Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Katta]

Vi har også tre unger og to krevende jobber og mange fritidsaktiviteter for barnas del. Det går fint, men huset er ikke egnet for bloggfoto hver kveld.

[Lavender]

Jøss, jeg trodde tre barn, to jobber med møter mellom kl 8 og 17 pluss litt reising, og ingen ekstra ressurser til å hente og levere barn var nesten umulig, eller ihvertfall svært anstrengende for forholdet. Men igjen, det kommer vel an på samarbeid med partner.

Jeg har selv vurdert det slik, men har også "to tette" og lang sammenhengende småbarns periode. Jeg har aldri sett på meg selv som bedagelig, men vil være sikker på at vi har ressurser til å følge opp barna på skole og fritidsaktiviteter.

Godt å lese at ikke alle har fancy blog fotos fra hjem og matlagings prosjekter.

Mulig vi blir stresset av omgangskrets også, fort gjort å sammenligne seg med de som får til alt. Og motsatt, mulig de som beklager seg over lite hjelp i hjemmet, er de som høres best. Ikke de som sier at tre barn og to 100% stillinger er helt ok.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

For å fortsette det jeg skrev om at man gjerne er sin egen verste fiende når det gjelder å stille krav til seg selv. Det er jo ikke slik at kravene oppstår fra intet, så man kan jo fundere over hvor stor grad av reell likestilling vi faktisk har når det er sånn at kvinner (ikke alle, men veldig mange) føler seg bundet av en rekke uutalte krav som får dem til å løpe rundt som piskede skinn for å innfri.

Til sammenligning virker det som om færre menn blir påvirket av krav. Med unntak av Birken mennene i Dagens Næringsliv. De må slite med lederjobb, familie og fysisk form som en toppidrettsutøver. Mulig de var sistnevnte i sine yngre dager, men alikevel.

[Nera]

Jeg har en voldsom baker/strikker/you name it i min omgangskrets, men vedkommende jobber godt under halv stilling, så jeg tar meg selv i nakken og sier at det ikke er rart jeg ikke har tid til alt som hun har tid til.

Jeg er for øvrig enig i at menn ikke føler seg under press på samme måte selv om det sikkert varierer.

[emm]

Det er lov å være sliten, jeg tror egentlig mange menn er det også. Vi skal være med på alt hele tiden, kalendere som er booket langt inn i 2012. Litt satt på spissen.

Det skulle ikke forundre meg om også sykefraværet til menn etterhvert gikk opp, for jeg ser da vitterlig mange av dem både på egen trening, barnas aktiviteter og andre ting vi burde-burde. Så for meg handler ikke dette om likestilling, men nå snakker jeg altså kun for meg. Jeg vet jeg legger lista for høyt, mange ganger. Men nå har jeg begynt å lytte til kroppen og sette bremsen på. Jeg har 100 % jobb og pendler hver dag, men det er mulig å få det til. Mannen pendlet også, men vi kom til det at han enkelt kunne få seg en spennende jobb nærmere hjemme, og så ble var den kabalen løst. Vi har begynt å forvente litt mer innsats fra barna (7 og 9 år), for det handler om å gi begge veier i AS familien. Alle må bidra. Alternativt må vi selge huset og kutte kraftig ned på måten vi lever på. Og det er alltid et alternativ, men så lenge vi får det til på denne måten, så velger vi å ha det slik. Men det er alltid et valg, og en samtale som vi har gående for å ta vare på hverandre.

Jeg ser også at mannen er flinkere til å velge litt mer kynisk om det blir for mye. Han blåser i om vi har enkle ikke fullt så sunne middager noen dager på rad, eller kleskurven ser ut som den har eksplodert og tatt med seg soverommene i samme slengen. Da henter han heller krefter, roer ned og ser litt fotball kanskje, og tar i et skippertak når han er mer ovenpå. Jeg på min side lar meg stresse av slike ting, men ser på det som en øvelse og etterfølge hans eksempel. Her tror jeg nøkkelen ligger for endel kvinner.

