Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det går da fint an å glede seg og føle lykke på barnas vegne uten at de er gallionsfigurer? Og motsatt være ulykkelig på barnas og egne vegne om de dreper og undertrykker? Jeg er da lykkelig på både mitt barns, min manns, min søster, mine foreldres - ja alle som står meg nær - til tider. Det handler ikke om å vise frem hvor vellykkede mine nærmeste er. Faktisk handler det ikke om andre utenforstående i det hele tatt, men om mine ektefølte følelser.

Men det er ikke MÅLET at jeg skal bli lykkelig på barnas vegne. Målet er at DE skal være lykkelige.

Jeg blir kanskje lykkeligere hvis de vokser opp og lever gode A4-liv med stasjonsvogn og 1,8 barn. Men kanskje blir de selv lykkeligere med noe helt annet.