|
|||||||
| Generell diskusjon Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier. |
![]() |
|
|
Trådverktøy | Visningsmåter |
|
|
#181 |
|
Ustabil
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Og IGJEN Nooria - POENGET ER IKKE OM JEG ER LYKKELIG PÅ BARNAS VEGNE! |
|
|
|
|
|
#182 |
|
Borte
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?Jeg ønsker meg et avkom jeg kan være stolt av. Hvis jeg ikke er stolt av ungen min når hun er voksen, så er det fordi hun virkelig ikke er et godt menneske. Jeg ønsker at hun skal være et godt menneske, både fordi jeg gjerne vil se at jeg har gjort ting riktig, og fordi jeg tror gode mennesker har det godt. Men slett ikke for å vise henne frem til andre for å skryte av min egen dyktighet. Det ville jo vært latterlig.
__________________
Vesla (02) og Lillesøster (09) Er du alt for redd for døden, blir du redd for livet og Freedom's just another word for nothing left to lose |
|
|
|
|
|
#183 |
|
Stadig underveis
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 6.214
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Og jeg snakker fremdeles ikke om hvorvidt du er lykkelig på barnas vegne for egen del men for deres del |
|
|
|
|
|
#184 |
|
Borte
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Det går da fint an å glede seg og føle lykke på barnas vegne uten at de er gallionsfigurer? Og motsatt være ulykkelig på barnas og egne vegne om de dreper og undertrykker? Jeg er da lykkelig på både mitt barns, min manns, min søster, mine foreldres - ja alle som står meg nær - til tider. Det handler ikke om å vise frem hvor vellykkede mine nærmeste er. Faktisk handler det ikke om andre utenforstående i det hele tatt, men om mine ektefølte følelser.
__________________
Vesla (02) og Lillesøster (09) Er du alt for redd for døden, blir du redd for livet og Freedom's just another word for nothing left to lose |
|
|
|
|
|
#185 |
|
Stadig underveis
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 6.214
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Nemlig! |
|
|
|
|
|
#186 |
|
Ustabil
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Men det er ikke MÅLET at jeg skal bli lykkelig på barnas vegne. Målet er at DE skal være lykkelige. |
|
|
|
|
|
#187 |
|
Borte
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
OK, da skjønner jeg deg litt bedre. Jeg tror vel i min naivitet at jeg at jeg er lykkelig hvis barna er lykkelige, og har ingen konkrete ønsker for hva slags liv de skal ha. (Eller barnet i entall foreløpig for min del) Lykkelig er forresten ikke det ultimate for meg siden jeg syns det er en tilstand det er forferdelig vanskelig å være i hele tiden. Jeg vil heller si at jeg er tilfreds om barnet mitt er tilfreds, og håper hun opplever blaff av lykkelig gjennom et godt liv.
__________________
Vesla (02) og Lillesøster (09) Er du alt for redd for døden, blir du redd for livet og Freedom's just another word for nothing left to lose |
|
|
|
|
|
#188 |
|
Ustabil
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Og.... det er dette jeg kaller å leve gjennom barna. Og derigjennom legger man press på dem. "Gjør det bra på skolen, da blir mamma glad!". Jeg SKJØNNER at du ikke mener det sånn, men jeg har vært borti ganske mange spesielt mødre som har den tankegangen at deres lykke er avhengig av hva barna presterer. Når barna da ikke presterer, så øses skyldfølelsen glatt over på barnet. |
|
|
|
|
|
#189 |
|
Borte
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Hm. Men da går du ut i fra at det ikke er noe annet i livet mitt enn barna (barnet)? Jeg kan jo være tilfreds på et område, men mindre tilfreds på et annet. Og så er det summen av tilfredshet på alle de små og store områdene i livet mitt som avgjør hvor godt jeg har det. I denne tråden har vi jo snakket nettopp om hvilke egenskaper vi er redd for at barna våre kan få. Det utelukker ikke at jeg har følelser på mange andre områder og at jeg har mange, mange andre ting å leve for enn det å være mor. I mitt liv er det alltid jeg som er hovedpersonen selv om jeg forholder meg til andre mennesker og lar meg definere av rollene jeg har i forhold til dem. Hvis jeg ikke hadde hatt noen tilknytning eller avhengighet til andres følelser og ikke hatt innlevelse i forhold til hvordan de rundt meg hadde det, så ville jeg mene at jeg levde et fattig liv. Jeg lever gjennom alle rundt meg ved det at jeg ønsker å ta del i deres liv, men mest av alt lever jeg selvsagt gjennom meg selv.
