Ulltveit-Moe og fleksibel permisjonstid

[Miss Norway]

Jeg har sittet og fintenkt litt på dette med hvilke jobber som er for viktige til at man kan ta ut foreldrepermisjon uten konsekvenser. Og ja, jeg er enig - det er fint lite.

Likevel ser jeg at artister, kunstnere og oppfinnere som må "smi mens jernet er varmt" kan ha store problemer med å avbryte karrieren for å en lang permisjon - man kan være glemt når den er over eller man taper et tidsrace på oppløpssiden.

Man kan også ha så mye opparbeidet spesialkompetanse gjennom et langt yrkesliv at det blir helt umulig å skaffe erstatning eller vikar; man har malt seg inn i et hjørne uten mulighet til å komme løs. Jeg ser at det feks kan være vanskelig for en kontrollfreak av en bedriftseier å skulle forsvinne til venstre i månedsvis uten konsekvenser. Men på den annen side; det finnes tidskonto for den slags problemstillinger.

Er det bare meg som himler bittelitt og tenker at nei, man får ikke i pose og sekk når man får barn med en (sannsynligvis) erkekonservativ mann på 60+? Hva hadde hun trodd liksom?

[mosol]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Er det bare meg som himler bittelitt og tenker at nei, man får ikke i pose og sekk når man får barn med en (sannsynligvis) erkekonservativ mann på 60+? Hva hadde hun trodd liksom?

hehe, Miss Norway. Husker også en Mr. Ulltveit Moe i sommerens agurkserie i DN som var hjemme med datteren sin fordi hun var syk, men vi måtte for all del ikke tro at det var vanlig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av mosol, her.

hehe, Miss Norway. Husker også en Mr. Ulltveit Moe i sommerens agurkserie i DN som var hjemme med datteren sin fordi hun var syk, men vi måtte for all del ikke tro at det var vanlig.

Aha! Var det han ja!

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg er for en tre-deling av permisjonen. 1 del til mor, en likestor del til far og så en del på deling. Og det uten å ta av den delen mor har i dag; altså utvide den totalt.

INFO: Mors del av permisjonen er 6 uker (+ 3 før fødsel). Fars del er 6(?) uker. Resten kan man dele som man vil.

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

For så vidt så er det vel allerede ”mulig” å gå ut i jobb når barnet er ni måneder, ved at man velger å ta ut 100 % lønn, fremfor å ta ut 80 %. Det vet jeg om flere som velger, spesielt i de tilfeller der både mor og far har en karriere som må pleies, og hvor det ikke blir sett på som så veldig akseptabelt at man velger 80 %-løsningen (hvis man har et ønske om å klatre videre på stigen).

Hverken jeg eller mannen har noen karriere å pleie, men vi tok likevel ikke ut ett helt år permisjon. Og det var da fullt mulig å gå ut i jobb etter 42 uker, barnehageplass fikk vi også. Vi måtte riktignok betale for "mer plass enn vi brukte", den første mnd benyttet vi ikke i det hele tatt, og de neste månedene brukte vi bare fire dager i uka.

Jeg har tenkt på en annen del av denne diskusjonen i dag - nemlig hva er i utgangspunktet en karriere?

Ulltveit-Moe er to år eldre enn meg og er allerede professor ved Universitetet i Oslo. Det er knallbra når det gjelder en forskerkarriere, det skal ingen ta fra henne. Med god hjelp fra familien sin (men vi kan anta ikke fra mannen sin akkurat?) har hun også klart å få barn - og dama er helt sikkert en god mor - på godt og vondt som alle oss andre her inne.

Men - hva er nå egentlig en karriere? Hun sier at de som jobber fra 8 til 15.30 har ikke sjanse til å gjøre karriere. Det får hun sette på sitt eget løp - og for å være ærlig tror jeg hun har helt rett. Du blir ikke professor i den alderen med å ta lange permisjoner hjemme med barn.

