Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og.... det er dette jeg kaller å leve gjennom barna. Og derigjennom legger man press på dem. "Gjør det bra på skolen, da blir mamma glad!". Jeg SKJØNNER at du ikke mener det sånn, men jeg har vært borti ganske mange spesielt mødre som har den tankegangen at deres lykke er avhengig av hva barna presterer. Når barna da ikke presterer, så øses skyldfølelsen glatt over på barnet.

Nei, det er jeg ikke enig i. De fleste av oss elsker barna våre over alt på jord, og selv om tårene mine kan piple frem når hun faller og slår seg, betyr ikke det at jeg lever gjennom henne. Jeg hadde aldri maktet å være glad og formøyd hvis barnet mitt slet med selvmordstanker. Det betyr ikke at jeg lever gjennom henne, det betyr at hun er en så viktig del av livet mitt, at hennes lykke berører min.

Jeg legger noe helt annet i "å leve gjennom barna". Jeg ser for meg foreldre som gjennomfører mål og lyster gjennom barna. "Mamma ble gravid så hun ble aldri danseren hun drømte om, men du, jenta mi, det er ikke for sent for deg."