Mild avstraffelse av barn bør tillates

[Harriet Vane]

Hvis man ønsker et kuet barn eller en luring som klarer å åle seg gjennom systemet, så fungerer fysisk straff utmerket. Problemet er at kuete eller "lure" mennesker er ikke nødvendigvis glade mennesker med god psykisk helse, og vi har som foreldre ansvaret for å geleide unger gjennom barndommen og gi dem verdier, grenser og retnignslinjer UTEN å ty til fysisk avstraffelse. Og det funker fint. Det er bare litt mer strevsomt av og til, sånn når man blir eitrande forbannet og har lyst til å slenge dem i veggen. Da må man ty til andre ting, feks å gi seg selv en time-out.

Jeg har jobbet med voksne som ble fysisk avstraffet som barn, og det ble definert som fysiske overgrep, systematiserte overgrep og de fikk billighetsertstaning av statskassen for det. Det gikk bra med noen av dem, men langt fra alle. Og selv om målet var lydighet, så ble resultatet trass, opposisjon, løgn, sniking, og i de verste tilfellene store og ubotelige traumer som har gjort dem til voksne uten arbeidsevne og emd store psykiske plager. At immunforsvaret i tillegg ble brudt ned, at de har fått fibromyalgi og angst som voksne henger sammen med straffemetodene. (Se alternativ til vold og redd barna for dokumentasjon).

Mine foreldre har oppdratt mine søsken og meg i absolutt fravær av fysisk avstraffelse. Det har gått bra med oss. Vi er glade mennesker med respekt for loven, tydelig forståelse av hva som er greit og ikke og klare krav til hvordan vi aksepterer å bli behandlet. Vi fant oss ikke i hva som helst og hadde fra vi var helt små stor integritet og krevde respekt.

Det kunne være tøff kost for feks min morfar som på en dårlig dag kunne gi en ørefik først og spørre etterpå. I tillegg mente han at barn burde sees, men ikke høres. Han mente at mine foreldre oppdro frekke og opsternasige barn, fordi vi spurte og grov, tok mye plass og krevde oppmerksomhet. Men samtidig var han forbauset og stolt over hvor bra det gikk med oss. Selv hadde han hatt store forventninger til egne barn, som de i liten grad innfridde. De var bare ikke trygge nok, modige nok eller stolte nok på seg selv. For det er rart med det, man må være trygg for å virkelig ta ut sitt potensiale. Man må føle seg trygg på at man ikke får straff når man ikke presterer optimalt for å kunne prestere optimalt.

Jeg tror at ved å appellere til empatien alle barn er utstyrt med og være tydelig som verdiforvalter så kommer man kjempelangt. Ved å ta skikkelig tak når det dukker opp utfordringer, snakke mye med ungene om riktig og galt, si nei og ja, være aktiv i møte med ungene, så vil det gå fint uten så mye som et knips.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Du har møtt rolige og veloppdragne unger i enhver setting?

Nei, men i sosiale settinger der det er mange fremmede til stede (som jeg også skrev) eller der fireåringen er på en fremmed arena som jeg anser et legekontor å være, så har jeg tilgode å se en fireåring oppføre se slik:

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

4-åringen - som har herjet villmann siden du ankom legekontoret - begynner å slå av og på lysene, klatrer på skranken for å se over kanten, og åpner og lukker døra til venterommet, og sier "hei! hade!" til alle på venterommet for hver gang. Så begynner han å mase, og dra i armen din. "Kom nå mamma, jeg vil at vi skal gå nå, etterpå vil jeg ha pølse, jeg er sulten, mamma jeg må på do, mamma..." Samtidig som du prøver å føre en samtale med legesekretæren prøver du å forklare for 4-åringen at "Ja, du skal få mat snart, bare vent til jeg er ferdig her... stå i ro her nå...". Så begynner han å løpe rundt - med høy latter og vill fart.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det var jo satt på spissen, da. Men uansett - det er ikke unormalt at 4-åringer "tar av" litt i enkelte sammenhenger. Jeg har både sett det med andres barn, og opplevd lignende situasjoner selv. Hvor man til slutt blir frustrert og sint og griper barnet i armen. Aller verst er det hvis det er flere barn sammen.

Du skrev at det var et eksempel mange kunne kjenne seg igjen i, derfor regnet jeg faktisk ikke med at det var satt på spissen. Jeg trodde det var et eksempel som fint skulle illustrere hvordan de fleste av oss av og til tyr til fysisk avstraffelse etter dine begreper. Jeg trodde også at du ville diskutere den situasjonen konkret siden du kom drassende med det eksempelet.

