Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er enig med Bina, hun har et poeng. Jeg tror det er vanskelig å se det i det eksemplet du tok (Saddam Hussein), men jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke vært lykkelig på vegne av mine barn (døtre) om de hadde levd i et polygamt ekteskap. Jeg er rett og slett ikke noe fan av flerkoneri, men jeg vet jo at det er mange av disse ekteskapene som inngåes helt frivillig og av oppegående mennesker, så man kan sikkert være like lykkelig i et polygamt ekteskap som i et monogamt. Men jeg hadde ikke vært lykkelig for det, men det hadde vært greit (det er jo tross alt ungene som skal gifte seg og ikke jeg). Dette synes jeg er et greiere eksempel å forholde meg til.

Men da snakker du om noe helt annet. Eller jeg synes i alle fall det er et eksempel på noe helt annet. Poenget mitt er i alle fall at jeg ikke ønsker at sønnen min skal bli en person som synes det er greit å skade eller såre andre, en person som ikke føler ansvar for verden rundt seg. Om han lever på en måte som jeg ikke liker, f.eks. i forhold til samliv eller yrkesvalg eller politisk ståsted eller økonomi, er ganske irrelevant. (Jeg mener ikke at jeg ikke bryr meg; jeg vil sikkert ha meninger om dette også, men det er irrelevant for meg i denne diskusjonen.) Jeg er ikke redd for at han f.eks. skal finne på å leve sammen med tre koner - eller menn, for den del - så lenge han behandler dem bra alle sammen (og de behandler ham bra, selvsagt). Jeg synes derimot det er fælt og skummelt å tenke meg muligheten for at han skal bli en som plager og slår kjæresten sin.

Og jeg føler at det blir litt sammenblandig av hvem som er lykkelig og hvorfor her. Naturligvis ønsker jeg at sønnen min skal være lykkelig, og naturligvis gjør det meg glad hvis han er lykkelig, men jeg vil jo ikke at han skal være lykkelig for å gjøre meg lykkelig, men for at han skal være det. Og grunnen til at jeg vil at han skal bli en bra person, er jo heller ikke for at dette skal gjøre meg lykkelig (eller stolt), det er fordi jeg mener det er riktig å være en bra person. At jeg så blir glad over dette og stolt av ham, er jo bare en bieffekt og ikke hovedpoenget.