Klassereise

[Pebbles]

Det forundrer meg at så og si alle som skriver her (og omtrent alle på FB-vennelista mi) er så udelt begeistret for denne kronikken. Den er selvfølgelig ikke blottet for poeng, men framstillingen av arbeiderklassen (og forsåvidt middelklassen) er så nyanseløs at den blir karikert.

Jeg er oppvokst i noe jeg vil si er en arbeiderklassefamilie (selv om ingen av foreldrene mine jobbet i industrien, men ingen av dem har høyere utdanning). Jeg tilhører middelklassen både mtp inntekt og utdanning, men har ingen opplevelse av å ha foretatt en klassereise. Jeg er vokst opp med masse bøker, aviser, kulturinteresse og samfunnsengasjement. Høydepunktene i barndommen husker jeg som biblioteksbesøk og vi kunne ikke kjøre en kilometer i bil uten å stoppe ved et kringlemerke. Alt dette har jeg overført til mine barn, og det eneste som er annerledes for dem, er at de får se mye mer av verden og de har flere materielle goder.

Jeg synes kronikkforfatterens portrettering av arbeiderklassen som Enkle Mennesker er egnet til å spre stereotypiske holdninger.

Jeg stusset også på følgende sitat:

"I min familie stemmer alle på Frp. For meg som kjenner dem, vet jeg hvilke mekanismer som ligger bak, og det handler ikke om idioti."

Dette lar hun henge litt i luften, på mystisk vis. Hvilke mekanismer er det som ligger bak? Og hun snakker mot seg selv når hun først hevder at det det ikke er idioti av noen som tilhører arbeiderklassen å stemme FrP, når hun senere gir uttrykk for at det er nettopp det det er, ved å skrive dette:

"Da jeg ble sosialist var det ikke fordi jeg vokste opp med vakre sosialistiske ideer i bokhylla. Det var fordi jeg på et erfaringsmessig grunnlag mener at et sosialistisk samfunn vil være det beste og mest rettferdige, spesielt for slike som min familie."