Det er forresten nevnt ørefik og ris som eksempler på mild fysisk avstraffelse i artikkelen. Jeg er usikker på hvorvidt å holde igjen en hyper og krakilsk fireåring vil gå innunder betegnelsen fysisk avstraffelse, og jeg tror definitivt ungen ville hatt veldig forskjellig opplevelse av de to formene for avstraffelse, særlig hvis arenaen var i full offentlighet slik som i ditt eksempel.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Nei, men i sosiale settinger der det er mange fremmede til stede (som jeg også skrev) eller der fireåringen er på en fremmed arena som jeg anser et legekontor å være, så har jeg tilgode å se en fireåring oppføre se slik:

Du skrev at det var et eksempel mange kunne kjenne seg igjen i, derfor regnet jeg faktisk ikke med at det var satt på spissen. Jeg trodde det var et eksempel som fint skulle illustrere hvordan de fleste av oss av og til tyr til fysisk avstraffelse etter dine begreper. Jeg trodde også at du ville diskutere den situasjonen konkret siden du kom drassende med det eksempelet.

Det er forresten nevnt ørefik og ris som eksempler på mild fysisk avstraffelse i artikkelen. Jeg er usikker på hvorvidt å holde igjen en hyper og krakilsk fireåring vil gå innunder betegnelsen fysisk avstraffelse, og jeg tror definitivt ungen ville hatt veldig forskjellig opplevelse av de to formene for avstraffelse, særlig hvis arenaen var i full offentlighet slik som i ditt eksempel.

Av og til lurer jeg på om du har bakkekontakt.

Ja, jeg tror det er et eksempel folk kan kjenne seg igjen i. Dette til tross for (eller kanskje nettopp fordi) at det er satt på spissen. Det er sånn det kan føles når man står der. Man skal bare ordne noe, og ungen er ikke samarbeidsvillig. Mange foreldre føler det kanskje til og med verre enn utenforstående vil si at det egentlig var. Mange foreldre blir til og med flaue, når barna er ute av kontroll.

Har du virkelig aldri sett ett barn lage baluba på et offentlig kontor, i barnehagen eller andre steder? Aldri? Da må du kanskje sjekke synet ditt...

Min erfaring er at det er jo nettopp da de gjør det. (lager baluba).

Men poenget med eksemplet var at det kan finnes situasjoner hvor man som foreldre presses mellom et barn som maser / bråker / herjer / sutrer på den ene siden, og et gjøremål på den andre siden. Som foreldre har man ikke alltid verken tid eller ork til å være pedagogisk riktig. Noen ganger oppleves situasjonen som så utfordrende at man blir helt svett.

Situasjonen var oppkonstruert. Derfor er den uinteressant å diskutere. Det var (som sagt) ett eksempel. Om som du (kanskje) vet er eksempler bare ment som - eksempler.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Som foreldre har man ikke alltid verken tid eller ork til å være pedagogisk riktig. Noen ganger oppleves situasjonen som så utfordrende at man blir helt svett.

Men det er jo noe helt annet enn å forsvare vold som pedagogisk virkemiddel.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Jeg jobber i barnehage, og barneflokken er stor og variert. Vi har snille barn, stille barn, høylydte barn, slemme barn, barn som utagerer, barn som slår, barn som biter.

Hva gjør et barn slemt i dine øyne?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Av og til lurer jeg på om du har bakkekontakt.

Ja, jeg tror det er et eksempel folk kan kjenne seg igjen i. Dette til tross for (eller kanskje nettopp fordi) at det er satt på spissen. Det er sånn det kan føles når man står der. Man skal bare ordne noe, og ungen er ikke samarbeidsvillig. Mange foreldre føler det kanskje til og med verre enn utenforstående vil si at det egentlig var. Mange foreldre blir til og med flaue, når barna er ute av kontroll.

Har du virkelig aldri sett ett barn lage baluba på et offentlig kontor, i barnehagen eller andre steder? Aldri? Da må du kanskje sjekke synet ditt...

Min erfaring er at det er jo nettopp da de gjør det. (lager baluba).

Men poenget med eksemplet var at det kan finnes situasjoner hvor man som foreldre presses mellom et barn som maser / bråker / herjer / sutrer på den ene siden, og et gjøremål på den andre siden. Som foreldre har man ikke alltid verken tid eller ork til å være pedagogisk riktig. Noen ganger oppleves situasjonen som så utfordrende at man blir helt svett.

Situasjonen var oppkonstruert. Derfor er den uinteressant å diskutere. Det var (som sagt) ett eksempel. Om som du (kanskje) vet er eksempler bare ment som - eksempler.

Joda, jeg har sett barn som utagerer. Men sjelden i sosiale situasjoner der de er uvante med å være og hvor det i tillegg befinner seg mange fremmede. Som sagt så ville jeg da tenkt mitt.

Siden jeg tydeligvis har mistet bakkekontakten - kan du ikke like greit fortelle meg hva du vil frem til da? Er det det at å ta hardt i armen er like ille som å gi ris, og at vi alle derfor gjør oss skyldige i mild fysisk avstraffelse fra tid til annen? Derfor skal vi bare slutte å mase om at Carl I. og Co driter seg ut, siden de egentlig har helt rett?

