Om å la barn gå til barnehagen alene

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Tror jeg tar meg tid til å presisere én gang til at mine argumenter i denne saken ikke har rot i mine egne behov.

At man som forelder har et helt vell av følelser og behov i ulike variasjoner under oppveksten, er noe alle vet.
Og å være bevisst på hva som skyldes egne behov og hva som faktisk er best for barnet, blir bare mer og mer aktuelt ettersom barnet blir eldre.
Å være bevisst på å ikke skape uselvstendige og utrygge unger som en konsekvens av at man selv skal ha kontroll og føle trygghet, er av den største viktighet.

Jeg personlig synes det er ganske lett å skille mellom disse to tingene i mitt eget følelsesliv. Jeg er klar over når jeg er hønemor og ikke, og har en avtale med mannen om at han skal korrigere meg om min bekymring går utover barnas naturlige utfoldelse eller selvstendighetstrening.

I denne saken har det ikke noe med mine følelser å gjøre overhodet.

Jeg mener fullt og fast at et barnehagebarn har behov for den tryggheten det er å bli fulgt og hentet av en forelder/omsorgsperson. Det er omsorg, det er normal oppfølging og det gir en følelse av å bli 100% ivaretatt.

Det er et essensielt behov for en 4-5åring.

Igjen; jeg er 110% enig med deg her.

Å sammenligne å hjelpe til med matlaging med å gå alene til og fra barnehagen henger ikke på grep.