I lys av en del andre tråder

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Snakker vi nå egentlig barn/ungdom under 16 eller barn/ungdom OVER den seksuelle lavalderen? For meg blir det en forskjell i diskusjonen, faktisk. :forvirret:

Så om noen er 15 og seksuelt moden er det annerledes enn en på 17 som ikke er seksuelt moden, siden det finnes en lov?

[Olympia]

Jeg forholdt meg til det kie skrev:

Sitat:

Jeg kan godt se at lysten kan være der. Men jeg skulle i grunnen ønske at man lot det være med lysten en stund også, jeg. For selv om lysten er der, så er det ikke sikkert at det er det riktige tidspunktet å åpne den verdenen allikevel. Barndommen er da så altfor kort fra før av og det er nok av tid til å leve ut seksualiteten sin senere, for de fleste.

Jeg slutter å bruke begrepet barndom når ungen er 16 og kan ha sex, til og med med loven på sin side.

[Sitron]

Ok, jeg er litt uenig i deg der, men men.

[Line*]

Jeg vet egentlig ikke hvor stor rett vi som foreldre har til å "ville" noe som helst om våre barns følelser. De er tross alt egne individer, tenkende vesner, og enkeltstående mennesker.

Ja, vi skal vise vei, vi skal hjelpe, støtte og råde.

Men å VILLE noe, som at de ikke skal ha noe så naturlig som sex, som at de skal vente til MAMMA er klar for at de har sex, at vi skal IKKE VILLE gi dem verktøy som er nyttige og nødvendig som f.eks kondomer, at vår vilje skal styre deres liv, se det, det er jeg litt skeptisk til.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg vet egentlig ikke hvor stor rett vi som foreldre har til å "ville" noe som helst om våre barns følelser. De er tross alt egne individer, tenkende vesner, og enkeltstående mennesker.

Ja, vi skal vise vei, vi skal hjelpe, støtte og råde.

Men å VILLE noe, som at de ikke skal ha noe så naturlig som sex, som at de skal vente til MAMMA er klar for at de har sex, at vi skal IKKE VILLE gi dem verktøy som er nyttige og nødvendig som f.eks kondomer, at vår vilje skal styre deres liv, se det, det er jeg litt skeptisk til.

Du missforstår igjen du...
Det er ikke min VILJE fordi det er det JEG VIL fordi det er MINE barn og jeg BESTEMMER....

Det er fordi jeg har erfaring og vet mer enn mine barn og derfor kan bruke mine erfaringer til å påvirke ungene mine, for meg er det en helt naturlig del av det å være forelder.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Poenget mitt er at ungdom ikke er istand til å ta den avgjørelsen fordi de ikke har livserfaring nok til å se konsekvensene av sine egne handlinger.

Og nettopp derfor er det så utrolig viktig at de har kondomer tilgjengelige! Forskning viser at ungdom HAR sex selv om de ikke har kondom. Hva mener du er best; At barna dine har sex med eller uten kondom?

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg vet egentlig ikke hvor stor rett vi som foreldre har til å "ville" noe som helst om våre barns følelser. De er tross alt egne individer, tenkende vesner, og enkeltstående mennesker.

Ja, vi skal vise vei, vi skal hjelpe, støtte og råde.

Men å VILLE noe, som at de ikke skal ha noe så naturlig som sex, som at de skal vente til MAMMA er klar for at de har sex, at vi skal IKKE VILLE gi dem verktøy som er nyttige og nødvendig som f.eks kondomer, at vår vilje skal styre deres liv, se det, det er jeg litt skeptisk til.

Bare for å forsikre meg om at ikke jeg har missforstått.
Har du ikke ønsker for barna dine? VIL du ikke at de aller helst skal gjøre sånn eller slik? Har du ingen erfaringer fra eget liv som du ønsker å skaåne barna dine for eller rettere sagt ruste de til å takle på best mulig måte?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Bare for å forsikre meg om at ikke jeg har missforstått.
Har du ikke ønsker for barna dine? VIL du ikke at de aller helst skal gjøre sånn eller slik? Har du ingen erfaringer fra eget liv som du ønsker å skaåne barna dine for eller rettere sagt ruste de til å takle på best mulig måte?

Selvfølgelig. Men derfra til å overstyre en 15 årings følelser etc, er det temmelig langt.
Man må da bygge opp, ruste, påvirke tidlig. Når man har gjort det, kommer neste steg: Å la dem praktisere livet sitt selv, gjøre seg sine egne erfaringer, tenke selv og ikke minst få leve livet sitt selv utfra individet som faktisk er til stede helt fra begynnnelsen av.

