistolke, overdrive, og jeg tror det er mange eksempler på at så har skjedd. Så om mitt barn kommer hjem og forteller at "det er ikke lov med ditten og datten på matpakka", så sier jeg til barnet at inntil jeg får konkret beskjed direkte fra skolen på det, så forholder jeg meg ikke til det.

Hvis jeg skulle tilpasset meg alt som mine barn har innbilt seg om skolen, så hadde jeg antagelig endt med å holde dem hjemme.

Nå var vi litt på forskjellige steder. Det jeg mente er at dersom reglene ble kommunisert ut tydelig til foreldrene, enten i infoskriv, på leksplan, på foreldremøte (min erfaring er at de gjerne gjør det i alle disse fora, da skolen tydeligvis har erfaring med at mange ikke får det med seg 1 og 2 gang), så er det ingen grunn til at det skal være et problem. Da sender man ikke med den vaffelen eller kaka eller kjeksen. Så enkelt er det, egentlig.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Nå er vi jo på nett, så vi vet vel egentlig ikke om det har gått ut infoskriv eller blitt informert om på foreldremøte fra før? Hvis ikke, så er det dårlig, og det bør forandres hvisd de skal ha regler for mat.

Jeg kan si hvordan det har vært hos oss. I forhold til mat kom det en gang et diffust tema på et foreldremøte. Det ble snakket om "sunn mat", "viktig å spise frokost", men ikke noe mer enn det. I forhold til klær kommer det diffuse meldinger på ukeplanen "husk klær etter årstid, mange kalde barn for tiden", uten at jeg vet om det gjelder MITT barn. Og så videre. Lite konkret, ingenting som gjør at jeg oppfatter noen mat som forbudt, eller at jeg oppfatter at mitt barn er for dårlig kledt.

Og kanskje er det sånn at de fleste oppfatter som meg. "Gjelder noen andre", tenker vi, og arkiverer skrivet i returpapiret. Og så sitter de på skolen og himler med øynene og baksnakker foreldrene på personalrommet, oppgitt over at de sender ut SÅ mye informasjon, og LIKEVEL sender altså noen foreldre med VAFLER i matboksen! Eller likevel så er det noen barn som ikke har votter på skolen.

I barnehagen syns jeg det var enklere. For da hang de en post-it-lapp på plassen til det enkelte barnet: "Mangler votter, bukse, sokker og strømpebukse". Da kunne jeg ta lappen med meg hjem og putte i sekken det som sto på lappen. Men "husk klær etter vær"? Ja? Det gjør jeg jo?

Kommunikasjonen er ikke fullført før mottakeren har mottat meldingen og oppfattet den. Og det tror jeg av og til de glemmer på skolen. For dem er det viktigste at de har kommunisert ut, ikke om budskapet nådde frem.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Regler er jo aldri problematiske hvis folk følger dem. Hvis alle følger dem uansett, trenger man jo faktisk ikke regler - reglene er der fordi alle ikke følger dem. Og da er det veldig relevant hva man eventuelt gjør når reglene brytes. Jeg skjønner godt hva bina mener her. Skal man ha regler, bør man ha en fornuftig og konstruktiv reaksjonsmåte når reglene ikke overholdes.

Poenget mitt er vel at jeg ofte får inntrykk av at det er foreldrene som problematiserer regelverket, og at dersom alle foreldre hadde respektert at skolen/lærerne har tidsbegrensning på å følge opp alle mulige individuelle varianter som grove vafler istedenfor lys vaffel, så hadde det nok vært litt lettere i hverdagen for dem, og ergo kommer vel det ungene til gode. Jeg liker rett og slett ikke at lærerne må bruke masse tid på å diskutere, følge opp og mase om helt greie regler. Selvfølgelig skal man på foreldremøte og FAU diskutere regler som er omstridt, men at hver og en skal sitte på sin tue og sutre over en vaffel eller 87% sjokolade er bare dårlig samarbeid. Men igjen, det er selvfølgelig viktig at det kommuniserer godt ut til foreldrene, gjerne med en god begrunnelse for regelen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men jeg synes det er rart hvis ungene ikke kan forholde seg til at læreren sier at noe ikke er lov, de har jo regler de forholder seg til hele dagen, og de blir sikkert brutt daglig også (være stille, ikke løpe etc). De kan vel ikke gå i kjelleren hver gang læreren forteller dem at noe ikke er lov eller at de har brutt en regel?