__________________
Vesla (02) og Lillesøster (09) Er du alt for redd for døden, blir du redd for livet og Freedom's just another word for nothing left to lose |
|
|
|
|
|
#190 |
|
Yes, we can!!
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?Jeg vil bare si at jeg er så veldig enig med Skilpadda og Kasia her: At barna skal bli "gangs menneske" som er gode mot andre, tar hensyn, gjør riktige moralske valg, handler ikke om at de skal være gallionsfigurer for meg, men at det er det som er best for samfunnet, for alle, for helheten. Det riktige, rett og slett.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel |
|
|
|
|
|
#191 |
|
Ringskrømt
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Nei, det er jeg ikke enig i. De fleste av oss elsker barna våre over alt på jord, og selv om tårene mine kan piple frem når hun faller og slår seg, betyr ikke det at jeg lever gjennom henne. Jeg hadde aldri maktet å være glad og formøyd hvis barnet mitt slet med selvmordstanker. Det betyr ikke at jeg lever gjennom henne, det betyr at hun er en så viktig del av livet mitt, at hennes lykke berører min.
__________________
2003 2007 2009 2011 |
|
|
|
|
|
#192 |
|
Leser
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Jeg er enig med Bina, hun har et poeng. Jeg tror det er vanskelig å se det i det eksemplet du tok (Saddam Hussein), men jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke vært lykkelig på vegne av mine barn (døtre) om de hadde levd i et polygamt ekteskap. Jeg er rett og slett ikke noe fan av flerkoneri, men jeg vet jo at det er mange av disse ekteskapene som inngåes helt frivillig og av oppegående mennesker, så man kan sikkert være like lykkelig i et polygamt ekteskap som i et monogamt. Men jeg hadde ikke vært lykkelig for det, men det hadde vært greit (det er jo tross alt ungene som skal gifte seg og ikke jeg). Dette synes jeg er et greiere eksempel å forholde meg til.
Jeg er tildels enig med deg. Men jeg vil si at det er en ekstrabyrde for barna at de ikke bare bærer sin egen lykke, men også foreldrene sin. Hvordan følelse det å drikke seg fra sans og samling og svikte sine egene barn og sine egne foreldre? Vil det bli lettere å slutte å drikke om moren din ender opp med psykiske problemer på grunn av din oppførsel? Jeg kjenner en del som har hatt alkoholproblemer og jeg vil si det er en stor tilleggsbelastning at man i tillegg til å skade seg selv skader andre man er glad i. Og paradoksalt nok kan dette gjøre det vanskeligere å slutte.
__________________
"The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell |
|
|
|
|
|
#193 |
|
Epikur
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?Bina: Jeg skjønner ikke at det kan være noe problem å ha klare og tydelige forventninger til barna. Jeg har klare forventninger til Lille; hun skal gjøre sitt beste, og bli så flink som hun kan bli. Nå sitt potensiale, om du skjønner.
