Om å la barn gå til barnehagen alene

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg vil vel ikke kalle det overbeskyttende å ikke ville la ungene gå alene til bhg, men at Kie er inne på noe når hun sier at det er VÅRE følelser vi tenker ut fra, det tror jeg nok. En 4-5 åring er langt mer selvstendig og moden enn hva vi foreldre vil tro...

Tror jeg tar meg tid til å presisere én gang til at mine argumenter i denne saken ikke har rot i mine egne behov.

At man som forelder har et helt vell av følelser og behov i ulike variasjoner under oppveksten, er noe alle vet.
Og å være bevisst på hva som skyldes egne behov og hva som faktisk er best for barnet, blir bare mer og mer aktuelt ettersom barnet blir eldre.
Å være bevisst på å ikke skape uselvstendige og utrygge unger som en konsekvens av at man selv skal ha kontroll og føle trygghet, er av den største viktighet.

Jeg personlig synes det er ganske lett å skille mellom disse to tingene i mitt eget følelsesliv. Jeg er klar over når jeg er hønemor og ikke, og har en avtale med mannen om at han skal korrigere meg om min bekymring går utover barnas naturlige utfoldelse eller selvstendighetstrening.

I denne saken har det ikke noe med mine følelser å gjøre overhodet.

Jeg mener fullt og fast at et barnehagebarn har behov for den tryggheten det er å bli fulgt og hentet av en forelder/omsorgsperson. Det er omsorg, det er normal oppfølging og det gir en følelse av å bli 100% ivaretatt.

Det er et essensielt behov for en 4-5åring.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg prøver å sette meg inn i deres tankegang å se det hele fra deres ståsted - men det er altså komplett umulig for meg.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I denne saken har det ikke noe med mine følelser å gjøre overhodet.

Jeg mener fullt og fast at et barnehagebarn har behov for den tryggheten det er å bli fulgt og hentet av en forelder/omsorgsperson.

Jeg synes du sier ganske tydelig her at du ikke greier å sette deg inn i tankegangen til dem som tenker og føler annerledes enn du, og det er da klart dette har noe med dine følelser å gjøre? Og jeg skjønner at du mener at absolutt alle barnehagebarn har behov for å bli fulgt av foreldrene sine til og fra barnehagen absolutt hver eneste dag (selv om flere i denne tråden forteller om sine barn at de ikke ser ut til å ha dette absolutte behovet) - men det er jo dine følelser som sier at det er slik, det er jo ikke noen objektiv sannhet.

Det er ikke noen skrekkelig beskyldning å si at det også er dine følelser og ikke bare barnets som spiller inn når du foretar din vurdering her, det er neppe mange foreldre som vurderer ting for barnet sitt uten at deres egne følelser spiller inn overhodet. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du insisterer på at dette ikke har med dine følelser å gjøre.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Tror jeg tar meg tid til å presisere én gang til at mine argumenter i denne saken ikke har rot i mine egne behov.

Det er ganske tydelig at du ikke ser at det er forskjell fra barn til barn og situasjon til situasjon. Ikke alle barnehagebarn har behov får å bli fulgt inn i barnehagen av en voksen omsorgsperson 100% av alle leveringer. Så bastant går det ikke si om noe som er så avhengig av situasjon, barnet selv, barnhagen og foreldrene. Det er tydelig at det er dine følelser som spiller inn på din mening her. Her ser ikke du verdien av at barnet får lov til å mestre noe innenfor svært trygge rammer.

Jeg ser ikke problemet med at en som går siste året i barnehage for lov å gå dit alene en gang iblant. Vi bor sånn til at vi må kjøre til barnehagen men det har hendt at barnet går inn alene. Dette var siste halvåret før skolestart. Det er en god trening før skolestart. Det hele skjedde selvsagt etter barnets eget ønske.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg gikk også alene til førskolen som 5-åring. Dette er 18 år siden, men føles som ca. 80 når jeg leser tråder som denne.

Er du bare 23?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Tror jeg tar meg tid til å presisere én gang til at mine argumenter i denne saken ikke har rot i mine egne behov.

At man som forelder har et helt vell av følelser og behov i ulike variasjoner under oppveksten, er noe alle vet.
Og å være bevisst på hva som skyldes egne behov og hva som faktisk er best for barnet, blir bare mer og mer aktuelt ettersom barnet blir eldre.
Å være bevisst på å ikke skape uselvstendige og utrygge unger som en konsekvens av at man selv skal ha kontroll og føle trygghet, er av den største viktighet.