Jeg har en karriere jeg er stolt av. Jeg har jobbet fulltid siden jeg var 24 år, og i løpet av de årene har jeg både hatt gode jobber, fått lære mye, har tatt mer utdanning og har det siste året gått over i en litt annen bransje og jobber nå som prosjektleder. I tillegg har jeg tre barn, og alle ungene har hatt meg eller faren sin mye hjemme - alle har hatt oss hjemme på fulltid i mer enn et år. Jeg synes faktisk dette er et godt eksempel på at det er mulig å kombinere karriere med barn.

Det er ikke alle som skal inn i jobber hvor det er knallhard konkurranse. Men - det finnes likevel ganske mange ok jobber som det ikke er så vanskelig å få til bra. Jeg er stolt over at jeg har jobbet vanlige fulltidsstillinger opp gjennom årene og likevel har levert gode resultater som mine ledere har vært svært godt fornøyd med. Jeg har jobbet overtid i perioder, men har sørget for å avspasere timene mine gjennom lengre ferier.

Jeg er med på å forme min karriere - og i årene framover er jeg forberedt på å levere gode resultater for bedriften min. Og det skal jeg sannelig klare innenfor de 37,5 timene jeg blir betalt for hver uke. Resten av tida mi skal jeg bruke sammen med familien (ungene) og venner - være i balanse rett og slett. På den måten har jeg mye overskudd til å bruke på jobb.

Er ikke det en karriere da jenter? Jeg tror ganske sikkert at jeg er like fornøyd med livet mitt og karrieren min som Ulltveit-Moe, men til gjengjeld har jeg kunne jobbet 100% for den. Det kaller jeg en god deal!

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

INFO: Mors del av permisjonen er 6 uker (+ 3 før fødsel). Fars del er 6(?) uker. Resten kan man dele som man vil.

Jeg vet, jeg var litt kort i det innlegget mitt.
Poenget er at JEG er for utvidelse av permisjonen, men det er en helt annen diskusjon som vi kan ta (og har tatt før) et annet sted.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns dette er å vri problemstillingen og begynne i feil ende. Jeg personlig reagerer ikke på at hun ikke ønsker å være hjemme med barnet lenger, men at ingen av foreldrene ønsker å være hjemme hele permisjonstiden. Jeg syns tid er noe man bør ta med i beregningen når man får barn, tross alt.
Jeg syns også man heller bør jobbe for at det blir mer press på fedre til å ta ut større del av permisjonen enn at ingen skal gjøre det.

Hva syns dere?

Jeg er helt enig med deg. Ingen vil være hjemme i hele permisjonstiden, fordi det går ut over karrieren? Man kan ikke stoppe opp så lenge en gang. Burde man da i det hele tatt få barn når man ikke har tid til dem og ikke har lyst til å være sammen med dem?

Er det virkelig et mål å jobbe 15-18 timer i døgnet? Får man noe ut av det, bortsett fra dårlig helse? Får arbeidsgiver egentlig noe igjen for pengene sine når folk ikke er hjemme lenge nok til å få en normal natts søvn en gang, samt ikke minst få andre impulser i livet sitt enn jobben? Hvis begge foreldrene jobber sånn, kjenner de hverandre? Kjenner de ungen(e)? Trenger de ektefelle og barn i det hele tatt? Er de egentlig bare staffasje i dyre billedrammer på skrivebordet?

[slaraffen]

Tenkte litt på denne saken i går kveld, og begynte å regne på tidene hun mente en mamma burde kunne jobbe uten å få pepper, 15-18 timer. Om du begynner kl. 0700 om morgenen, vil du da være hjemme 2200-0100 om kvelden/natten. Da synes jeg faktisk ikke at det er greit å få unger, jeg. I en kort periode kan det vel gå, men om karrieren skal være så viktig da ser jeg ikke helt vitsen med å få barn. Og det er heller ikke greit at en mann skal jobbe så mye over lengre tid. Hva skal han da med kone og barn? Ha seg litt mellom jobbøktene? Ingen kan greie å innbille meg at han greier å skvise inn nok kvalitetstid med kone/barn mens han sover!