Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

For meg er det underforstått at man må vite hvordan det er å være ulykkelig, ha hatt motgang etc for å kunne føle seg lykkelig.

Det syns jeg rett og slett er et idiotisk utsagn. Jeg trenger da ikke ha vært død for å sette pris på å leve. Trenger ikke ha blitt mobbet for å være i mot mobbing. Og så videre i det uendelige.

Det du nærmest forutsetter er at lykke er noe som kan defineres og ikke minst måles. Først når du har oppnådd x antall ting, og opplevd tilstrekkelig motgang - da først kvalifiserer du til betegnelsen lykkelig. Lykke er selvsagt subjektivt. Jeg syns ikke det er nødvendig at enhver god følelse skal ha en bitter undertone for at den skal føles riktig god. Tvert i mot, egentlig.

Lykke skal ikke måles eller sammenlignes. To mennesker som lever identiske liv kan oppleve ulik grad av lykke. Den ene kan føle seg lykkelig, og den andre ulykkelig. Jeg tror nok at terskelen for å føle seg lykkelig kan påvirkes av hvor mye motgang man har møtt, men dette blir for individuelt til å lage noen "oppskrift" på.