|||
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Jeg er tildels enig med deg. Men jeg vil si at det er en ekstrabyrde for barna at de ikke bare bærer sin egen lykke, men også foreldrene sin. Hvordan følelse det å drikke seg fra sans og samling og svikte sine egene barn og sine egne foreldre? Vil det bli lettere å slutte å drikke om moren din ender opp med psykiske problemer på grunn av din oppførsel? Jeg kjenner en del som har hatt alkoholproblemer og jeg vil si det er en stor tilleggsbelastning at man i tillegg til å skade seg selv skader andre man er glad i. Og paradoksalt nok kan dette gjøre det vanskeligere å slutte.
Jeg vil heller påstå at det er en større byrde for barnet at mor og far er likegyldige eller upåvirkelige. Jeg føler det ikke som en ekstra byrde hvis mamma er lei seg fordi jeg feks sliter. Jeg føler det mer som kjærlighet og omsorg, og ville overhode ikke følt mer ansvar utover det. Selvsagt, hadde hun tatt selvmord som følge av det, hadde jeg blitt lei meg og helt sikkert følt skyld, men da setter man det veldig på spissen.
__________________
2003 2007 2009 2011
|