Det er en vesensforskjell mellom å kommunisere direkte til ungene når de bryter en regel eller når foreldrene har brutt en regel. Hvis Frøkna roper høyt i timen, kan lærerer snakke med henne, og det er alt som skal til (I wish!) for at hun skal klare å være stille.

Når matpakken inneholder forbudt mat er det for det første ikke Frøkna sin skyld; jeg ordner alltid matpakken hennes. For det andre er hun hjelpeløs i forhold til å rette opp feilen; hun har den maten hun har, og det er ikke noe hun kan gjøre for å ikke spise ulovlig mat, annet enn å kaste maten, som trolig også er det som ville blitt valgt som metode.

Det samme ville vært tilfelle om for eksempel yttertøyet eller gymtøyet hadde vært av ikke-godkjent type. Det hadde ikke vært hennes skyld, og det burde ikke vært hun som fikk beskjeden, men pappaen eller jeg.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Nå var vi litt på forskjellige steder. Det jeg mente er at dersom reglene ble kommunisert ut tydelig til foreldrene, enten i infoskriv, på leksplan, på foreldremøte (min erfaring er at de gjerne gjør det i alle disse fora, da skolen tydeligvis har erfaring med at mange ikke får det med seg 1 og 2 gang), så er det ingen grunn til at det skal være et problem. Da sender man ikke med den vaffelen eller kaka eller kjeksen. Så enkelt er det, egentlig.

Jeg er selv ufattelig treg noen ganger. Jeg får ikke med meg alle beskjeder. Tror at jeg har nådd min maksgrense for hva jeg greier å ta inn på en gang. Så det hender ofte at en beskjed går meg hus forbi. Jeg er avhengig av å få beskjeder skriftlig. Noen ganger får jeg en beskjed i forbifarta, for eksempel når jeg henter på skolen, og det kan jeg nesten garantere at jeg har glemt før jeg har kommet hjem.

Jeg er helt enig i at regler som er klare og entydige er uproblematiske. Er det sagt i klartekst at det er ikke lov med kaker / godteri / brus på skolen, så forholder vi oss til det. Hos oss har vi fått ordensreglement (heter det ikke det, tro?) for skolen, og der står det en del ting. Dessuten fikk vi et skriv da barna startet på skolen, om dette med dagsrutiner, ha med seg mat, osv. Her står det at godteri er forbeholdt enkelte turdager, og da kun hvis det står på ukeplanen at det er lov. Jeg har aldri hørt om noen problemer med dette.

Men alt det andre, det diffuse som kommer, det må jeg noen ganger ha i klartekst før jeg oppfatter det.

Et lite eksempel, som er humoristisk, men illustrerer hva jeg mener:
Jeg satt på foreldremøte i min sønns klasse. Det ble tatt opp et tema, noe rundt lekser og sånt. Og så kom det diffust noe om at "det er viktig at bla, bla, alle må huske på, bla bla, foreldrene, bla bla". Jeg satt nå der og hørte hva som ble sagt og antok at de det gjelder skjønner sikkert at det er dem. Det ble pratet frem og tilbake, og kokte ned til at "noen barn ikke får underskrift på diktaten hjemme". Etter lange diskusjoner og prat om hvor viktig det var at vi foreldre fulgte opp skolearbeidet, så kom altså det - underskrift på diktaten. DA først våknet jeg. Underskrift? På diktaten? Skal de ha det? Jeg tilsto straks min synd, og det ble rimelig fort klart at det var kun mitt barn dette gjaldt. Jeg måtte le litt av det, og sa til læreren at dette kunne du jo bare sagt til meg, når det var bare oss det gjaldt. Hun var enig, men hadde altså forsøkt å flette det inn i en "viktig å følge opp ungene"-sak. Som gjorde at det bare var flaks at jeg fikk med meg budskapet.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg kan si hvordan det har vært hos oss. I forhold til mat kom det en gang et diffust tema på et foreldremøte. Det ble snakket om "sunn mat", "viktig å spise frokost", men ikke noe mer enn det. I forhold til klær kommer det diffuse meldinger på ukeplanen "husk klær etter årstid, mange kalde barn for tiden", uten at jeg vet om det gjelder MITT barn. Og så videre. Lite konkret, ingenting som gjør at jeg oppfatter noen mat som forbudt, eller at jeg oppfatter at mitt barn er for dårlig kledt.

Og kanskje er det sånn at de fleste oppfatter som meg. "Gjelder noen andre", tenker vi, og arkiverer skrivet i returpapiret. Og så sitter de på skolen og himler med øynene og baksnakker foreldrene på personalrommet, oppgitt over at de sender ut SÅ mye informasjon, og LIKEVEL sender altså noen foreldre med VAFLER i matboksen! Eller likevel så er det noen barn som ikke har votter på skolen.