Jeg personlig synes det er ganske lett å skille mellom disse to tingene i mitt eget følelsesliv. Jeg er klar over når jeg er hønemor og ikke, og har en avtale med mannen om at han skal korrigere meg om min bekymring går utover barnas naturlige utfoldelse eller selvstendighetstrening.

I denne saken har det ikke noe med mine følelser å gjøre overhodet.

Jeg mener fullt og fast at et barnehagebarn har behov for den tryggheten det er å bli fulgt og hentet av en forelder/omsorgsperson. Det er omsorg, det er normal oppfølging og det gir en følelse av å bli 100% ivaretatt.

Det er et essensielt behov for en 4-5åring.

Igjen; jeg er 110% enig med deg her.

Å sammenligne å hjelpe til med matlaging med å gå alene til og fra barnehagen henger ikke på grep.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Å sammenligne å hjelpe til med matlaging med å gå alene til og fra barnehagen henger ikke på grep.

Du skjønte tydeligvis ikke hvilke ting som ble sammenlignet i det tilfellet. Oh well.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du skjønte tydeligvis ikke hvilke ting som ble sammenlignet i det tilfellet. Oh well.

Oh well...hadde du regnet med noe annet?

[Obelix]

Så lenge barnet ønser selv å gå til bhg alene og det er forsvarlig ifht vei osv, synes jeg absolutt barnet skal få lov til det. Uavhengig av mine behov, ønsker og følelser.

Det må være en større gevinst for barnet og teste ut sin selvstendighet enn å hele tiden måtte ta hensyn til de voksenes behov.

Er man usikker på om det vil gå bra så kan man vel ehller gå noen meter bak slik at barnet ikke ser den voksne. Da får man kanskje dekket flere behov.

Når et barn er nødt til å gå alene er problemstillingen en annen synes jeg.
Og jeg bare sitere Skilpaddas innlegg lenger opp på det.

Om kontakten med bhg personalet blir mindre om barnet av og til eller hver dag går alene til bhg, ja så er det et problem for den voksne. Det finnes faktisk telefon, e-post og barnet skal vel hentes igjen vil jeg tro. Man kan til og med sende med barnet lapp hvis det er noe spesielt.
Man må ikke ha inngående samtaler med personalet hver dag vil jeg tro.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Oh well...hadde du regnet med noe annet?

Det spiller vel ikke så stor rolle hva jeg regnet med. Hvis du har lyst, kan jeg godt forklare hva jeg mente, men det høres ikke ut som om du er så veldig interessert.

[Toffskij]

Oh dear!

[Ole Brumm]

Jeg synes ut fra situasjonen forklart i HI, at dette barnet fint kan gå til barnehagen en gang i blant selv. Det er forskjell mellom barn og trafikk situasjonen i nærområdet. Gutten min kommer nok ikke til å gå i barnahagen selv, men det er fordi veien til barnehagen er ganske lang og langs en traffikert vei. Og i tillegg er det ganske vanskelig å vite om han kommer til å ønske dette selv når vi kommer så langt. Han er ikke tre år enda.

Når jeg var fem år fikk jeg lov å gå alene i barnehagen. Mamma følgte meg til den ene vei-overgangen, og jeg gikk resten av veien alene, det er vel en 500 m kanskje. Mamme ringte alltid etter ca 10 min for å høre at jeg var vel fremme. Det var bare til barnehagen jeg gikk (ikke hver dag), ble alltid hentet tror jeg (av det jeg kan huske iallefall). Husker jeg var kjempe stolt når jeg fikk lov til dette.

[Isa]

Hadde barnehagen vært litt bedre plassert, er det ikke umulig at storebror hadde fått lov til å gå til eller fra, hvis det var et sterkt ønske fra hans side.

Det er jo ikke snakk om at dette skjer hver dag akkurat...

[kie]

Du siterte og uthevet dette fra meg:

Sitat:

Etter mitt syn er overbeskyttelse av hensyn til mors eller fars følelser heller ikke så bra. Jeg tror ikke på at alle som overbeskytter barna sine gjør det kun for barnas skyld. Mange tror jeg verner om sine egne følelser. Og det synes jeg også blir feil.

Og svarer:

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Eh...nei.

Hva er det du sier nei til her, egentlig?

At overbeskyttelse kan handle om andre ting enn barnet?
At overbeskyttelse av hensyn til mors eller fars følelser ikke er så bra?

