Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

OK, da skjønner jeg deg litt bedre. Jeg tror vel i min naivitet at jeg at jeg er lykkelig hvis barna er lykkelige, og har ingen konkrete ønsker for hva slags liv de skal ha. (Eller barnet i entall foreløpig for min del) Lykkelig er forresten ikke det ultimate for meg siden jeg syns det er en tilstand det er forferdelig vanskelig å være i hele tiden. Jeg vil heller si at jeg er tilfreds om barnet mitt er tilfreds, og håper hun opplever blaff av lykkelig gjennom et godt liv.

Og.... det er dette jeg kaller å leve gjennom barna. Og derigjennom legger man press på dem. "Gjør det bra på skolen, da blir mamma glad!". Jeg SKJØNNER at du ikke mener det sånn, men jeg har vært borti ganske mange spesielt mødre som har den tankegangen at deres lykke er avhengig av hva barna presterer. Når barna da ikke presterer, så øses skyldfølelsen glatt over på barnet.