Vi er ihvertfall blant dem som må velge hva vi skal delta i, kreftene rekker ikke til alt. Dermed bortprioriteres dessverre våre egne venner ofte. Da rekker vi jobb, unger, hus og hjem og trening selv. Nå som jeg er hjemme garnet heldigvis tid til å være litt mer sosial en stund.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg ser også at mannen er flinkere til å velge litt mer kynisk om det blir for mye. Han blåser i om vi har enkle ikke fullt så sunne middager noen dager på rad, eller kleskurven ser ut som den har eksplodert og tatt med seg soverommene i samme slengen. Da henter han heller krefter, roer ned og ser litt fotball kanskje, og tar i et skippertak når han er mer ovenpå. Jeg på min side lar meg stresse av slike ting, men ser på det som en øvelse og etterfølge hans eksempel. Her tror jeg nøkkelen ligger for endel kvinner.

Veldig godt sagt - kjenner meg igjen. I går kveld, f.eks., var vi begge veldig slitne av travle tider på jobb og bursdagsforberedelser. Klokka 23 tok han konsekvensen av det og gikk og la seg, mens jeg fortsatte å rydde og styre og stresse til halv ett. Og dette er et mønster som gjentar seg forbausende ofte (i alle fall hele den siste uka, når jeg tenker meg om). Problemet er nettopp det du skriver: Jeg lar meg stresse.

[m^2]

Søvn Det ryker her når alt annet skal gå foran, da går det på nattetimene løs for å få ting til å gå rundt.

[m^2]

Var det ikke noen her inne som hadde lagt inn link til en svensk blogg... finner den ikke i farta, det var "eksplodert" hus hvertfall. En slags hæppimøffinblogg fra _virkeligheten_ Hvor er nå den linken...

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Var det ikke noen her inne som hadde lagt inn link til en svensk blogg... finner den ikke i farta, det var "eksplodert" hus hvertfall. En slags hæppimøffinblogg fra _virkeligheten_ Hvor er nå den linken...

http://var-dags-rum.blogspot.com/201...s-moa-irl.html

https://www.facebook.com/media/set/?...6941233&type=3

Hvordan hyperlinker men her inne, egentlig?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Veldig godt sagt - kjenner meg igjen. I går kveld, f.eks., var vi begge veldig slitne av travle tider på jobb og bursdagsforberedelser. Klokka 23 tok han konsekvensen av det og gikk og la seg, mens jeg fortsatte å rydde og styre og stresse til halv ett. Og dette er et mønster som gjentar seg forbausende ofte (i alle fall hele den siste uka, når jeg tenker meg om). Problemet er nettopp det du skriver: Jeg lar meg stresse.

Jeg tror at hovedgrunnen til at mannen din (og min) ikke lar seg stresse med det er fordi de vet at vi gjør det. Mannen kan gå til sengs glad og fornøyd fordi han vet at når morgenen kommer er det som skal gjøres gjort. Sånn er det hvert fall her, vi har innarbeidede rutiner og væremåter og vi vet begge to hva den andre gjør/ikke gjør.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Kanskje vi skal lage en KatteFnatteblogg med interiørfotos, matchende unger og muffinsbaking.

Den kunne blitt en studie i sarkasme tror jeg. I hvertfall mine poster.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LoneLone, her.

Til sammenligning virker det som om færre menn blir påvirket av krav. Med unntak av Birken mennene i Dagens Næringsliv. De må slite med lederjobb, familie og fysisk form som en toppidrettsutøver. Mulig de var sistnevnte i sine yngre dager, men alikevel.

Jeg vet ikke hva slags menn andre folk omgir seg med, men jeg er i alle fall gift med en som vil lage midag fra grunnen hver dag, som ikke orker å sette seg ned i sofaen før omgivelsene rundt er ryddige, og som prioriterer samvær med ungene på ettermiddagen fremfor egen jobb (som han ofte gjør på kvelden).

Han kunne ikke bry seg mindre om ungenes klær matsjer, og han baker definitivt ikke muffins på søndagene, men jeg tror ikke han står tilbake for meg i slitenhet akkurat, de periodene det stormer som verst.

Jeg synes generaliseringer ofte er en uting, og særlig når de bidrar til å nedvurdere andre folks innsats og behov. Jeg synes det er en kraftig nedvurdering av dyktige og ansvarsbevisste menn å hevde at de jevnt over ikke belaster seg selv i like stor grad som kvinner, bare fordi mange menn legger belastningen på seg selv innenfor andre områder enndet kvinner gjør.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

http://var-dags-rum.blogspot.com/201...s-moa-irl.html

Er dette et eksplodert hjem?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Den kunne blitt en studie i sarkasme tror jeg. I hvertfall mine poster.