Det være seg om det betyr at de blir nonner eller velger å ha "plekompis".

Hovedpoenget er jo at de ikke skal gi etter for press. Fra hvem? Alle? Eller bare alle andre UTENOM mamma?

Poenget er at løsrivelsesprosessen setter inn på et tidspunkt. Da er det muligens for sent å påvirke, slik jeg har inntrykk av at en del venter med, i redsel for at de tror de oppfordrer.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Selvfølgelig. Men derfra til å overstyre en 15 årings følelser etc, er det temmelig langt.
Man må da bygge opp, ruste, påvirke tidlig. Når man har gjort det, kommer neste steg: Å la dem praktisere livet sitt selv, gjøre seg sine egne erfaringer, tenke selv og ikke minst få leve livet sitt selv utfra individet som faktisk er til stede helt fra begynnnelsen av.

Det være seg om det betyr at de blir nonner eller velger å ha "plekompis".

Hovedpoenget er jo at de ikke skal gi etter for press. Fra hvem? Alle? Eller bare alle andre UTENOM mamma?

Poenget er at løsrivelsesprosessen setter inn på et tidspunkt. Da er det muligens for sent å påvirke, slik jeg har inntrykk av at en del venter med, i redsel for at de tror de oppfordrer.

"presset" fra mamma som du kaller det, jeg velger å kalle det oppdragelse fra mamma.....er at mamma har erfaring, mamma vet at rundt neste hjørnet venter nye utfordringer og nye muligheter samt nye forelskelser og ikke minst hele tiden nye valgmuligheter.
En 14/15 åring som kanskje opplever skikkelig forelskelse for første gang tror jo fullt og fast at dette er den eneste h*n kan falle for noen gang og de kan raskt ønske å gi seg hen til denne personen, de tror kanskje det er eneste mulighet til å "beholde" vedkommende på eller de er så overveldet av sukkersøte følelser at de faktisk ønsker å ha sex med dette mennesket, men sannheten er jo i de fleste tilfeller at det dukker opp nye forelskelser, sterkere forelskelser osv osv og det er da visselig ikke riktig å gi seg hen bare fordi man der og da føler det er riktig, jeg mener fremdeles at en 14/15/16/17 åring ikke alltid forstår hva som er beste handling utifra sitt ståsted med sine erfaringer og derfor mener jeg fremdeles at det er min jobb som mor å fortelle mine barn alt jeg vet på en alderstilpasset og personlighets-tilpasset måte, slik at de er best mulig rustet når situasjonene dukker opp.

Jeg er fullstendig klar over at de sikkert flere enn en gang gjør "dumme", ubetenksomme, spontane valg osv, som de kommer til å angre etterpå, skal jeg da sette meg på min høye hest titte sarkastisk ned på de å smile skjeft å si "hva var det jeg sa" Nei selvfølgelig ikke, man skal aldri nedverdige sine barn eller deres valg selvom man er uenige i de, jeg tar de selvfølgelig imot med åpne armer og trøster, klemmer og slipper de ut igjen til å gjøre flere gode og dårlige valg, men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg skal være med å tilrettelegge valg jeg i utgagspunktet er helt imot med kommentaren, ja ja du gjør det vel allikevel så her har du alkohol og kondomer jenta/gutten min,
sorry men der kommer jeg aldri til å bli enig med noen og jeg vet også at det sikkert er de ungdommene som ikke bryr seg om de har kondom eller ikke og "peiser" på allikevel, men jeg vet også at de finnes de som trenger en unnskyldning til å la vær eller ikke ønsker å ha sex uten kondom og derfor vil klare å styre unna nettopp fordi man ikke har kondomer så lett tilgjengelig. Altså at de er tilgjengelig men at man må gjøre bevisste valg i edru tilstand for å få tak i de...

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

...men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg skal være med å tilrettelegge valg jeg i utgagspunktet er helt imot med kommentaren, ja ja du gjør det vel allikevel så her har du alkohol og kondomer jenta/gutten min

Jeg har problemer med å skjønne koblingene dine. Dersom man er positiv til sex mellom venner, så er det greit med salg av sex? Dersom man mener kondomer bør være tilgjengelige, så deler man like gjerne ut alkohol? For meg er dette ikke sammenlignbart.

