Om å la barn gå til barnehagen alene

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

At man som forelder har et helt vell av følelser og behov i ulike variasjoner under oppveksten, er noe alle vet.
Og å være bevisst på hva som skyldes egne behov og hva som faktisk er best for barnet, blir bare mer og mer aktuelt ettersom barnet blir eldre.
Å være bevisst på å ikke skape uselvstendige og utrygge unger som en konsekvens av at man selv skal ha kontroll og føle trygghet, er av den største viktighet.

Det er vel omtrent det jeg var inne på.

Sitat:

Jeg mener fullt og fast at et barnehagebarn har behov for den tryggheten det er å bli fulgt og hentet av en forelder/omsorgsperson. Det er omsorg, det er normal oppfølging og det gir en følelse av å bli 100% ivaretatt.

Det er et essensielt behov for en 4-5åring.

Jeg håper du ikke påstår at de som velger noe annet enn deg ikke gir omsorg, ikke gir normal oppfølging, ikke gir barna en følelse av å bli ivaretatt og ikke imøtekommer barnas essensielle behov for trygghet?

Jeg kunne sikkert ha skrevet noe om hvorfor jeg en innimellom har latt min sønn gå over en liten fotballbane alene etter avtale på telefonen med de ansatte. Jeg kunne ha brukt ord som klam og kvelende omsorg. Tillært hjelpeløshet. Uselvstendighet. osv.

Men jeg gjør det ikke. Både fordi det ville ha vært respektløst, men aller mest fordi det for meg ville ha vært passe tullete å innbille meg at jeg satt på fasiten som var identisk for alle. Jeg synes at det rett og slett blir feil å være bastant på andres vegne i denne diskusjonen uansett i hvilken retning man er det.