Kan jeg få ha gjesteopptreden? : plis:

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes generaliseringer ofte er en uting, og særlig når de bidrar til å nedvurdere andre folks innsats og behov. Jeg synes det er en kraftig nedvurdering av dyktige og ansvarsbevisste menn å hevde at de jevnt over ikke belaster seg selv i like stor grad som kvinner, bare fordi mange menn legger belastningen på seg selv innenfor andre områder enndet kvinner gjør.

Eller kanskje du ikke har erfaring med den typen manneadferd . Jeg synes ikke din høres helt ut som de mennene jeg oftest får beskrevet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Måtte jeg aldri bli påvirket til det samme.

Jeg kunne jo risikere at ikke læreren vil sette epipen.

Nei, jeg setter iallfall ikke epipen når foreldrene bevisst sender med ungene nøtter selv om de ikke tåler det, altså. Bill.merk: Ett sted må grensa gå.

Opprinnelig lagt inn av LoneLone, her.

Men ang HI's innlegg. Er det virkelig mulig å ha tre barn, to krevende jobber og ikke hjelp i hjemmet? De tre barns familiene jeg kjenner har Au-Pair eller barns besteforeldre som avlaster. De får huset vasket. Og enda er det vanskelig når begge er på reise eller må være tidlig på jobb.

.

Vel, vi har to barn, krevende jobber og ingen hjelp i hjemmet. Det at jeg har lenge fri om sommeren (og en uke om høst og vinter) er forsåvidt fint, men bidrar egentlig bare til at ukene imellom er usedvanlig fullstappet. Eller er forskjellen mellom to og tre barn så stor at jeg bare bør holde kjeft?



Ellers veldig enig med billa, som jeg ikke får prikket.

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er dette et eksplodert hjem?

Tja, kjøkken og bad gir meg raskere puls bare ved å se på bildene.

[kie]

Jeg grubler litt over denne løsningen og hvordan det vil virke i forhold til noen problemstillinger, altså. Det er mulig at jeg går glipp av noe, siden det her i heimen er mannen som fyker rundt og mutrer at det "ser ikke ut her!" mens jeg ser opp fra boka og ikke skjønner noen ting ("det ser da helt greit ut her?").

For eksempel:
Problem: Mannen stiller for lite opp for barna.
Løsning: Kvinnen skal stille mindre opp for barna.

Er det bare meg som tenker at to negativer ikke alltid blir et positiv. I alle fall ikke for barna?

Hva med i arbeidslivet?
Problem: En sykehusavdeling har for dårlige hygienerutiner og gjør generelt sett en slett jobb med pasientene, slik at andre andre avdelinger får økt pågang pga. komplikasjoner.
Løsning: De andre avdelingene på sykehuset må kutte i antall håndvask og slurve litt mer med pasientbehandlingen. For da blir det nemlig likt og likt er viktigst.

Det jeg vil frem til er at det at en part gjør en elendig jobb løses vel ikke nødvendigvis av at den andre gjør en like dårlig jobb? For likhetens skyld, ja. Men kvaliteten på jobben blir vel ikke nødvendigvis alltid god nok?

En annen ting: Man snakker om kontrollbehov og slikt, men samtidig så synes jeg mange av "løsningene" går på at kvinnen nettopp skal kontrollere mannen sin til å gjøre noe annerledes. Er det ikke et poeng at man tross alt ikke kan kontrollere andre enn seg selv? Og er det så ufattelig at det for mange mødre (og fedre) er uaktuelt å la partnerens svikt gå ut over barna? Mister man retten til å si at man blir sliten da? Hvis man ikke lykkes i å enten kontrollere mannen til å endre atferd eller bygge en tidsmaskin så man fikk valgt annerledes?

Løsningen på menn som er for lite på banen må da være å få de mennene mer på banen. Ikke at begge foreldrene skal gå og sette seg på benken sammen så det blir likt?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Tja, kjøkken og bad gir meg raskere puls bare ved å se på bildene.

Da hadde du fått infarkt om du kom inn dørene her .