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.” ― Dorothy L. Sayers |
|
|
|
|
|
#194 |
|
flisespikker
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Men da snakker du om noe helt annet. Eller jeg synes i alle fall det er et eksempel på noe helt annet. Poenget mitt er i alle fall at jeg ikke ønsker at sønnen min skal bli en person som synes det er greit å skade eller såre andre, en person som ikke føler ansvar for verden rundt seg. Om han lever på en måte som jeg ikke liker, f.eks. i forhold til samliv eller yrkesvalg eller politisk ståsted eller økonomi, er ganske irrelevant. (Jeg mener ikke at jeg ikke bryr meg; jeg vil sikkert ha meninger om dette også, men det er irrelevant for meg i denne diskusjonen.) Jeg er ikke redd for at han f.eks. skal finne på å leve sammen med tre koner - eller menn, for den del - så lenge han behandler dem bra alle sammen (og de behandler ham bra, selvsagt). Jeg synes derimot det er fælt og skummelt å tenke meg muligheten for at han skal bli en som plager og slår kjæresten sin.
__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it. |
|
|
|
|
|
#195 |
|
Stadig underveis
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 6.214
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Signerer den! |
|
|
|
|
|
#196 |
|
Ringskrømt
|
|||
Jeg vil heller påstå at det er en større byrde for barnet at mor og far er likegyldige eller upåvirkelige. Jeg føler det ikke som en ekstra byrde hvis mamma er lei seg fordi jeg feks sliter. Jeg føler det mer som kjærlighet og omsorg, og ville overhode ikke følt mer ansvar utover det. Selvsagt, hadde hun tatt selvmord som følge av det, hadde jeg blitt lei meg og helt sikkert følt skyld, men da setter man det veldig på spissen.
__________________
2003 2007 2009 2011 |
|
|
|
|
|
#197 |
|
navnet sjemmer ingen
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 13.327
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Sv: |||
Slik tenker jeg også. Jeg vet at mamma blir lei seg når jeg er trøtt og sliten. Ikke lei seg som i at jeg må gjøre noe med det FOR henne, men lei seg fordi jeg er barnet hennes og hun vil meg alt godt. Og jeg kjenner det jo gjennom at hun inviterer oss til middag, henter unger eller hjelper til med noe som hun vet at kan gjøre perioden mindre slitsom. Jeg ser på det som omsorg og ikke en forventning om at jeg ikke må være trøtt og sliten. |
|
|
|
|
|
#198 |
|
Bør lage seg en tittel selv
|
Sv: |||
Jeg merker jeg blir litt forvirret i forhold til hvem man er redd på vegne av. Seg selv eller barnet liksom. |
|
|
|
|
|
#199 |
|
Bør lage seg en tittel selv
|
Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?Også får jeg vel si for min egen del at jeg er mest redd for at min sønn ikke skal få et selvstendig liv hvor han kan klare seg selv, at jeg er redd for at han alltid vil være avhengige av andre, og at jeg er redd for at han skal være ulykkelig fordi han forstår han er annerledes enn andre og at det ikke er noe å gjøre med det - uansett hvor hardt han og vi prøver. |
|
|
|
|
|
#200 |
|
flisespikker
|
Sv: |||
Jeg tror jeg ser hva du spør om, men jeg er ikke helt enig i spørsmålsstillingen, tror jeg. Det er viktig for meg at sønnen min er lykkelig; vil du derfor si at det er på grunn av mitt ønske at han skal være lykkelig, eller fordi det har verdi i seg selv at han er lykkelig? Spørsmålet som startet tråden var jo nettopp hva vi er redd for at ungene skal bli, men det betyr jo ikke at det er denne redselen som er motivasjonen; at vi mener at grunnen til at de ikke skal bli slik er at vi foreldre ikke skal bli skuffet eller lei oss.
Verden?
Hva man gjør? Det vet jeg ikke. Jeg antar man elsker barna sine selv om de skulle være umoralske mordere eller sadistiske koneplagere - hva man skal "gjøre" i et slikt tilfelle, har jeg ikke peiling på. Er det relevant for ønsket om at de ikke skal bli det?
__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it. |
|
|
|
![]() |
|
|