I så fall så er jeg uenig med deg. Jeg tror den psykologiske effekten av å holde igjen et krakilsk barn er langt mildere enn om man eksplisitt gir det ris eller slår det i ansiktet (ørefik). Fornedrelsen og ydmykelsen ved de to siste er for det første mye større siden reaksjonene ikke responderer direkte på barnets handling, i tillegg gir man barnet signaler om at de som er større og sterkere har lov til å bruke maktmidler i form av fysisk vold. Det å bli slått uten mulighet for å beskytte seg vil oppleves langt mer ydmykende og krenkende enn å bli holdt igjen og fortalt at man skal roe seg.

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Hva gjør et barn slemt i dine øyne?

Reagerte også på det med slemme barn. Trodde hvertfall at i barnehagen så jobbet folk med å IKKE stemple ungene som slemme.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Reagerte også på det med slemme barn. Trodde hvertfall at i barnehagen så jobbet folk med å stemple ungene som slemme.

Eller snille for den saks skyld.

[Harriet Vane]

Vold hjelper da ikke mot baluba? Tvert om! De mest greie ungene er jo de som overhodet ikke blir tatt i, mens de som har oppfarende foreldre som drar i armen/holder og rister i andres påsyn (og jeg tør ikke tenke på hva de gjør når ingen ser) har ikke greie unger i det hele tatt. de ungene slår gjerne andre unger også, for hvordan i alle dager skal en forelder som selv slår forklare en unge at man ikke skal slå andre? Er man veloppdragen selv og et godt forbilde, får man greie barn.

[Harriet Vane]

Btw, om Lille tilter i all offentlighet, så snakker jeg med henne. Gjerne høyt og tydelig, om jeg er sliten og gretten selv. Som oftest så skyldes hennes tilting at blodsukkeret er blitt for lavt og det er enkelt å fikse. Går det helt i ball, så bærer jeg henne derifra. :enkel:

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men helt konkret: tror du det spiller noen rolle for barnet om du har planlagt straffen eller handler irrasjonelt der og da?

Jeg kan også svare på dette, for min egen del, og det er en stor forskjell. Kanskje ikke akkurat da, men i alle fall i ettertid, når jeg ble voksen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men er man sint, så er man sint, og om mamma har dårlig samvittighet for å ha grepet barnet i armen eller ikke er uinteressant. For "du var sint, mamma...".

Da synes jeg du undervurderer både barn og voksne.

Det spiller absolutt en rolle om du planlegger det / bruker det som en del av oppdragelsen, eller om du, fordi du mister besinnelsen der og da, tar barnet hardt i armen og irettesetter det. Mener du at det er en god og solid grunnsten i oppdragelsen av barna dine, vil det nok vokse på barnet og etterhvert bli en del av hverdagen. Mister man derimot besinnelsen, skjer det antageligvis sjelden og ikke uten et "unnskyld", hvor den voksne tydelig viser at det var hun som handlet feil, man tar altså ansvar for situasjonen. (Noe som er på sin plass, da det ikke er barnets feil at mor ikke takler situasjonen.)

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Btw, om Lille tilter i all offentlighet, så snakker jeg med henne. Gjerne høyt og tydelig, om jeg er sliten og gretten selv. Som oftest så skyldes hennes tilting at blodsukkeret er blitt for lavt og det er enkelt å fikse. Går det helt i ball, så bærer jeg henne derifra. :enkel:

Din behandling av barnet ditt fungerer ikke nødvendigvis på andre, og jeg ser egentlig ingenting galt i å ta et barn hardt i armen for å få slutt på oppførselen. Prat kan ofte ha en tendens til å bli støy i barnets opphetede sinn, der og da. Jeg skjønner også hva Bina mener, og jeg synes det er rart at man anser krakilske eller gira unger ute til å ha et større problem eller at foreldrene har et problem med oppdragelse eller sinne hjemme. I motsetning til Kasia "tenker jeg ikke mitt", men smiler litt for meg selv og tenker at andre også har dårlige dager med dårlig oppførsel av ungene midt i en samtale eller situasjon i butikken, barnehagen eller legekontoret. Lavt blodsukker er ikke enkelt å fixe på sekundet dersom man ikke alltid går med mat i lomma. Noen ganger passer det ikke å bære barnet sporenstreks ut fordi man faktisk står midt i en voksensamtale og må/vil fullføre den. Jeg vil tro at litt av poenget til Bina er om folk faktisk anser et hardt grep i armen o.l som avstraffelse eller mishandling av barn, eller om man faktisk skal diskutere slag, ørefiker og regelrett bank i både affekt og i systematisk oppførsel fra foreldre som galt. Og det siste er vel ingen her uenige i er galt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men helt konkret: tror du det spiller noen rolle for barnet om du har planlagt straffen eller handler irrasjonelt der og da? Om man tar barnet hardt i armen for å tvangs-kle-på eller for å stoppe vill herjing og løping hjemme hos oldemor, tror du barnet noen gang vurderer om dette var en planlagt straff eller plutselig straff? Og spiller det egentlig noen rolle?