I barnehagen syns jeg det var enklere. For da hang de en post-it-lapp på plassen til det enkelte barnet: "Mangler votter, bukse, sokker og strømpebukse". Da kunne jeg ta lappen med meg hjem og putte i sekken det som sto på lappen. Men "husk klær etter vær"? Ja? Det gjør jeg jo?

Kommunikasjonen er ikke fullført før mottakeren har mottat meldingen og oppfattet den. Og det tror jeg av og til de glemmer på skolen. For dem er det viktigste at de har kommunisert ut, ikke om budskapet nådde frem.

Ok, det har jo med hvordan overgangen fra barnehage til skole er, det er en forskjell på å barnehage med flere voksne pr barn og mer lek enn læring. Det er mitt ansvar å passe på at mitt barn har skiftetøy og godt nok tøy til årstiden, en slik info tar jeg som en påminnelse til å sjekke hylla og hva som henger på skolen/Sfo. Dersom mitt barn konstant hadde manglet klær etter årstid, så hadde jeg forventet en beskjed i meldingsboka. På skolen er det ikke en primæroppgave for læreren å sjekke tøyet til ungene, det er vårt og barnets ansvar.
Nå er det muligens bedre informasjon på skolen vår. Det har blitt tatt opp dette med sunn mat og bekledning mange ganger på foreldremøte, i generelle vendinger. Jeg synes ikke sunn mat, god bekledning og spise frokost er spesielt diffust, jeg tar det til meg og følger opp at vår familie følger det opp. Jeg sjekker jevnlig om han har votter, ren utedress, sko og skiftetøy og forventer ikke at det gis spesifikk beskjed pr barn. Skal det være spesifikke regler eller forbud, så forventer jeg at det gis tydelig beskjed om. Lærerne her er flinke til å gi gjentatte beskjeder om spesifikke til som påkledning og annet på ukeplanen. Dette har kanskje med holdninger og forventninger til skolen å gjøre. Jeg forventer ikke at de gjør det samme som i en barnehage og jeg går ikke inn i alt med mest mulig kritisk blikk på hva dette gir at negative bagateller for oss.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Poenget mitt er vel at jeg ofte får inntrykk av at det er foreldrene som problematiserer regelverket, og at dersom alle foreldre hadde respektert at skolen/lærerne har tidsbegrensning på å følge opp alle mulige individuelle varianter som grove vafler istedenfor lys vaffel, så hadde det nok vært litt lettere i hverdagen for dem, og ergo kommer vel det ungene til gode. Jeg liker rett og slett ikke at lærerne må bruke masse tid på å diskutere, følge opp og mase om helt greie regler. Selvfølgelig skal man på foreldremøte og FAU diskutere regler som er omstridt, men at hver og en skal sitte på sin tue og sutre over en vaffel eller 87% sjokolade er bare dårlig samarbeid. Men igjen, det er selvfølgelig viktig at det kommuniserer godt ut til foreldrene, gjerne med en god begrunnelse for regelen.

Resonnementet mitt er likt ditt, men min konklusjon er at skolenikke bør lage regler som de ikke kan håndheve. Derfor bør det ikke lages regler om vafler, boller, rundstykker, horn, pålegg, middagsrester, osv. Forbud mot brus og godteri, og ferdig med forbudene. For alle kan se hvis barnet har med seg sjokolade eller potetgull.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er en vesensforskjell mellom å kommunisere direkte til ungene når de bryter en regel eller når foreldrene har brutt en regel. Hvis Frøkna roper høyt i timen, kan lærerer snakke med henne, og det er alt som skal til (I wish!) for at hun skal klare å være stille.

Når matpakken inneholder forbudt mat er det for det første ikke Frøkna sin skyld; jeg ordner alltid matpakken hennes. For det andre er hun hjelpeløs i forhold til å rette opp feilen; hun har den maten hun har, og det er ikke noe hun kan gjøre for å ikke spise ulovlig mat, annet enn å kaste maten, som trolig også er det som ville blitt valgt som metode.

Det samme ville vært tilfelle om for eksempel yttertøyet eller gymtøyet hadde vært av ikke-godkjent type. Det hadde ikke vært hennes skyld, og det burde ikke vært hun som fikk beskjeden, men pappaen eller jeg.