[Mams]

En mamma er vel ikke klar for at barnet skal ha sex før de har passert 25 år......
Så det sier seg selv at vi som mamma ikke er klar for at barna skal ha sex faller sammen med tiden når barna faktisk har et sexliv. (da har de gjerne prøvd og feilet litt også)

Barnet s alder har i reliteten IKKE noe å si for hvor moden de er i forhold til det å ha sex. Det er store forskjeller der som i alle andre sammnehenger.
Ta en 15 år gammle jente og si at hun er trygg på seg selv, vet at hun kan si nei og at hun sier ja og velger også at da skal det være kondom.
Vil si at hun er mere klar for sex en ei på 18 år som er så desperat etter å miste jomrfruhinna at hun tar to forskjellige samme helg, uten kondom.
(dette er faktisk reelle personer fra min ungdomstid, men jeg er ingen av de)
Sistnevnte var da utsatt for et sexpress som hun selv hadde fått for seg at var der. Men det var ikke et reelt press.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

En mamma er vel ikke klar for at barnet skal ha sex før de har passert 25 år......
.

Merkelig uttalelse. Jeg har aldri sett på 25 år som den ideelle aldersgrensen for når mine voksne barn skal begynne å ha sex. Hvis "mammma ikke er klar" for å tenke på at hennes sønn eller datter har sex som 22-åring, er hun det neppe når han eller hun er 25 heller. Heldigvis er det sjelden mamma bestemmer så veldig mye når man er 25.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Merkelig uttalelse. Jeg har aldri sett på 25 år som den ideelle aldersgrensen for når mine voksne barn skal begynne å ha sex. Hvis "mammma ikke er klar" for å tenke på at hennes sønn eller datter har sex som 22-åring, er hun det neppe når han eller hun er 25 heller. Heldigvis er det sjelden mamma bestemmer så veldig mye når man er 25.

Tallet 25 var bare et eksempel på at vi som foreldre sjeldent er klar for at barnet har et sexliv fra de er 16 år og "lovlig".
Kunne like greit skrevet 30 eller 20 år.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Merkelig uttalelse. Jeg har aldri sett på 25 år som den ideelle aldersgrensen for når mine voksne barn skal begynne å ha sex. Hvis "mammma ikke er klar" for å tenke på at hennes sønn eller datter har sex som 22-åring, er hun det neppe når han eller hun er 25 heller. Heldigvis er det sjelden mamma bestemmer så veldig mye når man er 25.

Jeg oppfattet den som ironisk

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg oppfattet den som ironisk

Du oppfattet den riktig.

[kie]

Jeg kjenner på meg at jeg kommer til å være veldig raus med kondomene...

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg kjenner på meg at jeg kommer til å være veldig raus med kondomene...

Jeg har kommet til at like mye som det ligger plaster i førstehjelpsskrinet så kan det ligge kondomer der. Så får de ta uten at vi lager noe nummer av det.
Etterhvert som det blir aktuelt....

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg har kommet til at like mye som det ligger plaster i førstehjelpsskrinet så kan det ligge kondomer der. Så får de ta uten at vi lager noe nummer av det.
Etterhvert som det blir aktuelt....

God ide

[kie]

Jeg kommer nok ikke til å "la det stå til" og håpe jobben jeg har gjort til da er god nok når barna når tenårene. Jeg synes det er for tidlig å avrunde oppdragelsesjobben. Selv om man er nødt til å gradvis gi slipp.

Foreldre som insisterte på at "nå er jobben min over" da vi var i den mest sårbare alderen og på mange måter trengte de voksne aller mest, var ikke gode tenåringsforeldre etter mitt syn. Jeg husker barna deres som ganske så "fortapte". Vi andre misunte dem friheten i starten, men noen overnattingsbesøk og litt nærmere titt på hvordan de hadde det gjorde at man satte mer pris på nærheten og engasjementet til sine egne foreldre. Jeg klarte da allikevel å gjøre ganske mye "galt" i ungdomstiden.

Selv når jeg hadde gjort det meste hun var imot og brant meg kraftig på det. (Hadde sex med kjæreste, ble dumpet, fikk kjærlighetssorg osv.) Så var det da ingen fordømmelse med i bildet der jeg en søndagsmorgen lå i sengen til mamma med vått hår og morgenkåpe etter en dusj som ble mest grining av, og ble holdt rundt mens hun vugget meg og strøk meg over håret. Mens jeg gråt som en liten unge. Og hun sa at det kom til å gå bra allikevel. Det var da aldri noe "hva var det jeg sa" eller "det er derfor jeg sa at du ikke skulle" osv.

Det går an å være tydelig uten å være fordømmende.

Og akkurat på samme måte var det liten tvil om at man kunne stole på at mamma stilte opp den gangen søsteren min fant ut at hun var gravid. Som 15-åring.