Jeg gjentar meg selv. Jeg tar aldri barnet mitt hardt i armen som straff. Verken planlagt eller i affekt. Jeg er bombesikker på at min sønn ville merket forskjell på om jeg klemte hardt på armen hans som straff enn f. eks. stoppe han fra å løpe ut i trafikken.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Til slutt griper du tak i armen på ungen i det han passerer deg - han får bråstopp og hadde du ikke holdt i armen hadde han nok deiset i golvet. Du bøyer deg ned og ser han strengt inn i øynene og sier: "NÅ ER DET NOK! NÅ STÅR DU I RO HER! ER DET FORSTÅTT??!!".
I den situasjonen at man som forelder blir sint på grunn av barnets atferd, og griper barnet i armen, så er det jo fysisk avstraffelse - om enn en mild sådan. Motivet bak er å få barnet til å slutte med den uønskede handligen. Barnet skjønner at mamma er sint. Barnet ble fysisk hindret i å gjøre noe han ønsket. Og det gjorde sikkert litt vondt, det var nedverdigende fordi det var andre menneske til stede, og barnet skvatt skikkelig.

For det første, jeg ville aldri oppført meg slik du skisserer her.

For det andre, ser du virkelig ikke forskjellen i å stoppe noen ved å gripe tak idem, og å gi dem en ørefik? En ørefik stopper ingen direkte, den er bare vond. Man kan fint stoppe noen ute å gjøre dem spesielt vondt, og det er en direkte handling.

[Inagh]

Å straffe et barn med vold - det være seg fysisk og/eller psykisk - er forkastelig!

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg stusser alltid over at det i det hele tatt skal være nødvendig å lovfeste forbud mot å slå barn.

Man har da ikke lov å slå andre uansett? Hvorfor trenger man å spesifisere at det ikke er lov å slå barn?

Jeg synes dette oppsummerer hele problemstillingen godt. Det går ikke an å diskutere dette på noe annet enn på det prinsipielle plan. Man slår ikke voksne, og derfor slår man heller ikke barn. Det burde være unødvendig å presisere.

Å konstruere problemstillinger for å forsvare fysisk avstraffelse av barn blir for dumt. Det finnes også nok av hypotetiske problemstillinger hvor man kan argumentere for å banke opp naboen, men jeg tror (og håper) de færreste mener det burde være lov til å slå naboen hvis han ikke hører på deg.

[Harriet Vane]

Det er ikke lov å slå voksne og barn skal ha akkurat samme rettigheter som voksne. De skal ikke krenkes. De skal omfattes av menneskerettighetene. Kan det være så innmari vanskelig?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ikke lov å slå voksne og barn skal ha akkurat samme rettigheter som voksne. De skal ikke krenkes. De skal omfattes av menneskerettighetene. Kan det være så innmari vanskelig?

Hvorfor er det greit å utøve makt mot en annen person bare fordi vi er større og har levd lengre enn den andre personen?

Nei, å ty til slikt maktmisbruk er bare et tegn på at man kommer til kort i sin omgang med barn.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Synes dere at det skal være lov å gi en klaps/knips på lanken og ris på stumpen når barn gjentatte ganger bryter regler eller for å avlyde deg?
For å markere dine grenser?.

NEI, det skal absolutt ikke være lov til å gi klaps/knips på lanken og ris på stumpen!!! Ikke uansett!! Av den enkle grunn at fysisk avstraffelse ikke har noe som helst for seg. Skal barn lære seg at det er helt ok å slå litt dersom noen har gjort noe dumt? Nei!

Største grunnen til at det skal være forbudt og absolutt ikke skal aksepteres er at det som er klaps/knips for en person, betyr rundjuling og harde slag for en annen. Hvor er grensen eller skillet mellom klaps og juling?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ikke lov å slå voksne og barn skal ha akkurat samme rettigheter som voksne. De skal ikke krenkes. De skal omfattes av menneskerettighetene. Kan det være så innmari vanskelig?

Nei, det er ikke det.

Når det gjelder tenkte scenarier hvor en kanskje ville stoppet ungen brått så er det helt søkt. Det er mange punkter der hvor en kunne grepet inn på en annen måte. At man i effekt reagerer feil er jo en ekstra grunn til å ha strenge regler og å beskytte barns rettigheter.

Jeg kan finne et søkt scenarie der jeg forsvarer drap også jeg, det betyr ikke at det bør være lovlig.