Joda, jeg ser den. Da er det jo veldig viktig at skolen klarer å informere tydelig ut til foreldrene. Her gis den samme beskjeden (trykk det inn. ) gjentatte ganger på ukeplan, vi får infoskriv fra SFO, referat fra foreldremøte og annen info på skriv i mappa.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ok, det har jo med hvordan overgangen fra barnehage til skole er, det er en forskjell på å barnehage med flere voksne pr barn og mer lek enn læring. Det er mitt ansvar å passe på at mitt barn har skiftetøy og godt nok tøy til årstiden, en slik info tar jeg som en påminnelse til å sjekke hylla og hva som henger på skolen/Sfo. Dersom mitt barn konstant hadde manglet klær etter årstid, så hadde jeg forventet en beskjed i meldingsboka. På skolen er det ikke en primæroppgave for læreren å sjekke tøyet til ungene, det er vårt og barnets ansvar.
Nå er det muligens bedre informasjon på skolen vår. Det har blitt tatt opp dette med sunn mat og bekledning mange ganger på foreldremøte, i generelle vendinger. Jeg synes ikke sunn mat, god bekledning og spise frokost er spesielt diffust, jeg tar det til meg og følger opp at vår familie følger det opp. Jeg sjekker jevnlig om han har votter, ren utedress, sko og skiftetøy og forventer ikke at det gis spesifikk beskjed pr barn. Skal det være spesifikke regler eller forbud, så forventer jeg at det gis tydelig beskjed om. Lærerne her er flinke til å gi gjentatte beskjeder om spesifikke til som påkledning og annet på ukeplanen. Dette har kanskje med holdninger og forventninger til skolen å gjøre. Jeg forventer ikke at de gjør det samme som i en barnehage og jeg går ikke inn i alt med mest mulig kritisk blikk på hva dette gir at negative bagateller for oss.

I forhold til klær så mener jeg ikke at skolen skal følge med og sende lapper som de gjorde i barnehagen, men jeg antar i min enkelhet at det et fåtall barn som ikke har regntøy, utedress, votter, lue, osv. Jeg antar også at en del av de foreldrene som ikke sender med fornuftige klær er de samme som ikke sender med fornuftig mat. Videre antar jeg at en del av disse foreldrene sjelden går på foreldremøter. Derfor mener jeg at det er bortkastet energi å ta opp med nikke-gruppen at det er viktig med slike og sånne klær, for de nikker og er enige, og gjør det. Da er det bedre å sende en lapp hjem til lille Per og fortelle foreldrene at "Per må ha regntøy og gummistøvler på skolen".

Jeg går jo ut i fra at generell info ikke gjelder meg. For mine barn har stort sett alltid det de trenger, og skulle de mangle votter en dag, så har de alltids fått låne av noen. Men jeg vet f.eks i klassen til datteren min at det er to elever som jevnt over er dårlig kledd, har med seg merkelig mat, ikke gjør lekser, og så videre. Læreren når ikke foreldrene til disse to på foreldremøtene, for der kommer ikke foreldrene uansett.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Et lite eksempel, som er humoristisk, men illustrerer hva jeg mener:
Jeg satt på foreldremøte i min sønns klasse. Det ble tatt opp et tema, noe rundt lekser og sånt. Og så kom det diffust noe om at "det er viktig at bla, bla, alle må huske på, bla bla, foreldrene, bla bla". Jeg satt nå der og hørte hva som ble sagt og antok at de det gjelder skjønner sikkert at det er dem. Det ble pratet frem og tilbake, og kokte ned til at "noen barn ikke får underskrift på diktaten hjemme". Etter lange diskusjoner og prat om hvor viktig det var at vi foreldre fulgte opp skolearbeidet, så kom altså det - underskrift på diktaten. DA først våknet jeg. Underskrift? På diktaten? Skal de ha det? Jeg tilsto straks min synd, og det ble rimelig fort klart at det var kun mitt barn dette gjaldt. Jeg måtte le litt av det, og sa til læreren at dette kunne du jo bare sagt til meg, når det var bare oss det gjaldt. Hun var enig, men hadde altså forsøkt å flette det inn i en "viktig å følge opp ungene"-sak. Som gjorde at det bare var flaks at jeg fikk med meg budskapet.

den var litt morsom da, snakk om å gå omveien.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

den var litt morsom da, snakk om å gå omveien.

Og jeg satt nå der, laget kruseduller på møteinnkallingen, tenkte på om jeg kom til å rekke hjem til "Hellstrøm rydder opp" - og ante ikke at det var meg hun siktet til.