Eller går du rett i forsvar og tenker at jeg anklager akkurat deg for å sette egne følelser foran barnet ditt?

[kie]

Siden du siterer og svarer meg...

Sitat:

Jeg leser alt dere sier, og jeg skjønner selvfølgelig at dere er oppegående, kjærlige foreldre som sender barna alene til barnehagen fordi dere opplever at dette er fint for dem en gang iblant.

Du fikk med deg det at jeg aldri har latt barnet mitt gå alene til barnehagen?

Sitat:

Jeg prøver å sette meg inn i deres tankegang å se det hele fra deres ståsted - men det er altså komplett umulig for meg.

Det er selvsagt helt greit. Det er derimot litt synd at du, når du sliter med å sette deg inn i andres situasjon og grunnlag for avgjørelsene de tar, klarer å være så bastant i forhold til Den Eneste Riktige Måten TM.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

At man som forelder har et helt vell av følelser og behov i ulike variasjoner under oppveksten, er noe alle vet.
Og å være bevisst på hva som skyldes egne behov og hva som faktisk er best for barnet, blir bare mer og mer aktuelt ettersom barnet blir eldre.
Å være bevisst på å ikke skape uselvstendige og utrygge unger som en konsekvens av at man selv skal ha kontroll og føle trygghet, er av den største viktighet.

Det er vel omtrent det jeg var inne på.

Sitat:

Jeg mener fullt og fast at et barnehagebarn har behov for den tryggheten det er å bli fulgt og hentet av en forelder/omsorgsperson. Det er omsorg, det er normal oppfølging og det gir en følelse av å bli 100% ivaretatt.

Det er et essensielt behov for en 4-5åring.

Jeg håper du ikke påstår at de som velger noe annet enn deg ikke gir omsorg, ikke gir normal oppfølging, ikke gir barna en følelse av å bli ivaretatt og ikke imøtekommer barnas essensielle behov for trygghet?

Jeg kunne sikkert ha skrevet noe om hvorfor jeg en innimellom har latt min sønn gå over en liten fotballbane alene etter avtale på telefonen med de ansatte. Jeg kunne ha brukt ord som klam og kvelende omsorg. Tillært hjelpeløshet. Uselvstendighet. osv.

Men jeg gjør det ikke. Både fordi det ville ha vært respektløst, men aller mest fordi det for meg ville ha vært passe tullete å innbille meg at jeg satt på fasiten som var identisk for alle. Jeg synes at det rett og slett blir feil å være bastant på andres vegne i denne diskusjonen uansett i hvilken retning man er det.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det spiller vel ikke så stor rolle hva jeg regnet med. Hvis du har lyst, kan jeg godt forklare hva jeg mente, men det høres ikke ut som om du er så veldig interessert.

Nei, ellers takk.

Jeg har helt klare meninger om hva jeg mener om å la barn gå alene til og fra barnehage. Allverdens diskusjoner kan ikke forandre på det. Jeg bryr meg ingenting om å bli kalt sneversynt, hysterisk, osv. mht mitt syn på saken.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns nesten dere er verre dere som konsekvent sier NEI, til og med til skolebarn, enn de som ser an ungene sine og tar avgjørelser deretter.

Enig.

[Mumriel]

Min 4,5 åring ba for litt siden om å få gå alene fra porten og inn. Det fikk hun lov til, og har gjort flere ganger siden. Og det var flott synes vi begge, at hun ville og turte. De handler om å takle, og klare, og vokse. Gradvis bli mer selvstendig, i naturlig tempo. Slik vi bor er det ikke aktuelt å gå hele veien. Men når hun begynner skolen er det liksom meningen hun skal kjøre bus alene til og fra. Storesøster bruke et år på å bli trygg på busskjøringen.

Jeg synes det er en fordel at ungene får utfordringer og blir selvstendige i sitt naturlige tempo, som er individuelt.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Mumriel, her.

Jeg synes det er en fordel at ungene får utfordringer og blir selvstendige i sitt naturlige tempo, som er individuelt.

Nettopp!!!

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Nei, ellers takk.

Jeg har helt klare meninger om hva jeg mener om å la barn gå alene til og fra barnehage. Allverdens diskusjoner kan ikke forandre på det. Jeg bryr meg ingenting om å bli kalt sneversynt, hysterisk, osv. mht mitt syn på saken.

Merkelig. Jeg synes mange har argumentert veldig fornuftig og klart i denne saken, rart å ikke kunne se saken fra flere sider.