Sv: Siv Jensen
Det er mange som har gode forslag her, og mye av dette er sikkert gode tiltak som kan fungere. Samtidig tror jeg det likevel er vanskeligere enn som så i en by som Oslo. Som jeg har nevnt tidligere sliter mange idrettslag her i byen big time pga. laber foreldreinnsats. Dette gjelder i bydeler med stor innvandrerandel. Det mangler ikke på informasjon fra idrettslaget, invitasjoner eller oppfordringer til å møte opp til kamper, trening eller dugnad. Alt dette er jo kjempeanledninger til å bli kjent med andre mennesker i lokalmiljøpet, men det virker ikke å være interessant. Jeg skulle gjerne visst hvorfor.
Og på helsestasjonen der jeg går med lillesøster møter jeg mange innvandrermødre. Jeg forsøker ofte å få i gang en samtale, og hyggelig er det. Men når det kommer til barselgruppene, så er det svært få innvandrermammaer som deltar. Man skulle tro at nettopp disse treffene ville være av interesse dersom man ønsker kontakt andre norske kvinner, men det er det tydeligvis ikke. Så ja, selvfølgelig er det viktig at lokalmiljøet er imøtekommende, men det må jo finnes interesse fra innvandrerne selv også. Kanskje er det nettopp det med Oslo - at de har sitt eget nettverk fra hjemlandet, slik at interessen for å bli kjent med andre ikke er så stor?
|