Jeg tror det er mulig å formidle til barnet at rådene og meningene man byr på gis utifra en omsorg som også vil være der den dagen barnet kanskje har brent seg på nettopp å gjøre akkurat det man sa det ikke skulle. Det er jo ikke noen omsorg i fordømmelse.

For meg er omsorg å være tydelig. Det er å snakke om seksualitet og dette med å kunne si nei. Det er å gjøre kondomer etc. lett tilgjengelig. Det er å gjøre seg selv tilgjengelig om det er noe. Og det er å være et mykt sted for barnet/ungdommen å lande når ting ikke går så greit.

For meg er det motsatte av omsorg å ikke deale med tema barnet kanskje trenger å høre noen klare standpunkt om. Å ikke ville forholde seg til at barnet til tross for at man ikke ønsker det, kan ha behov for kondomer. Å hovere/fordømme/trykke enda lenger ned når det ikke gikk så bra. Men like mye er det motsatte av omsorg å bare trekke på skuldrene og si ting som "det er ditt liv", "jeg er ferdig med oppdragelsen" osv.

Å være engasjert og opptatt av barnets beste vil nok for meg være å ikke akkurat gjøre det til en hemmelighet hva jeg synes er det beste for barnet. Å være en diskusjonspartner, by på litt motstand, andre vinklinger og skape rom for at barnet/ungdommen kan tenke høyt uten at man setter igang ramaskriket.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg kommer nok ikke til å "la det stå til" og håpe jobben jeg har gjort til da er god nok når barna når tenårene. Jeg synes det er for tidlig å avrunde oppdragelsesjobben. Selv om man er nødt til å gradvis gi slipp.

Foreldre som insisterte på at "nå er jobben min over" da vi var i den mest sårbare alderen og på mange måter trengte de voksne aller mest, var ikke gode tenåringsforeldre etter mitt syn. Jeg husker barna deres som ganske så "fortapte". Vi andre misunte dem friheten i starten, men noen overnattingsbesøk og litt nærmere titt på hvordan de hadde det gjorde at man satte mer pris på nærheten og engasjementet til sine egne foreldre. Jeg klarte da allikevel å gjøre ganske mye "galt" i ungdomstiden.

Selv når jeg hadde gjort det meste hun var imot og brant meg kraftig på det. (Hadde sex med kjæreste, ble dumpet, fikk kjærlighetssorg osv.) Så var det da ingen fordømmelse med i bildet der jeg en søndagsmorgen lå i sengen til mamma med vått hår og morgenkåpe etter en dusj som ble mest grining av, og ble holdt rundt mens hun vugget meg og strøk meg over håret. Mens jeg gråt som en liten unge. Og hun sa at det kom til å gå bra allikevel. Det var da aldri noe "hva var det jeg sa" eller "det er derfor jeg sa at du ikke skulle" osv.

Det går an å være tydelig uten å være fordømmende.

Og akkurat på samme måte var det liten tvil om at man kunne stole på at mamma stilte opp den gangen søsteren min fant ut at hun var gravid. Som 15-åring.

Jeg tror det er mulig å formidle til barnet at rådene og meningene man byr på gis utifra en omsorg som også vil være der den dagen barnet kanskje har brent seg på nettopp å gjøre akkurat det man sa det ikke skulle. Det er jo ikke noen omsorg i fordømmelse.

For meg er omsorg å være tydelig. Det er å snakke om seksualitet og dette med å kunne si nei. Det er å gjøre kondomer etc. lett tilgjengelig. Det er å gjøre seg selv tilgjengelig om det er noe. Og det er å være et mykt sted for barnet/ungdommen å lande når ting ikke går så greit.

For meg er det motsatte av omsorg å ikke deale med tema barnet kanskje trenger å høre noen klare standpunkt om. Å ikke ville forholde seg til at barnet til tross for at man ikke ønsker det, kan ha behov for kondomer. Å hovere/fordømme/trykke enda lenger ned når det ikke gikk så bra. Men like mye er det motsatte av omsorg å bare trekke på skuldrene og si ting som "det er ditt liv", "jeg er ferdig med oppdragelsen" osv.

Å være engasjert og opptatt av barnets beste vil nok for meg være å ikke akkurat gjøre det til en hemmelighet hva jeg synes er det beste for barnet. Å være en diskusjonspartner, by på litt motstand, andre vinklinger og skape rom for at barnet/ungdommen kan tenke høyt uten at man setter igang ramaskriket.

Fikk ikke lov å prikke deg enda så her ...godt og saklig innlegg, jeg er ikke helhjertet enig i alt men det er neimen ikke langt unna