Bør lærere tåle å bli spyttet på?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En av grunnene til at man er forsiktig med personlighetsforstyrrelse-diagnose på ungdom er at man ikke vet om problemene vil vedvare og fordi ungdom kan ha atferd som ligner uten at det er det. Eller, som en foreleser i psykiatri sa en gang: Tenåringer kan oppføre seg ganske "personlighetsforstyrret". Det er når den atferden man ser hos f.eks. noen tenåringsjenter fortsetter opp i voksen alder at man tenker diagnose.

Og det stemmer nok litt. De pasientene jeg har møtt som har spesielt en type personlighetsforstyrrelse, oppfører seg ofte litt som umodne tenåringer med intrigemakeri, splitting osv.

På den annen side så tror jeg ikke det er umulig at enkelte allerede i ungdommen har så store avvik at man tenker muligheten for at det ligger en diagnose i bunnen. Altså at mistanken har vært der siden pasienten var i tenårene.

Det er nettopp derfor man bruker terminologien adferdsforstyrrelser, fordi man ikke er sikker på at det vil manifestere seg hos den unge voksne. Imidlertid er det bred enighet om at man kan se enkelte trekk som kan tyde på at det vil bli manifestert en personlighetsforstyrrelse allerede i meget ung alder. Den restriktive holdningen til å bruke de alvorlige diagnosen er heldigvis vedvarende og tenderer mot at man venter til langt etter fyllte atten år før de settes.